Når er det ryddig?

[blond]

Har du ulike krav til hva som er "ryddig" til deg selv og andre?

 

Jeg har ikke veldig strenge krav til når jeg kaller det ryddig, orker ikke rydde hele dagen eller mase på barna (og mannen) for at det skal se perfekt ut her. Det holder at det ikke flyter leker, papirer og klær overalt.

 

Blir du irritert når det ikke er ryddig rundt deg?

[Tokatter_USA]

Jeg kan leve med rot en stund. Så en dag, som lyn fra skyfri himmel, får jeg nok. Og da enten rydder jeg, ellers så blir jeg svært irritert, spesielt hvis det er vanskelig å finne det jeg trenger.

Jeg smårydder hele dagen, men jeg klarer ikke å holde rotet helt fra livet på den måten, så av og til må det skippertak til. Alt vi eier har sin egen plass, så når jeg rydder, blir det gjort grundig.

Jeg rydder nemlig av to grunner: jeg vil ha det ryddig, og jeg vil lett kunne finne ting. Det siste er minst like viktig som det første.

 

Mannen min kan få et rom prikkfritt på få minutter. Veldig kjekt hvis det kommer gjester på kort varsel. Men da kan det være at alle tingene ender opp i en kasse i kjelleren, og han glemmer gjerne å fortelle meg hvor de har havnet.

 

Klær og papirer har jeg forresten god kontroll over. Leker, derimot, er hinsides kontroll

[skorpionfruen]

Sånn har jeg også det, kan leve med rot en stund, så bare eksploderer det i hodet mitt. Ikke sånn at jeg kjefter og hyler men det må bort NÅ!!!!

 

Jeg klarer ikke skitt, matrester og ureinslige rester rundt meg. Det må jeg ta daglig, men akkurat i dag er det fryktelig rotetete. Da ligger det liksom ting på alle flater. Eks.. stuebord, kamerastativ, en bamse fra snuppa, en kanne med iste. På sofa, en bukse, fjernkontroller, og et pledd, på spisebordet, en kurv med rene klær, et strykejern og en tøystykke til å stryke på, en genser, noe papirer og et etui til en fiskestang. Sånn fortsetter det litt rundt omkring så i dag skal det ryddes. Det blir for mye når det ligger overalt.

 

Mannen er nok ingen rydder så han ser det ikke på samme måte, og ja jeg blir fryktelig irritert av å ha rot rundt meg.

 

Hos andre er jeg ikke så nøye, men jeg lufter mye her hjemme og merker det veldig dersom andre har det skikkelig innestengt. Det synes jeg er ubehagelig.

[Lene~mor til tre]

Samme som deg blond, bare det ikke flyter over av klær, leker, og oppvask osv er det greit og at det er ryddig til enn viss grad.

Jeg har det iværtfall ikke helt perfekt hele tiden, det orker jeg ikke.

Hos andre synes jeg det er greit så lenge jeg ikke må skuffe meg vei eller flytte på ting for å komme inn eller å få satt seg ivæertfall

[blond]

Det ligger ikke for meg å smårydde hele tiden, blir tullete i hodet om det er helt perfekt rundt meg. Det kjennes mye bedre om noen ting er i uorden, vet ikke hvorfor. Det skal se ut som det bor folk i huset, folk som lever der, ikke bare er på pyntelig besøk der. Tror jeg ville vært en stresset og masete mor om jeg hadde hatt som mål å ha det ryddig hele tiden.

[lillesøster skal bli storesøster]

Ryddig er det når det ikke ligger klær i stua, ikke er mer enn et glass, noen telefoner og fjenkontrollene på duken på stuebordet, evt noen hårstrikk. Og støvsugeren ikke står fremme. Det ikke ligger mer enn 1 blad, 1 avis og dagens post på gulvet. Og ikke mer enn 1 dukke og noen tegnebøker på gulvet i stua. Sofaen skal være kun sofaputene i.

Vi har det ikke så ryddig så veldig ofte, pleier å klare å få det slik hver fredag.

[h@ppy elsker høstfargene :)]

liker å ha det rydding rundt meg, men går ikke å små rydder hele dagen, det tar mye energi:)

Må ha det ryddig på stuebordet og kjøkkenbordet, og liker ikke at ting ligger slengt på gulvet.....

akkurat nå, ser ikke sofaen ut, der ligger det et pledd, en genser, et blad....

Tar som regel et skippertak om kveldene, det tar ca 10 min å rydde....

[Jojo x3]

Rydder litt nå og da gjennom dagen og tar et skippertak om kvelden i tillegg. Ifølge min mann er det ikke ryddig før det er strøkent, jeg kan ha det litt mer rotete. Jeg syns det er viktigere at det er rent enn at det er helt strøkent. Ellers bryr jeg meg ikke så veldig om hvor ryddig eller rotete det er hos andre.

[Kokkeli nyter våren:)]

Liker IKKE å rydde. Men liker veldig godt ¨å ha det ryddig. Små rydding ligger ikke for meg heller, hvis jeg rydder en ting kommer det jo tre barn bak meg og roter til tre ting hver, så like godt å la være å rydde. Mye bedre faktisk:) hehe..

 

Jeg MÅ ha kjøkken og do rent og ryddig. Liker ikke å komme til folk hvor jeg kan se at do ikke er vasket på en stund og ett kjøkken som ikke frister å spise noen mat som har blitt lagt der.

Ellers bryr det meg ingenting om at det er leker, blader og litt sånne ting som viser at det er folk som bor i huset rundt om..

 

Hadde blitt glad om noen hadde funnet opp noe en ryddemaskin!!

 

Kjenner meg igjen i: NÅ må det gjøres noe, så tar jeg ett skikkelig skippertak. Og så kjenner jeg meg igjen i mannfolk som "rydder" ved å forflytte rotet ut av synet, evnt opp i esker og inn i ett kott/skap.

[snart mor til 3]

Ryddig er det når leiligheten er tom før ting...dvs, FØR vi har flyttet inn...

 

Når vi bor et sted er det derimot ikke ryddig...hehe..

rydder og ordner det vi klarer og orker,men vi er ikke hysteriske på det..burde nok egentlig vært flinkerer... :S

 

Det har hendt en håndfull ganger at vi virkelig har fått ryddeånden over oss,men den har en tendens til å være fraværende... :S