Skuffet over sambo....

[Icerus]

Synes at det nå har gått litt over streken...

 

Begynte vel egentlig med at jeg følte at han ikke var noe som helst forståelsesfull under svangerskapet. Jeg var dårlig i 6 mnd, og slet virkelig. Men det jeg fikk i retur var rett og slett nesten kommentarer om at jeg var lat. (ikke bokstavlig, men orker ikke greie ut om hele situasjonen..)

 

Når fødselen var i gang så virket det ikke som om det var forståelse for hva som skjedde engang. Han tok seg en tur på shopping og ville helst ha meg med. Og når han kom hjem ba han om bære hjelp...

 

Når vi kom på sykehuset, ble det veldig langtekkelig. Han gjorde som han ble bedt om. Selv om det ikke var mye. Fikk støtte til å gå på do, pga epidural og fikk ham til å fylle på varmeflasken. Men utenom det satt/lå han i stolen å prøvde å sove.

 

Den første dagen på sykehuset var han helt utrolig.. Han tok alle bleiene og hjalp meg med alt, men nå etter at vi er komt hjem så er han falt tilbake i gamle vaner.

 

Det er ikke snakk om å ta bleiene en hel natt feks. for vi skal jo dele på det. Men hallo.... jeg ammer jo hele tiden og er kjempe sliten, har også gitt beskjed om det. Men allikevel er det en kamp om han skal ta mer enn "sin del".

 

Når det gjelder husarbeid så blir det ikke gjort noe uten at jeg ber om det. Og da til den tiden som passer ham. Dvs. det er ikke sikkert at det blir gjort i det hele tatt. Jeg tar gulvene og alt selv med bekkenløsning og ryggplager, og tar så mye jeg klarer. Dvs mye mer enn han ever har gjort. Og han klager når jeg ber ham om noe.

 

Jeg gjorde det klart for ham at jeg ikke ville måtte mase på ham for å få gjort det som trengs i huset etter fødselen. DEt er liksom meningen at jeg skal hvile og komme meg igjen.... Ikke slite meg ut til han skal tilbake i jobb...

 

Er jeg bare storforlangende, eller har jeg hold i det jeg kommer med???

Er like før jeg vurderer å dra ham med i par terapi, for jeg orker ikke dette mer....

[Vipsenmamma]

Hm - jeg syntes dette hørtes helt normalt ut jeg. Hvis du må ha hjelp til noe spesielt så be om det. Utenom det kan du ikke regne med at menn ser hva som trengs å gjøres.

[digger]

Skjønner deg veldig godt jeg, det triste er at menn dessverre må ha inn alt med te-skje! Jeg vil anbefale deg å melde dere på et sånn par-kurs mange kommuner arrangerer etter fødselen. Hvis de ikke har det tilbudet i din kommune, kan dere sikkert få være med hos nærmeste. Dette er et gratis kurs arrangert av helsestasjonen. Anbefales!

[OsloMor]

What? Vipsen og lille vips, du er ikke mye godt vant om du synes dette høres normalt ut. Og kan man ikke regne med at en voksen mann ser hva som bør gjøres? Fordi han er mann da eller, og alle menn er udugelige i kraften av å være "mann"?

Dette er ikke normalt og HI du bør gi din samboer klar beskjed om hvordan du har det og hva du forventer at han gjør (selv om han egentlig burde forstå slikt av seg selv).

 

[1mor3barn&1000ideer]

Akkurat slik var min EX også!

 

Det er absolutt ikke slik det skal være nei!

[Gjest]

Jeg syns enkelte som svarer her er ganske fordømmende... "sånn er menn", "de må ha alt inn med teskje".... Da har ikke dere vært mye heldige med valg av menn hva gjelder hjelp med hus og barnestell.

 

Vi lever i 2009, det bør samboeren din skjønne!!

Ta en skikkelig prat med han, stille og rolig, så kanskje han forstår.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Etter 8 mnds(altså etter jenta kom) mas og gnål om at husarbeid måtte gjøres, så jeg meg lei på det. Jeg skrev opp en liste med hvilket husarbeid som skulle gjøres mandag, tirsdag osv.. Og det har fungert som bare pokker! Nå tar han sin del uten at jeg trenger å mase på han.

Kansje det kunne vært løsningen hos dere også?

 

[Gjest]

jeg fikk ikke løfte en finger hva husabeid gjelder de første 6 ukene, for da var jeg barselkvinne.. Det hadde de jo sagt på sykehuset, og sånn ble det.. Ble nesten irritert over ikke å få gjøre noe til slutt, men med nr 2 trengte jeg virkelig tiden til å hente meg inn..

At menn ikke ser støv er virkelig noe tøv..

[3småtroll♥]

Dette er deres 1. barn?

Jeg kjenner meg litt igjen både fra egen erfaring og fra mange andre par... Enig i at vi ikke bare kan si at "slik er menn", men jeg foreslår at dere setter dere ned og prater ordentlig!

Gjerne med litt god mat eller noe slik at det i utgangspunktet er en positiv atmosfære..

Vi har tre barn og jeg må virkelig si at med minstemann har mannen min virkelig forandret seg til det positive! Jeg tro mye av grunnen til det er at nå visste vi begge hva vi gikk til på godt og vondt;)

Jeg tro mange har disse kranglene fordi DU har hatt en viss forventning og tanke om hvordan det vil bli/være med en liten i hus. Det har sikkert mannen din også uten at disse forventingene/tanken er de samme som deg...

Overgangen fra å være "egoistisk" voksen som kan gjøre mer eller mindre som mann vil til å være foreldre som skal sammarbeide om både barn og hus ER veldig stor!! Derfor er det nok veldig lurt å prøve å snakke om hvordan du/han tenker om situasjonen og om hvordan dere best mulig kan løse det praktisk i hverdagen.

Kanskje du kan fortelle han hva du håper han kan hjelpe til med på en fin måte?

Det er superviktig å la han få prøve seg litt alene med babyen også- uten at du "våker over de". Er jo mamma selv og det er fort gjort at vi mammaer tar over med en gang mannfolka gjør ting på en annen måte enn det vi hadde gjort...

Det er ofte med på å gjøre disse mennene usikre på sin papparolle og de føler ofte at de aldri gjør det bra nok uansett!

Jeg var fæl til å mase om hjelp til nattevåk og bleieskift, trilling av vognen når lille skulle sove osv, MEN når det kom til kos og slikt ville jeg ha baby for meg selv;)

Har nå fått nok selvinnsikt til å innrømme det... Ler av det nå og innrømmer det også for mannen min:) Det er noe han setter pris på tror jeg!

Med siste nå har jeg vært flinkere til å la han slippe til og heller bitt meg i leppa enn å kommenter klesvalget mannen min tok da han kledde på minsten;)

Det å skrive en liste med arbeidsoppgaver er nok heller ikke dumt! Mannen min sa ja til det en gang jeg skrek det ut i sinne... Men da jeg skrev opp alt som skulle gjøres i løpet av en uke holdt det faktisk!

Da så han jo hva slags ting jeg faktisk gjorde og hvor mye det var!

Jeg har også blitt mye flinkere til å legge merke til når han har gjort noe i huset OG jeg har sluttet å kritisere det han har gjort UANSETT hvor dårlig det er gjort;)

Ble veldig langt det her, men hvertfall noen velmenende råd fra meg;)

Lykke til- du skal se dette ordner seg med litt innsats fra dere begge:)

 

[MammantilPatrick]

Alle menn er absolutt ikke sånn... Jeg hadde aldri funnet meg i å bli behandlet på en slik måte, synes det høres helt merkelig ut. Har han alltid vært slik?

 

Her i gården deler vi alt likt både med ansvar for litjen og ting som må gjøres i huset, og det skulle da bare mangle. Vi er da 2 voksne mennesker.

[ce-ci-li-e]

bra innlegg!!

 

vi ert forskjellige, vi har forskjellige bakgrunner og forventninger til fremtiden. prøv å finne en balanse du kan leve med. det er sikkert ikke nødvendig å dele alt på midten.

 

erfaringsmessig er det nok desverre sånn at nesten uansnsett kommer du til å få mer å gjøre enn mannen.

 

jeg er nok for snill med min kjære samboer og tar på meg det meste av husarb, matlaging og oppgaver med barna. klager litt innimellom, men klarer ikke si fra på en sånn måte at han forstår at han vrkelig burde gjøre mer. dumsnill er jeg.

 

 

[Gjest]

3.gang:) : Ville berre takke for eit nyttig innlegg:) Det gav i allefall meg litt meir sjølvinnsikt. Var plutseleg ein del ting som vart klarare. Tusen takk:)

[Icerus]

Det er litt godt å høre at andre har slitt med det samme. Egentlig er han en god mann, men er litt sånn "tar det når det passer meg" type. Og tenker på seg selv først. Han kan godt rydde huset, men da skjer det når det passer ham og kanskje ikke den dagen det trengs.

 

Når jeg fikk konstatert bekkenløsning med gangvansker så fikk jeg beskjed om at gulvvask ikke var aktuelt for meg. Men det tok 5 uker fra jeg kommenterte at gulvene måtte tas til han tok dem. Og da måtte jeg begynne i 2 etg. og kjefte litt pga smerter i bekkenet før han tok over og vasket gulvet i 1 etg.

 

Tok en liten alvorsprat med ham for to dager siden. Det gjaldt bare nattehjelpen. For han mener at vi skal jo dele på alt. Og når jeg spurte om hva som skjer når han begynner på jobb igjen så forstod han at jeg faktisk har rett. Og at jeg nå ikke får hvile en hel natt uansett pga at hver gang hun våkner så skal hun jo ha mat. Så om han kunne gidde å ta bleieskiftene så var jeg fornøyd. For når han skal på jobb så blir det automatisk jeg som må ta alt... Selv om jeg sikkert kan be om hjelp en eller annen gang... Så nå får jeg kanskje hjelp den kommende uken;)

 

Så på det grunnlaget er det blitt bedre. Men har fremdeles husarbeidet å ta opp... Men der tror jeg at det tar lengre tid før han reagerer. Jeg kjeftet litt anngående at han lar ting stå ute over natten... At vi roter og ikke rydder før vi legger oss. Jeg pleier nemlig å rydde bort alt fra bordet før jeg legger meg. Så i går var det han som ryddet, pga at han hadde overtalt meg til en kort tur til svigers, som ble til tre og en halv time, og jenten vår var varm og grinete og spiste hver time... Så tror han hadde litt dårlig samvittighet når han kom hjem.

