lei meg,såret og oppgitt..

[Anonym bruker]

....jeg er så skeptisk og skuffet...det er mye jeg er oppgitt over om dagen,som jeg også var før jeg ble gravid...men èn ting jeg ikke føler jeg vil godta lenger,og det gjelder bikkja...faktisk...

...jeg har godtatt mange ting han plutselig begynte å kreve etter å ha bodd hos meg ett par mnd..som at hun ikke skal sove i senga,noe jeg forstår fullt og helt...

forholdet mitt til bikkja har alltid vært veldig nært,og hun betyr for meg som om hun er mitt første barn..jeg har tenkt,klart må jeg ta hensyn til hans ønsker og meninger,men nok er nok..

nå får hun ikke være på kjøkkenet,ikke inne på soverummet i det hele tatt,om jeg koser med henne,får jeg bare stygge blikk og han er sur lenge,jeg har godtatt dette lenge,men nå IGJEN er det noe galt,hun må ut av stua når JEG spiser tilog med,fordi hun "tigger"...ja,jeg ser også den,men en hver hund vil bli litt ekstra interisert om god mat luktes i huset,uten at den må pælmes ut..

poenget mitt er at jeg har godtatt mye av hans sære regler,men han visste hva han flyttet til..en jente som hadde hund,og var glad i den..det var han som plutselig ikke hadde noe sted å bo og som jeg tilbø å bo her,tross for at det var litt tidlig...jeg har funnet meg i så mye forskjellig,og hjulpet han mer enn mye...

føler at bikkja bare henger med hodet,og er deppa...han rører henne ikke,tross for at hun ofte prøver å få litt kos...at han nå begynner å true med at det er ikke trygt rundt barnet,og at jeg aldri får beholde barnet om jeg har bikkja,(som er utrolig snill og rolig,noe alle til og med nevner at hun er uvanlig rolig og snill) kjenner jeg at jeg ikke lenger vil oppdra noe barn med en sånn fyr,med sånne tåpelige og sårende utsagn...

jeg går konstant lei meg for bikkja sin skyld,og tar meg selv i at,ikke F om han får komme imellom meg og bikkja mi som jeg har hatt i så mange år....respektløst,kaldt,og ondt...

hva synes dere,er det jeg som høres helt tragisk ut...huff,det føles så utrolig feil bare,det sårer så j,og det har jeg tatt opp med han flere ganger...

[Anonym bruker]

Huff, som jeg kjenner meg igjen.. Men jeg har ikke hund.. Gjelder bare utallige andre ting...blant annet sønnen min.

 

Jeg tror du, som meg har latt det gå for langt med " å godta".

Jeg føler jeg bare har holdt kjeft og godtatt for å beholde husfreden. Liksom tenkt at "det er da ikke så ille en ting å måtte endre littpå".. Men det bra fortsetter. I går feks, fikk jeg beskjed om at gardinene på kjøkkenet MÅTTE være trukket for, for sola skinte på kjøleskapet.. Eh.. et kjøleskap skal være kaldt på innsiden, ikke utsiden. Og det har da alltid stått sånn før han kom ihus. Så jeg svarte at vet du, jeg bestemmer selv hvordan jeg vil ha gardinene når jeg er aleina heime.. Ble dritsur da...

 

Gjelder masse småting, som tilsammen blir veldig irriterende..

Vanskeli å komme ut av det her, synes jeg. IAllfall uten at det blir en heftig krangel av det.

 

Tips, anyone?

[Anonym bruker]

Argh... nå skal jeg, med berettiget bitterhet, komme med et hjertesukk....

 

MANNFOLK er og blir MANNFOLK... Forvent aldri annet enn skuffelser....

 

Dere ble vel ikke akkurat mer motivert av innlegget mitt... Men, akk, så godt å få det ut.... ;o)

 

 

[mamma mitt]

Han er sjalu på hunden, tror jeg????

[Anonym bruker]

hei,

jeg må fortelle at akkurat det samme problemet hadde jeg med exen min, bare at det var jeg som hadde problemer med hunden! Når jeg tenker på det i dag, så syns jeg det er helt sært! at jeg kunne oppføre meg sånn!

Han er nok sjalu på bikkja tror jeg, ja. tror det var det jeg var også. det hele startet med at hunden hadde noen uvaner som irriterte meg veldig (tisset i sengen vår osv). når den ikke oppførte seg bra, så nektet han å kjefte på den, for det var jo "ikke hunen sin skyld". hunden var bare søt og uskyldig hele tiden, og han snakket til den på en så irriterende måte. til slutt ble jeg bare dritt lei hele bikkja, og ble sur for alt som hadde med bikkja å gjøre.

Jeg var jo såå urimelig. Tror det kan ordne seg med samboeren din. Hvis du behandler hunden som en baby, så bør du nok slutte med det. fortell ham i så fall at du skal gjøre en innsats for å behandle hunden som en hund, og så får resten av jobben være opp til ham!