Når slutta ditt barn å vere redd ukjente?

[Ranveig R]

Jenta vår har alltid vore forsiktig/skeptisk av seg. Hadde ein "topp" ved 9-10 mnd, før det blei litt bedre. No ved 21 mnd er det minst like ille som den gong.

 

I dag var vi f.eks. ute. Gjekk forbi nabohuset, og naboen stod ute i hagen. Vi var kanskje 20 meter unna, og naboen såg på lille og vinka til ho. Ho reagerte med å "fryse", ho sto dønn stille og stirra ned i bakken. Då eg gjekk bort til ho og løfta ho opp kom ho ut av "transen" og begynte å skrike. Dette er slett ikkje uvanleg, det skjer som regel kvar gong ho får oppmerksomhet av framande, eller kjente som ho ikkje har sett på lenge.

 

Nokon som har hatt like skeptiske barn? Når gjekk det over? Ganske slitsomt det her...

[Gjest]

Eldstemann var skepstisk til fremmede (og kjente også...) veldig lenge. Han må ha vært langt over 2 år før det begynte å komme seg, rundt 3 år tror jeg? Til gjengjeld er han utrolig utadvendt og har lett for å komme i kontakt med andre nå, snudde helt rundt når han bikket 5 år. Skjønner frustrasjonen din da, det er slitsomt når de er så skeptisk. Kan faktisk være slitsomt andre veien også, vår minste på 2 år er stikk motsatt av storebroren og strekker armene tillitsfullt opp mot hvem som helst nesten og finnes ikke skeptisk, litt skummelt det også...

[Ranveig R]

Nei, det er ikkje enkelt uansett korleis det er... Eldste vår hadde ein kort skeptisk periode rundt 9 mnd, men har etter det hoppa opp i fanget til kven som helst, kjent som ukjent. Ein må passe på på ein annan måte då gitt ;o)

 

Vel, eg får berre smøre meg meg tålmod, og håpe at det går over i løpet av det neste året...

 

Takk for svar.

[Gjest]

Ja, jeg tror tålmodighet lønner seg, ikke tvinge dem til å måtte ha kontakt, få klemmer osv med mennesker når de ikke selv vil. Tror de blir tryggere når de selv får sette egene grenser og oppleve at disse grensene blir respektert av foreldrene, i stede for å hele tiden bli dyttet på. Skal se hun ender opp like utadvendt som min eldste er blitt nå :-)

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Barnet mitt var aldri igjennom denne perioden. Ikke i det hele tatt. Hun er fremdeles utrolig kontaktsøkende. Lurer på om det dels kan være hva hun er vant til i fra liten av men er ikke sikker. Vi var mye ute på reiser og møtte mange mennesker helt fra hun var nyfødt, kanskje det er derfor?

[Ranveig R]

Kanskje, kanskje ikkje. Jenta vår er vant til å treffe mange menneske (har f.eks. gått i open bhg sidan ho var nyfødd), tåler det likevel dårleg.Trur det har meir med personleghet å gjere, ho har alltid vore forsiktig av seg. Blir spennande å sjå korleis det blir å komme i bhg igjen etter ferien, då reknar eg med alle dei ho har vore vant til har blitt skumle igjen.

 

Andre med skeptiske barn?

[Gjest]

Min sønn er fremdeles slik, han er 4 år til jul. Fremmede er skumle greier! Og det er jo egentlig ganske ok, for da vet jeg at han ikke lar seg lokke av fremmede, hehe. Se det positive i det!

[År og dag]

Eldste har aldri vært redd for fremmede, men poden på 2 år er en skikkelig mammadalt. Han er skeptisk til mye, f.eks fremmede mennesker, dyr han ikke kjenner, høye lyder (eks båt som starter i nærheten når vi er pås stranda). Merket ulikhet i temperament hos barna allerede fra 4 mnd alder, da begynte lillegutt å bli tydelig skeptisk når fremmede stakk hodet ned i vogna til han.

 

Prøver etter beste evne å trygge lillegutt, vennlig pushe han litt i situasjoner hvor jeg ser han er usikker, men ikke er livredd og skriker. Når han skriker trøster jeg han, slutter alltid å gråte når han får sitte på armen. Men prøver å unngå å skyve han ut i situasjoner der han føler seg utrygg. Vanskelig, vet ikke om det går over, det tar vel bare litt andre former når de blir eldre?

[Mrs Bad enkelt og greit]

Er det ikke vanlig at de blir skeptiske når de er mindre enn 9-10 måneder?

Jenta mi på litt over 4 mnd begynner å hylskrike hvis noen fremmede eller noen i familien som hun ikke ser mange ganger i uka prater til hu eller rører henne. Og hun slutter ikke før de går vekk.

 

[Verdens peneste gutter er mine]

Ungene mine har aldri vært redd ukjente dessverre. Er ikke bare morsomt med unger som ikke er redde heller. De er kanskje sjenerte i 1 minutt også er det over med en gang.