Gir dere småpenger til tiggere/uteliggere?

[Bare jeg er meg :o)]

Jeg gjør alltid. Skal sies at jeg ikke ofte er i Oslo. Min mamma gjorde alltid det da jeg var liten. Gutten min er nå veldig opptatt av å putte noen kr i koppen til de som har det vanskelig å fryser.

 

Har også hatt en person som var veldig nær i den situasjonen.

 

 

Kanskje flere enn meg som så den sterke dokumentaren på tv 2 nå?

[Cat.68]

pokker den glemte jeg!! Går den i reprise??

Ja jeg gir ofte.

[Bare jeg er meg :o)]

Tror dette var reprisen.

 

Den var skremmende sterk!

[Gjest ✿biss med twins✿]

Av og til, sjelden jeg har annet enn kort på meg. Har tatt med noen på McDonalds to ganger og en kinesisk restaurant en gang, syns det er veldig fint å kunne hjelpe på den måten.

Uff, har sett den dokumentaren.. Tragiske skjebner.

[Gjest Sauen har 2 jenter =)]

Ja, hvis jeg har småpenger på meg gir jeg. Syns det er kjekt å kunne hjelpe litt...

[Gjest]

Nei, jeg gir ikke til de som sitter på gaten dersom de bare sitter der.

Gatemusikanter som jentungen liker får en slant, synes jeg de er flinke også (eller helt enormt dårlige) får de også en slant.

Ellers gir jeg til Blå Kors, slik at de kan få seg et varmt måltid og et pledd i stedet.

[Gjest]

Her i byen har vi orgainsert tigging da hele familier kommer fra andre land og tigger. Disse gir jeg ikke til. Synes det er drøyt å komme kjørende helt hit for å tigge. Byens løse fugler selger blader som jeg kjøper da jeg synes det er bra at de jobber litt for kronene de får.

[septemberpiken]

Nei, det gjør jeg aldri lenger... ikke etter at det tigging ble organisert. Men jeg kjøper =Oslo en gang i blant, da.

[ce-ci-li-e]

ikke i norge...

 

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Ja, alltid!

Samboeren min går bare rett forbi, mens jeg får så vondt av de..

Vet ikke om det er noe sammenheng at han er "vant" til det, siden han er født og oppvokst i Oslo - og jeg fra ei lita bygd. Men jeg klarer ikke å gå forbi uten å gi noe.

 

Jeg finner frem alt av småpenger, og hiver oppi koppen.

 

...............

 

Må bare komme med en historie i samme slengen:

Søsteren min syklet hjem fra skolen en dag (hun var vel 16-17år den gang da, ca 15år siden også )

Da hun gikk over ett fortau med sykkelen, kom en uteligger og spurte om hun hadde småpenger.

- Nei.. Jeg har bare store! Og hev seg på sykkelen i en fart, og syklet videre.

 

Hun skjønte hva hun hadde sagt, og ble dermed livredd og kom seg hjem i en fart

Hun hadde tidl den uken blitt frastjålet lommeboka, og faren min hadde sendt nedover penger, ca 1000 vil jeg tro/huske han sa.

[Tokatter_USA]

Sist jeg var i Norge, ga jeg ikke til den første jeg så. Jeg er oppvokst i nærheten av Oslo og ble ikke opplært til å synes synd på dem. Men jeg angret og ga til nr. 2. Hun minnet meg også litt om meg selv av utseende, og jeg var så lei meg på hennes vegne at jeg var på gråten - glad for at jeg hadde solbriller på.

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Nei, aldri. Jeg kjøper derimot =Oslo hver gang noen spør, så jeg ender gjerne opp med flere eksemplarer av samme avis, men det er greit. Det er lettere å gi penger om de gjør noe, ikke bare sitter der med en kopp og venter.

[meg & to små vampyrer]

Nei. De fleste som tigger her i byen er narkomane som mottar sosialstønad. De siste årene har jeg faktisk hatt like dårlig råd (ja, jeg vet hva de får siden jeg har jobbet på sosialkontoret innimellom her også), og da blir det litt rart for meg..

 

Da vi bodde i bergen kjøpte vi derimot det bladet (hva heter det igjen, det som tilsvarer =oslo).

[Gjest]

Jeg gir ikke til de organiserte tiggerne,og jeg har ikke sett en norsk tigger i byen på så lenge jeg kan huske, hvis jeg noen gang har gjort det (?)

 

Men jeg kjøper gatemagasinet Asfalt, en liten hjelp håper jeg

[Gjest Tale30]

Jeg gir hvis jeg har. Har jeg ikke penger får de et smil og et høflig avslag. Slår også av en prat med dem som tar initiativ. Mange av dem som er rundt her jeg bor er smarte folk med god humor

 

Det verste for dem som står på gata er nok ikke at folk ikke har penger til dem, men at de nedverdiger dem med blikk og kommentarer.

[flypapir]

Jeg gir aldri, men kjøper =Oslo de gangene jeg har mulighet til det

[Gjest]

Gir litt småpenger av og til,pluss kjøper asfalt...

[Gjest]

Absolutt aldri.

 

Dog tar jeg stadig med meg tiggende rusmisbrukere på en kiosk for å kjøpe kaffe og noe å bite i til dem. Jeg gir absolutt aldri penger til tiggere, spesielt ikke de utenlandske.

[tante grusom master of law]

Nei aldri! Hvorfor støtte noe som er så nedverdigende?

[Sjefsmegga]

Nei, jeg gir heller penger til frelsesarmeen. Men jeg har gitt narkomane en kopp kaffe og et rundstykke. Vil ikke bidra til kriminalitet og narkotika kjøp.

 

 

[Koseklompen]

Nei.. gjør ikke det. Vil heller gi en kaffe eller noe å bite i, ikke penger.

 

I sommer så gikk det mange rundt om i byen her jeg bor med kopper og tigget,, de gikk helt oppi ansiktet til folk og tigga og om de ikke svarte eller prøvde å overse dem, så dro og røska de folka i armene slik at de skulle se på dem.

..

[mamarama og lille banan]

Nei, jeg gir ikke. Her i byen er de aller fleste tiggerne organiserte utlendinger som ofte er svært aggresive. Men jeg kjøper Sorgenfri, Trondheims svar på =Oslo.

[Gjest Gul stjerne]

Jeg gir til norske narkomane, gjerne de som er litt unge. Men ikke hver gang. De står jo ofte utenfor butikken jeg handler på, og da må jeg begrense givinga litt.

[Gjest]

Nope. Gidder ikke sponse dop.

 

På besøk i Bergen ble jeg spurt på gaten om jeg ville kjøpe en megafon. Lo høyt, sa Nei takk, og lurte med meg selv på hvor han hadde stjålet den, hvor mye han trodde noen ville betale osv. Fikk etterpå vite at det ikke var en megafon han solgte, men bladet Megafon. Hører med til historien at neste dag gikk jeg tilbake dit han stod og kjøpte bladet av han samme fyren.

[cherry coke]

Ja, det gjør jeg.

Men ikke til alle. Gir til rusmisbrukerene stort sett.

Grunnen til det er at broren til veninna mi havnet på gata som rusmisbruker etter en ulykke (ble pilleavhengig og derifra gikk det raskt nedover). Tenker ofte på hvilken triste sjebner som ligger bak de triste menneskene.

Om jeg ikke har småpenger , slår jeg av en prat og viser litt interesse og omsorg.

Er ikke mye som skal til for å gjøre dagen deres en ørliten grann bedre.