Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #1 Skrevet 5. august 2009 Altså, jeg vet jo at det er over, men det synker liksom ikke helt inn!!! Klarer ikke å forstå at ti år er historie nå, og jeg er alene med elsklingene. kan våkne om morgenen i kjempegodt humør, også plutselig kommer jeg på situasjonen, humøret synker, så tenker jeg at neida, det ordner seg...grrrr, blir jo helt matt av dette!!! Kjennes som å sitte på en berg og dalbane!! Er en usaklig blanding av lettelse, har, sorg, kjærlighet...you name it!! Vil vel egentlig ikke så mye med innlegget...
Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #2 Skrevet 5. august 2009 Det er vel heller når hjertet forstår. Det er slitsomt når det er slikt. Jeg hadde brudd i jannuar og ennå hender det at jeg "glemmer" t det er slik. Men bare for noen sekunder når man vokner om morgenen. Heldigvis for meg finner jeg det ikke spesielt trist lengre. Men til begynne med var det mange følelser som sloss om plassen. Ofte motstrebene følelser og det er vanskelig når det står på. Lykke til videre og man må bare ta tiden til bruk.
Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #3 Skrevet 5. august 2009 Regner med at det går bedre etterhvert, er jo ganske nytt dette.. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå