Dilemma: hvem av oss skal bære frem et barn?

[Anonym bruker]

Trenger virkelig noen gode råd her innefra...om hva som er"rett" og "galt" å tenke om denne saken...

 

Jeg er i midten av 20årene og har alltid ønsket meg barn, spesielt det å bære frem barn er noe jeg gleder meg veldig til. Klarer nesten ikke vente, siden jeg har ønsket det siden jeg var 17. Samboeren min i begynnelsen av 30 årene har ikke ønsket seg barn før i den siste tiden(fordi hvis vi skal være sammen så SKAL vi ha barn sammen, hvis ikke har vi ikke et forhold... vi har vært sammen i snart 2 år) Nå i det siste så er samboeren blitt veldig i tvil om kanskje hun også vil bære frem og at hun burde bære frem siden hun er eldst, selv om hun ikke går å drømmer om det her. Det er mer det at hun er redd for å føle seg utenfor når vi får barn hvis hun ikke er "biologisk" mamma til et barn også. Dette føler jeg er urettferdig siden jeg har så lyst å bære frem og kjenne spark osv, men hun vil bare bære frem fordi det skal være kjøtt og blod. For det jeg sier er at uansett hvem som bærer frem så er ungen begge sin. Spesielt nå etter at den nye ekteskapsloven har kommet, en ypperlig lov.

 

Flere som har det dielmmaet? Hva skal jeg gjøre? Vet ikke om jeg klarer å vente så mange år til før jeg kan få lov å bære frem et barn... (hvis hun skal få igjennom å gå først, bare fordi hun er elsdt). Det jeg prøver å få innprentet er at ungen bli begge sin... hvordan tenker dere andre medmødre. Tenker der slik også?

[Anonym bruker]

Som eneste kvinne i forholdet har jeg aldri vært bordi denn problemstillingen selv. Men hva med at dere begge bærer frem et barn da? Først hun og så du?

[Anonym bruker]

Dette tror jeg er diktet opp av en 17-åring. Grow up!

[V.A.B]

Jeg hadde vært sjeleglad om jeg slapp å gå gravid, det er ikke SÅ moro liksom.

 

Skjønner hvordan du tenker, dere har ikke vurder to barn da? Hvis hun får først og så du om et par år? Eller vil dere bare ha ett?

[Anonym bruker]

hva med at begge går gravide og berer frem barn nå. jeg mener det er faktisk mulig at dere får to a likt. og begge vil jo bli dere begges. hvorfor må den ene få et barn førstog så den andre når begge har lyst å få barn nå.

 

 

[Anonym bruker]

Fra trådskriver igjen...

 

Ja, jeg også kunnne tenkt meg at vi bærte frem et barn hver. Men at jeg gjerne vil bære frem først siden det er jeg som drømmer om å gå gravid. Samboeren min har ikke lyst å bære frem, (men som sagt er det fordi hun ikke vil føle seg utenfor). Hvis hun kunne valgt, som hun har sagt selv, så vil hun at jeg skal bære frem hennes egg. Bare for å få hennes "kjøtt og blod". Og dette synes jeg blir for teit av henne. Det har ingenting om hvem som bærer frem og hvilket kjøtt og blod det er sitt, det hele komemr an på hvem som er der i livet til barnet og er de rettmessige foreldrene!

[V.A.B]

du er gal som er så desperat etter å gå gravid, hehe...

 

Men, hvis det ikke spiller noen rolle for deg hvem sitt kjøtt og blod osv det er så synes jeg du skal la henne bære det frem. Hun er ikke SÅ ung lenger, du har mange flere år foran deg...

[Anonym bruker]

jeg syns rett og slett at samboeren din virker litt barnslig og umoden jeg. Hun er jo allerede sjalu på et barn som ikke finnes ennå! Syns virkelig hun kunne unnet deg den gleden å gå gravid når det er noe du alltid har ønsket deg! At hun vil frata deg den gleden bare fordi hun er redd for å føle seg utenfor, sier jo litt om henne.

[Anonym bruker]

Så dette er et innlegg som respekteres på BIM? At man stigmatiserer den endre foreldren?

 

Da får dere la være da. Kvinnen i forholdet bærer frem barnet- det er naturens gang. Siden begge er kvinner (dog må befruktes av en mann), så får vel begge bære frem da?

 

Tenk å VELGE hvem som skal bære frem da... Går det an å bli så blåst an manf ornekter at man er kvinne?? som i å nekte å bære frem et barn? da får man ikke barn, da. Enkelt og greit..

[Anonym bruker]

Hennes egg, du bære det frem?

[Anonym bruker]

Hvorfor er det værre at hun vil at det skal være hennes kjøtt og blod (les arvestoff) enn at du vil bære det frem?

 

Jo mer du skriver jo mer vurderer jeg det til å være best å la henne bære det frem.

[Patetica fåkksi]

Annie ett over elleve, det har vel ingenting med å "fornekte at man er kvinne" å gjøre?

 

Hvis samboeren din er redd for at barnet ikke kommer til å være hennes om du bærer det fram, kan dere bruke hennes egg. Uansett tror jeg er ordentlig samtale hadde vært på sin plass.

