Forelsket men skal avslutte forholdet pga tenårings barn

[Anonym bruker]

Ingen lett avgjørelse å ta, er skikkelig forelsket i denne personen. Men fornuften sier at dette blir for tøfft.

 

Han er far til 3 tenåringer og jeg klarer ikke tanken å skulle være stemor til disse. Den ene liker meg ikke, en er avvisende og den tredje har jeg ikke møtt enda. Kan ikke se for meg at et forhold vil fungere når barna hans ikke liker pappas kjæreste. Og jeg vil ikke være der jeg ikke føler meg velkommen.

 

Men det gjør vondt, fordi jeg er helt fortapt i han. Har barn selv og vet at det må være rart for hans barn å plutselig skulle få "nye barn" å forholde seg til. Og tanken på at mine barn skal bo under samme tak som tenåringene etter at jeg har observert et par "tenårings oppførsel"

så må jeg innrømme at jeg ikke ønsker at de skal ha slike forbilder.

 

Han snakker om fremtiden, om tiden når vi bor under samme tak. At

han elsker meg og er skikkelig interessert i å få et forhold til å fungere. Imens jeg klarer bare ikke å få fornuftens stemme til å være stille. Er jo glad i han men innser hvor mye arbeid det blir. Kan ikke se for meg at vi kommer til å bli "one big happy family"

 

Brent barn skyr ilden, og det stemmer bare så godt i mitt tilfelle. Jeg har opplevd at to seriøse forhold gikk i dass. At ene uken sa personen han elsket meg for så å gå ut av forholdet uken etter som om han ikke brydde seg noe om tiden vi hadde sammen.

 

Kan det være at skeptikeren i meg ødelegger for mitt nye forhold ?

 

Eller er det fornuftens stemme som sier at det ikke er verdt alle kampene man må igjennom for å få dette forholdet til å fungere ?

 

Men det gjør så vondt inni i meg Avlyste nettopp en date vi hadde planlagt.Og så får jeg en koselig melding fra han, men får meg ikke til å svare.

 

Vil jo ikke såre han, men føler at jeg ikke klarer å fortsette heller.

 

Hvorfor må kjærligheten være så vanskelig ?

 

 

[Anonym bruker]

Snakk emd han. kanskje det ikke er så lurt at dere flytter sammen, vær kjærester noen år, man trenger ikke bo sammen

 

La barna hans være sur, ikke bry deg.

 

Syns det er synd at du skal gi slipp på den store kjærligheten pga noen tenåringsbarn, husk det er ikke så lenge til de er voksne Ta tiden til hjelp, dette ordner seg.

[Anonym bruker]

Tenåringer er en egen rase. De kan lett vise at de "ikke liker" en, selv om det ikke er sant. Men de er også begynt å løsrive seg fra sine foreldre.

 

Helt ærlig; jeg hadde mye heller gått inn i et forhold til en mann med tenåringen, enn en mann med små barn. Dette pga tidsperspektivet, og det å slippe å forholde seg så mye til hans eks(om der er tørbbel, noe det ofte er). En får også et annet forhold til barna.

 

Du blir ingen stemor i ordets forstand. Til det er tenåringer for store. Det krever mer tid å bli "godkjent" av tenåringer, enn mindre barn. De liker nok ikke tanken på å få enda en "forelder". De har mer enn nok med de 2 foreldrene de har. Og i en tenårings øyne, er foreldre "heeeelt teite, gamle, og alltid på jordet", og så kommer jammen far drassende med enda en som kan bli en potensiell forelder, men grenser og krav osv.

 

Prøv heller å bli venn. Snakk med din kjæreste om dette, og definer grenser. Du løser ingenting ved å unngå. Husk at siden de er tenåringer, så er det ikke mange år igjen før de er ute av redet, og/eller endrer seg til mer voksne. Den verste alderen hos tenåringer, er stort sett fra 12 til 15 år, så bruker de å roe seg litt med slikt. Fortsatt vil der være tenåringsnykker, men ikke de mest trassige årene.