Kan jeg si noe?

[Anonym bruker]

Jeg jobber som lærer på barneskole og opplever hvert år at det er noen barn som ikke kan en del grunnleggende ting som å tørke seg selv etter toalettbesøk, lukke glidelåser og slikt. Vi har en travel hverdag og friminuttene er dyrbar tid for oss for å gjøre klart til neste time. Derfor er det ikke så gøy å måtte bruke mye tid, ofte halve friminuttet, på å hjelpe ene etter den andre med ting de virkelig burde ha lært seg hjemme. Eller forlate 25 6-åringer i noen minutter for å hjelpe en å tørke seg bak. At noen få elever ikke kan dette pga ulike diagnoser eller andre grunner er helt i orden, de med diagnoser har da også ofte assistent til å hjelpe seg. Jeg har selv to barn som er over 6 år, så jeg har ikke bare erfaring fra andres barn på denne alderen.

 

I helgen var vi på besøk hos noen i familien og de har ei jente som skal begynne i 1.klasse til høsten nå. Hun kan ingenting! Hun klarer ikke ta på seg yttertøyet alene, tørker seg ikke selv og virker helt hjelpeløs. Hun er en helt normal jente, smart og morsom, men har foreldre som duller enormt med henne, og hun ser ut for å like dullingen godt. Kjente jeg ble utrolig irritert inni meg over at de bare kommer løpende for å stå på pinne hver gang og ikke lærer henne å gjøre noe selv. Er jo nettopp barn av slike foreldre som gjør hverdagen til oss småskolelærere mer travel enn den burde være. Hadde utrolig lyst til å si noe, men vet ikke om det vil være å tråkke over en grense... Hva mener dere? Hvordan bør man evt ta opp noe slikt?

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig.. Normalt å reagere! Er også sjokkert over at fler og fler barn ikke kan snakke skikkelig heller. Jobber innimellom som vikar på en skole, i fjor var det 5 barn i 2 kl. som ikke kunne snakke skikkelig (alle var helnorske) (Det var visst verre året før da de begynte i 1.).. Har snakket med noen av de kollegaene der ang. dette (også som du sier; dobesøk og påkledning), og de sier at det er mer vanlig de senere år, at ikke alle kan det de burde kunnet.. Det har jo seg sånn at de begynner 1 år tidligere nå, men vi ser det i 2.klasse også som sagt.

 

Ang. de vennene dine, så har du jo egentlig ikke noe med deres oppdragelse å gjøre.. Du kunne jo forestilt deg hvordan du hadde taklet det om situasjonen var motsatt. De ville nok sett på det som et overgrep, og/eller overreagert fordi du visste du egentlig hadde rett.. Hadde gått an å spørre om de hadde tenkt på å lære henne det før skolen begynte.. men hadde helt sikkert blitt sure miner...

[Anonym bruker]

Kanskje det hadde gått an å tatt opp på et felles foreldremøte at det er flere i klassen som trenger hjelp når de er på do. Dere har full forståelse for at barn trenger mer tid enn andre på forskjellige områder, men at det hadde vært fint om disse kunne fått trent litt på det hjemme.. Snakk med kollegaene først, og finn ut av om det er greit å ta det opp.. Jeg som mor ville ikke blitt sint om jeg var en av de som fortsatt tørket rumpen til barnet mitt, men tatt det til meg, og forsøkt å gjøre noe med det.

[Gjest]

Når eldste vår gikk siste året i bhg fikk vi med et skriv om ulike praktiske ting vi skulle øve og fokusere på frem til skolestart. Veldig greit synes jeg. Nå har jeg en 5 åring som ikke skal begynne før neste år. Hun er superklar og vi trenger ikke lære henne noe av de praktiske tingene.

 

Når det gjelder språk så er jo ikke dette like enkelt som å lære unger å tørke seg bak eller dra igjen en glidelås.

 

Det er jo kort tid igjen til skolestart så hva skal du si til vennene dine. Du kan jo spørre om de har fått informasjon om at det er viktig at barna er mest mulig selvstendige.

[Anonym bruker]

HI her

 

Godt det ikke bare er jeg som blir oppgitt. Det er familie dette her, så kanskje ekstra sårbart da. Jeg har vurdert å ta en litt slem en neste gang vi ser dem, noe som nok blir i morgen. Rett og slett fortelle litt om min hverdag og sukke oppgitt over at så mange barn som ikke kan ditt og datt og håpe de tar hintet, men det er kanskje litt feigt?

 

Når det gjelder elevene så pleier vi å ta dette opp på foreldremøte, og da blir det som regel raskt en endring. Synes likevel det er rart at foreldre ikke klarer å tenke så langt selv?

[Anonym bruker]

Enig med 09:33

 

Kanskje man kan ta det opp på foreldremøte og forklare situasjonen om at dere egentlig ikke har tid.

 

Men det kan jo være individuelle ting til at barna ikke kan/vil.

 

Jeg har gutten min en dag i uka pluss annenhver helg og da er det sånna t hos meg så må han "klare seg selv", mens ho mora ofte hjelper han fordi ho ikke har tid til å vente på han, sier ho.

Da ender det tilslutt opp med at ho bare gjør det for han, og hjelper han å kle på han... gutten er 7 år!

Så det er ikke alltid like lett å få stabilitet på dette når han gjør to forskjellige ting....

og begge bestemødre på hver vår side hjelper og duller med han ( han veier knapt 20 kg så er ikke store gutten.....), men mer enn stor nok til å klare å kle seg selv og tørke seg etter dobesøk o.l