Jeg ønsker meg veldig ei jente..

[Anonym bruker]

Det er visst stygt å si her inne har jeg skjønt. Jeg har en sønn fra før og planlegger å bli gravid snart. Kunne godt fått en gutt til nå sånn at de to eldste blir tett. Men jeg har et så dypt og inderlig ønske om ei jente.

Jeg har aldri hatt et godt forhold til min mor. Hun har vært kynisk og kald, og rett og slett slem mot meg gjennom barndommen min.

Jeg har alltid vært sjalu på venninnene mine som har hatt en god og støttende mor med seg gjennom livet. En skulder å gråte på, en som forteller deg om puberteten, en som trøster deg når du har hatt kjærlighetssorg osv.

Jeg har alltid tenkt inni meg at jeg skal gjøre alt annerledes for min datter. Jeg ønsker veldig det båndet mellom en mor og datter. Derfor håper jeg en dag at jeg kan bli mor til ei jente.

Synes dere det er like ille at jeg ønsker meg en datter når dere hører grunnen?

[Gjest Tale30]

Jeg forstår deg veldig godt jeg. Jeg tror det for mange kvinner er slik at de lettere kan se for seg å være omsorgsperson for et barn med samme kjønn som seg selv. For noen er det selvsagt ikke slik.

 

Jeg har alltid "visst" at jeg skulle få en jente. Jeg visste til og med hvordan hun så ut. Jeg har på en måte alltid kjent henne. Hadde det blitt en gutt, hadde jeg selvfølgelig blitt like glad i ham, men jeg hadde nok kanskje følt en skuffelse.

 

Det er bare dumt å bli provosert av at folk er så ærlige at de tør å uttrykke følelsene sine rundt dette. Det betyr ikke at man vil behandle sønnen sin dårligere, eller at man ikke vil elske sønnen sin like høyt. Men man ønsker seg det spesielle båndet en mor og en datter kan ha. Jeg tror det forholdet fra naturens side er spesielt uansett hva man sier. Så er det selvfølgelig mange situasjoner hvor det båndet ikke er tilstede, eller at mor og sønn får like nært bånd.

[Gjest]

Jeg synes ikke det er ille å ønske seg kjønn i det hele tatt, uansett grunn. Er faktisk kun her inne jeg har møtt på holdninger som er negative mot å ønske seg noe. I det virkelige liv så føler jeg alle og en enhver har tanker om dett, og det er ekstremt normalt å ønske seg enten det ene eller andre. De fleste gravide sier rett ut at de håper på enten jente eller gutt denne gangen, men at det selvsagt ikke spiller noen egentlig rolle så lenge alt bare er vel. Så det kræsjer veldig med det jeg leser her inne ;-)

 

Alle ønsker seg jo selvsagt først og framst et frisk barn som har det fint (og før noen blåser seg opp om sorteringsamfunn osv, ingen ønsker seg vel et sykt barn?!?), de fleste, om ikke alle, vet at det ikke er for gitt at man kan bli gravid og få barn og er glad for at man kan få barn, men deretter er det også helt naturlig for mange å tenke litt på kjønn. Noen tenker lite på det, kanskje spesiellt med første barnet, andre tenker mye på det. For noen spiller det ikke noen rolle, for andre, de fleste tror jeg, så har man innerst inne et ønske, men at når alt kommer til alt så vet alle og en hver normalt oppegående person at man blir akkurt like glad i barnet uansett. Så jeg skjønner ikke hvorfor noen blåser sg opp rundt dette og tror de som sier de ønsker seg et bestemt kjønn ikke vil bli like glad i barnet uansett? Klart man blir! Men det er lov å ønske seg likevel!

 

Synes i hvertfall ikke du skal føle deg rar som har det slik, det er jo bare et ønske tross alt :-)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt. Har akkurat de samme grunnene som deg til at jeg vil bli mor, slik at jeg kan være en myyye bedre mor enn det min var.

Hadde også skjønt at du vil ha en datter når du har en sønn..

Men håper jo selvsagt at du kan være en slik mor for sønnen din også

[Gjest Tale30]

Jeg er i en situasjon hvor vi har opphopninger av "feil" ved barn på den ene siden i familien min. Alle barna som er født med psykiske utviklingshemminger har vært gutter. Selv om det ikke er bevist at det er genetisk, er jeg rett og slett litt engstelig for å bli gravid med en gutt.

 

Rent bortsett fra det, så er det også det aspektet at jeg er veldig lite guttete Jeg hater fotball, biler, snekring osv, og syns at "guttelek" blir fryktelig bråkete. (Det merkelige er at jeg hadde overvekt av kompiser når jeg vokste opp, og ble ansett for å være en guttejente Men kompisene mine var velig lite macho.) Jeg kan altså ikke se meg selv som en fotball mamma, men det kan jo hende jeg blir selv om jeg har fått jente. Og jeg tror at jeg hadde blitt veldig engasjert i fotball dersom jeg hadde en sønn som spilte. Det er bare vanskelig å se det for seg på forhånd.

[Gjest]

Hehe... Jeg har 3 gutter og er defintivt IKKE noen fotballmamma ;-) Jeg liker ikke fotball, skjønner ikke plukket av mine sønners krig-leking og synes ofte de er litt bråkete når de leker og er fortsatt ikke noe videre interessert i biler. Heldigvis er de allsidige da, så vi tegner sammen, perler sammen, bygger lego sammen osv også :-) Er ikke slik at man må bli mer guttete eller jentete av seg bare fordi man får barn av et bestemt kjønn tror jeg, men selv om jeg ikke alltid helt klarer å følge tankegangen til guttene mine, så elsker jeg dem over alt på jord og er utrolig glad og takknemlig for å ha fått gutter, kanskje nettopp fordi jeg visste så lite om gutter før jeg fikk noen selv. Nå har jeg på nært hold fått oppleve hvor følsomme, empatiske, omsorgsfulle, tankefulle og filosofiske også små gutter kan være, og den visdommen er veldig verdifull for meg :-)

 

Nå gleder jeg meg veldig til å få oppleve å se verden gjennom en småjente sine øyne igjen, tror hun blir veldig anderledes enn det jeg var, og er spent på å få lov til å oppleve å være jentemamma også :-)

[Gjest Tale30]

Det blir spennende med en liten jente Alva, og jeg tviler ikke på at det er herlig å få sett små gutter utvikle seg på nært hold. Tror jeg hadde hatt godt av det, slik at jeg kanskje forsto meg mer på men etterhvert

Masse lykke til med fødsel