Hva skal jeg gjøre????

[Nullstress;)]

Har termin 20 august, og har en sønn som begynner på skolen 19 august... Han gleder seg til å begynne på skolen, og han gleder seg til å bli storebror. Saken er det at han er kjempe engstelig for at jeg skal på sykehuset, og kjemperedd for at jeg skal blø. Jeg har sagt at jeg ikke kommerctil å blø, det finner jo ikke han ut av uansett, men er litt vanskeligere mtp sykehuset. Har fortalt han at sykehuset er der for å hjelpe oss, og at de skal passe på at alt går bra med meg og babyen. Men han vil da at jeg skal ta med legenehjem, for jeg skal ikke på sykehuset... Det som bekymrer meg, er at fødselen starter en av de forste dagene han er på skolen, og at han får en dårlig start på noe som er sa viktig som skolen... Noen som har hatt bekymrede storesøsken her??? Trenger råd uansett!!!

[Anonym bruker]

Min nest eldste har alltid vært ekstra redd for meg. Han vil helst være med på sykehuset og passe på. Vi fokuserer minst mulig på dette sykehuset osv. Han skal bli storebror til tredje nå og merker at han er mye mer rolig. Eldre også.

 

Kanskje dere kan lokke med noe spennende akkurat mens du er på sykehuset? En oppgave han kan ha, som er hyggelig? Våre kjøper gave til babyen. Om fødsel starter mens han er på skolen, trenger jo ikke han vite det før han blir hentet.. Så dagen vil jo bli fin uansett.

Kanskje greit å snakke med lærer, så vet de om det han er redd for. Fint å ha en alliert.

 

Min eldste ble helt utenfor da jeg reiste sist.. På skolen. Han visste babysøster var kommet (rask fødsel) og alt var ok. Plutselig ringt min mobil og lærer og sønn var kommet for å se til mamma ble så rørt (han var 10 år da) Med tårer i øynene sto både lærer og sønnen min og beundret søsteren (veldig diskret lærer, som holdt seg i bakgrunnen) Holdt med ti minutter. Da var han seg selv igjen og alt bra.

[Anonym bruker]

Fokuser på det positive, og vær ærlig med han... Fortell han at det er helt naturlig å blø når man skal føde, at det er slik kroppen er skapt, at det hadde vært noe galt hvis du ikke blødde... Fortell han at det var slik han ble født også, at det er noe mamma og pappa gleder seg til skal skje, at det betyr at han får en bror eller søster, som han kan fortelle om på skolen etc. Viktig at han føler seg trygg på at det ikke er noe farlig som skal skje, men noe veldig flott. Kanskje dere kan kjøe en sånn barnebok om det å få søsken/ fødsel - vet det finne. Lykke til!

[Anonym bruker]

I all verden... Hvordan kan en liten gutt på 6 år vite noe om blødninger????

 

Du må jo bare forberede ham på at babyen skal ut, og så må du snakke med ham på en ordentlig måte - uten å legge inn alle mulige detaljer!! Ser ut som om det kan være litt sent allerede, men dog.

 

Fokuser på at HAN skal begynne på skolen, og at det blir fint for han. Ikke bland inn babyen i alt som er - sett sønnen din i fokus!

[Anonym bruker]

Så utrolig fint gjort av læreren!! =)

Min var kjempe redd! Men det var mest fordi et eller annet geni i bhg hadde sagt at magen mått kuttes opp for at babyen skulle komme ut.

Jeg fant da denne greia de har på babyverden hvor de viser babyen i magen vokse. Pekte og forlkarte anatomien, hvordan babyen skulle komme ut. Han slo seg til ro med det, men ikke sykehuset. Da forklarte jeg at det å få baby kan være veldig vondt, og at man da har jordmødre som hjelper meg. Jeg fokuserte på jordmødre, ikke leger eller sykepleiere også fokus på egen avd. og at det ikke var syke mennesker på akkurat den avd:)

Han slo seg til ro med det, + en avtale om at han skulle få komme å hilse på mamma og babyen med en gang den var født! Noe som selvfølgelig ble holdt....Det gikk, og han ble en meget stolt storebror. Nå er nr tre på vei, og fokusen nå er flyttet fra hvordan babyen kommer ut, til hvordan den bare dukker opp i magen:p

[Anonym bruker]

17:35 : Hvor gamle er dine barn før de kan begynne å få sår og blø da? Ingen som sa noe om blødninger, da! Men blod er alltid skummelt for barn!

Foresten, Min sønn er vill etter sykehuset! Dette har faktisk ført masse godt med seg, da han får se og lære om fødsler og andre ting....

[Anonym bruker]

Hva med å besøke fødeavdelingen? Ihvertfall den delen hvor det ikke ligger fødende og roper og skriker hehe

Det er jo det ukjente som er skremmende for han

[Anonym bruker]

Hva om du sier at du skal på fødestua i stedet for sykehus? Og så sier at fødestua er i samme bygget som sykehuset, dersom han spør mer.

 

Han er vel litt liten til å forstå at sykehus ikke bare er for de som er syke, men er god hjelp når en skal føde. :-) Ikke greit for en liten gutt som bare vil passe på mammaen sin :-)

 

Fødestua kan høres bedre ut enn sykehus for denne lille gutten kanskje?

[Nullstress;)]

Tusen takk for mange svar!!! Grunnen til at han veit at man blør når babyen kommer, er at han satt en dag i stua da jeg holdt på på kjøkkenet. Han satt å sa på tv, og jeg tenkte ikke noe videre over det. Det jeg ikke viste, var at "sykehuset" begynte på tv, og noe av det første som kom var en fødsel (sa reprisen på søndagen etter) denne moren blødde som en stukken gris. Hun lagde ikke så mye lyd, sa hørte ikke noe urovekkende da jeg sto på kjøkkenet, men man kunne jo selvsagt se at det er ikke deilig å føde. Han gråt den kvelden og ba om unnskyldning for at han hadde fått meg til å blø da han ble født (han er livredd blod!!!) jeg fortalte at denne mammaen han hadde sett hadde vært veldig uheldig, og at det slett ikke var sånn da han kom. Fortalte han at da han kom, det var det beste som noen gang hadde skjedd, og at jeg ikke var redd. Sa oxo at jeg bare gleder meg til jeg skal føde nå, jeg gruer meg ikke i det hele tatt. Har egentlig lite fokus på det med sykehus, og lovet han at han blir den første som skal komme på besøk.

[Nullstress;)]

19:25 er hi foresten:) en annen ting som er med sønnen min, er at han er det jeg vil kalle en tenker... Han prater heeele tiden, men om det er noe som bekymrer han, blir han still, innesluttet og trist. Men det triste går over i sinne, han har alltid vært sånn. Viser sinne og frustrasjon om han havner i tankeboksen over noe som gjør han urolig eller trist. Vi har ikke noe problemer med å håndtere dette, men da begynner uroen min mtp skolestart vettu... Skal han få et slik "anfall" en av de første dagene på skolen?? Har snakket med en lærer om dette idag, håper bare det går bra... Hi