[Anonym bruker]

Pa te Ti Sk

 

Selvfølgelig har det med å fornekte at man er kvinne å gjøre? Når man er skapt kvinne, lever i et homofilt forhold og ønsker seg barn.... Hvor mange vekttall kreves for å forstå at det er en grunn til at kvinner er utstyrt med livmor? Og kjønnsdriften? Den er jo til for formeringens skyld...

[serin@]

Venneinene mine løste det samme problemet ved å sette inn befruktet egg fra den ene moren i andre moren. Altså en som bærer frem barnet, andre som er genetisk mor. Litt rotete forklart, men men

 

De hadde akuratt samme problemstilling, og samme argumeneter.

I dag er de stolte foreldre til en gutt på 1,5 år

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor dine argumenter skal veie sterkere enn hennes. Hvis begge vil bære barnet, får dere trekke lodd. Eller diskutere dere frem. Ingen av dere har mer "rett" enn den andre.

[soleia]

De har begge dykkar grunn til å ville bere fram eit barn. Kan ikkje sjå at din grunn er meir høgverdig enn hennar, og objektivt sett er det jo logisk at ho som er eldst og har minst tid på seg får barn først? Vert ikkje lettare å bli gravid etter kvart som ein kjem oppover i 30 åra. I fylgje lova vil barnet vere begge sitt, ja, men følelsane fylgjer vel ikkje altid lova, så eg skjønar henne eg.

Men om de ikkje vert samde, så ligg vel kanskje løysinga i det som andre føresler om at den eine er genetisk mor og den andre "fysisk" mor.

[malingus]

Nei, jeg kan ikke se at dine argumenter veier tyngre enn din samboers.

Skjønner dere begge. Lurer på hvordan selv ville følte det, om jeg var i din samboers sko. Man vil jo elske barnet uansett, men de fleste ønsker seg vel sitt eget "kjøtt og blod" når man har muligheten til det.

Enten får dere gå gravid hver deres gang. Kanskje samboeren din første gang, i og med at hun er eldst og kanskje vil ha større problemer enn deg hvis hun skal bli gravid senere. Ellers får dere sette inn hennes egg i din livmor. Eller er det egentlig like viktig for deg å bære fram ditt eget kjøtt og blod? Bare lurer...

[Gjest]

Da bærer dere begge frem og adopterer hverandres barn. Hvis hun bærer frem nå og du om 2 år slipper du å vente lenge og dere får søsken med ikke alt for mange år mellom. Stebarnsadopsjon (som dere får) er "enkelt" å gjennomføre og begge er jevnbyrdige foreldre til begge barna, og har samme rettigheter.

[Anonym bruker]

Jeg er konservativ nok til å mene at homofile par ikke burde ha barn i det hele tatt, reproduksjon krever X og Y og det med god grunn.

 

Men, bortsett fra moralen. Hvis dere ikke bli enige kan dere da gå gravid begge to? Er en kvinne over 30 må hun bestemme seg etter hvert og hvis hun ønsker seg barn, må hun nesten gjøre det nå. Og siden du absolut vil også, gjør det samtidig.

[Gjest]

Du får da unge sjøl når du vil, det er da ikke noe du må avtale med andre, og spesielt ikke når den andre ikke engang er involvert i produksjonen.

[Anonym bruker]

Er selv gift med dame og har følt på noe av det du beskriver her. Jeg må si jeg reagerer litt på at du synes hun er teit som er usikker på dette med å føle seg utenfor. Hvis du møter kjæresten din sin innerst redsel med "det er teit", så hadde jeg heller jobbet litt med forholdet enn å prioritere barn. Slike redsler er kanskje ikke så rasjonelle, men de er da helt naturlige. Det tror jeg mange par der den ene ikke er i biologisk slekt med barnet, har opplevd. Det er mange følelser som kommer opp når man skal få barn utenfor normen, og hadde jeg vært deg, hadde jeg prøvd å vise mer forståelse. Følelser er ikke alltid politisk korrekte.

[Anonym bruker]

Hver sin tur vel......hun er eldst så hun bør kanskje fø først og så du

[Anonym bruker]

Ringer det virkelig ingen bjeller her?

Dette er da bare ikke en naturlig problemstillig..

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært lesbisk og i samme dilemma så tror jeg det måtte blitt av begge gikk for å bli gravide sammen og med samme donor hvis mulig også, så hadde barna blitt biologiske halvsøsken i tillegg.

[Anonym bruker]

Og du er sikker på at det er denne personene du vil leve livet ditt med. Synes egentlig det er en merkelig problemstilling, jeg. Hun vil egentlig ikke, men så vil hun plutselig likevel. Ikke for svangerskapets sin del, men for at barnet skal komme fra henne, eller du skal bære frem ett barn av hennes egg...?

 

Tenk deg om en gang til. Eller er ikke hun sikker på dine følelser for henne? SIden hun føler hun må ha så sterk tilknytning til dette barnet... At hun da er redd for å knytte seg til barnet og så forsvinner du og barnet, uten at hun har noen rettigheter til det... i forhold til samvær.