 

Uansett, han har i alle fall blitt mer omtenksom. Så håper at han ser hva som må til slik at vi slipper å måtte kjempe mot hverandre så mye fremover...

 

Tror vi skal undersøke par-kurs her. Vi trenger nok en liten "oppvåkning" i forhold til å se ting fra hverandres side. Kan uansett ikke skade. Selv om jeg vet at det kan bli vanskelig å få med sambo:)

[Icerus]

Tenkte at jeg bare skulle svare på dette innlegget og;)

 

Når det gjelder å la ham få styre og stelle som han vil. Så får han det. Han får velge hva han vil at småtten skal gå med. Jeg kommenterer ikke hvordan bleien skal sitte eller noe, men svarer om han spør..

 

Og ellers så blir hun her levert til pappa med en gang hun har spist og er fornøyd slik at han kan kose med henne mens puppene mine tørker og blir pleiet, slik at jeg ikke skal bli mer sår enn jeg allerede er.

 

Så tror han synes at det er kos.

 

Vi deler på skiftene på dagen, men jeg mener at nå når han er hjemme på fødselesperm så kan han ta skiftene på natten, for småtten bruker en time på å spise, så når han har skiftet bleie så kan han legge seg igjen, mens jeg må nesten være våken mens jeg ammer for så å legge henne ned igjen i sengen når hun er ferdig. Men npr han begynner igjen på jobb så regner jeg med å ta alt på natten, men at jeg får hjelp i helgene.

 

Jeg skal sette meg ned og ta en prat med ham når det gjelder husarbeidet, for det tror jeg trengs. Og tipset om å sette opp en liste over hva som skal gjøres tror jeg er et bra tips. Men jeg tror jeg må diskutere med sambo alt som skal opp på listen, så tror det er noe som jeg må få overtalt ham til å sette opp sammen...

 

Takker for alle gode råd og tips i alle fall.

[Gjest Bjørnen Collargol]

Høres ikke normalt ut i det hele tatt som ei over her skrev!

Jeg synes du skulle drite i husabeide jeg. Bruk tiden din på babyn og det den trenger. La han få lov til å gå og se hva som IKKE gjør seg selv.

 

Dersom han ikke tar til vettet har du kanskje noen foreldre som gjerne stiller opp? Da kanskje du kan reise til de noe dager etter at din sambo begynner å jobbe igjen. La han leve i møkka og se om det hjelper.

 

Unnskyld at jeg sier det, men han høres skikkelig umoden og egoistisk ut.

 

Håper han tar til vettet og begynner å sette pris på hva han har!

[Miss Misantrop]

Det er lenge siden jeg har blitt så sjokkert over en tråd. Ser ut som en tråd fra 50 tallet, dessverre. Det er ikke opplagt at kvinnen skal gjøre mere enn mannen. Jeg gjør ikke det, og det er ikke fordi jeg altid har hatt de mest perfekte kjærestene, det er fordi jeg kan jobbe med hendene på ryggen.

 

Til hovedinnlegger. Sett deg ned, skriv lister og fordel oppgaver. Gjør han ikke sin del gjør du ikke din. Familierådgivning anbefalles på det varmeste.

[Gjest Nydelige Christina&Nathalie]

Folk er forsjellige. Jeg hadde aldri godtatt at min mann var så lat om jeg kan bruke det ordet.

Jeg mener uansett at mange kvinner fremdeles gjør mer husarbeid enn menn, jeg gjør mer husarbeid enn samboeren min men det er mest fordi jeg vet hvordan jeg vil ha det, jeg har litt støv på hjernen å klager gjerne på han..noe jeg bør slutte med da...

Men når det gjelder barna så mener jeg at det ska være 50/50 deling unasett!

Jeg hadde aldri godtatt hvis min mann ikke sto om med barna i helgene,skiftet bleier osv...her deler vi likt, mange ganger tar han seg faktisk av ungene mer enn jeg gjør på en dag, men han reiser offshore da så han vil ta igjen tapt tid sier han..og det er fint:)

 

Du bør:

1. skrive en liste over ting han skal gjøre og si at dette må han følge (det er faktisk slik at noen menn må ha det skriftlig)

 

2. hvis ikke dette funker bør dere dra til familieterapi...

 

Synes synd i deg, må være slitsomt!

[smily2]

Skjønner ikke at du stresser sånn med bleie bytte om natten. Jeg har tre barn, men har aldri skiftet bleie på de om natten dersom de ikkje har bæsjet seg ut... Bare et tips til en ting mindre å irritere seg over