Mamma til to gulljenter Skrevet 3. august 2009 #1 Skrevet 3. august 2009 tar snart drepen på både meg og faren hennes! Dette har virkelig vært ferien i helvetet!!! Det går ikke en dag uten minst en stor kamp - som regel utløst av en liten fille-ting! Dette gjør selvfølgelig noe med alle i huset og jeg merker at jeg begynner å bli skikkelig sliten av dette. Skal på tredagers tur til Kristiansand i morgen, og kjenner at vi egentlig har lyst til å avbestille hele turen! Hun bryr seg ikke hvis hun blir irettesatt, kan til og med flire den voksne rett i ansiktet når hun blir snakket til. Hun stikker av når vi er på kjøpesenter, hun er slem med lillesøster på to - dog skal det sies at hun er også veldig omtenksom mot henne også men når hun blir sint tar hun henne med hele sin styrke. I tillegg er jo to-åringen i sin beste og mest sjarmerende alder, så det hjelper jo ikke akkurat på! Men synes vi gir eldste vår masse ros og positiv oppmerksomhet, uten at det trenger inn. Er det noen gode råd eller tips, for føler vi har forsøkt alt fra å prate med henne, kjefte på henne, fjerne henne fra situasjonen, overse henne. Vi er rett og slett tomme for ideer. Det var ikke slik ferien vår skulle være :.(
Gjest Sekretøsa Skrevet 3. august 2009 #2 Skrevet 3. august 2009 Vel, jeg har ingen gode råd, men har alltid (før jeg selv fikk så store barn) ment at "den type barn" ble skapt av foreldrene, fordi de ga en lang marsj i hvordan barnet oppførte seg.... vel, nå er min jente snart 5 år, og det er IKKE tilfelle! Hun er blitt en liten ufordragelig sinnatagg, og gjør sitt beste for å gå sin mor på nervene. Nå har hun vært 2 uker hos pappaen, og jeg gleda meg sååå til hun kom hjem! Men hun var like sur å jævlig som den dagen jeg sa hadet til henne... Etter at jeg har skrevet av meg frustrasjon her inne, har jeg forstått at hvertfall jeg er for grei med henne, rett og slett. Konsekvenser-konsekvenser-konsekvenser!!! Vi har også en på 2, og det er jaggu ikke lett å skulle ha like mye overskudd til begge to når det står på hodet her. Det å være venn med barnet sitt er tydeligvis ikke noe som funker, man må være mamma- rett og slett.... Jeg tror det handler om å pushe grenser til det uendelige... håper dere får en flott tur likevel, dere kan jo ikke si nei nå som dere sikkert har betalt i dyre dommer heller...
Mamma til to gulljenter Skrevet 3. august 2009 Forfatter #3 Skrevet 3. august 2009 hei palmesus! Takk for svar "Godt å høre" at det finnes flere... Ja, for av og til lurer jeg seriøst på om noe feiler henne. Helt klart at konsekvenser er noe som må innføres - og det har vi gjort en del i ferien. Hun og faren måtte til og med forlate en restaurant vi var på i ferien pga dårlig oppførsel, men det varte bare til frokost neste dag, så var vi pånn igjen... Men etter ferien - neste uke, blir det mye færre goder, flere konsekvenser, for vi ser jo klart at hun er blitt et typisk bortskjemt barn som vi egentlig ikke ønsker. Håper å få snudd skuta snart.
Gjest Sekretøsa Skrevet 3. august 2009 #4 Skrevet 3. august 2009 Ja, jeg ble glad jeg også når jeg leste det her! Hehe ) Jeg kjenner veldig på det at det er dritkjipt å være den som hele tida må ta fra henne goder, være streng, snakke til henne osv osv... det gjør ordentlig vondt, og det er MIN feil, ikke hennes... Jeg husker jo selv når jeg var liten hvordan det var å være den som ikke fikk lørdagsgodt fordi jeg ikke hadde gjort som jeg fikk beskjed om (f.eks). Selvom jeg sikkert visste hvorfor det ble sånn, så var det jo sårt! Og det er det jeg ser i jenta mi også, når jeg tar fra henne goder...hun blir jo lei seg! Det er da hjertet mitt brister.... jeg fungerer dårlig som mamma... hehe
Mamma til to gulljenter Skrevet 3. august 2009 Forfatter #5 Skrevet 3. august 2009 Ja, det er til tider tøft, og det sliter i hjertet, men det vil forhåpentligvis hjelpe henne til slutt da....
Gjest Sekretøsa Skrevet 3. august 2009 #6 Skrevet 3. august 2009 De har nok tilgitt oss når de får egne barn )
Mamma til to gulljenter Skrevet 3. august 2009 Forfatter #7 Skrevet 3. august 2009 Vi satser på det. Og jeg skal nok minne henne på hvordan det var, dersom hun noensinne skulle komme til meg og klage på dårlig oppførsel på sin 5-åring
Gjest Sekretøsa Skrevet 3. august 2009 #8 Skrevet 3. august 2009 Hehehe ) Jeg får høre det hver eneste gang jeg prøver å klage til mamma...... ) Så jeg var nok ikke hakke bedre! Montro hvem hun slekter på..
Gjest Morn du Skrevet 3. august 2009 #9 Skrevet 3. august 2009 Her har lille snuppa på 6 år trasset og vært sinna siden hun var 2, til og fra. Men det begynner å gå over nå, tror jeg:) Egentlig ikke mange gode råd å gi, dere har etydeligvis prøvd masse. Det som har fungert best her når det har stått på som verst, er å si til henne at NÅ teller jeg til tre, gjør du ikke som jeg sier da, gjør jeg det for deg. Om det er å gå opp trappa, vaske hendene eller velge en bok. Eller andre ting. Hun vil jo helst gjøre ting selv, så det er sjelden jeg har kommet så langt som til tre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå