Noen andre som bor "klin inni" svigers??

[Anonym bruker]

Hvordan takler dere det? jeg takler det til tider svært dårlig. Svigers er svært hyggelige men veldig sosiale og utadvente, svigermor er svært nyskjerrig og ellers så har jeg alltid opplevd de som litt kontrollerende spesielt når det gjelder sin sønn..min mann! Jeg har fått et anspent forhold til de pga at jeg ikke greier å slappe av her, jeg har behov for privatliv og tolererer ikke innblanding i saker som jeg føler at vi "klarer selv" som f.eks å trille søppelduken vår opp til veien når det er boss-levering, jeg forstår at de bare vil hjelpe, men det som skjer er at jeg blir stresset av det, jeg ønsker ikke innblanding, jeg vil ha fred til å skape min egen familie sammen med sambo og sønnen vår, liker ikke følelsen av å bli passet på. Hver eneste gang jeg åpner ytterdøren så roper de og gauler, det er nesten som å ha de boende ute i hagen vår. Jeg hadde nokk slappet av og slått meg til ro om jeg hadde følt at svigers gjorde det samme, men svigermor er sååå nyskjerrig at hun følger ALLTID med på hva vi gjør, de vet alltid hvor vi er, hvor vi har vært og hvor vi skal hen, og om de ikke har fått det med seg så ringer de å spørr. de ringer sambo hver eneste jævla dag på jord:( når de regner ute så ringer de for å gi beskjed om at nå må vi ha igjen vinduene våre, dette er bare for å være "snilde" selfølgelig men jeg takler de bare ikke, kan de ikke bare gi blaffen i oss avogtil???? vi er da voksne mennesker som klarer oss selv. En gang fant jeg ikke igjen barnevognen vår, jeg var stresset og måtte komme meg av gårde, men barnevognen var sporløst forsvunnet, den var nemlig nede hos svigers, de hadde vært her oppe og hentet den for det hadde regnet litt eller det kunne begynne å regne (husker ikke helt)... De går rett inn i kjelleren vår uten å banke på først, f.eks om de skal låne noe verktøy eller noe sånt, husker en kveld jeg satt hjemme alene, sambo var på jobb og plutselig hørte jeg at det var fullt av folk som romstrerte nede i kjelleren, det var svigers og søsteren til sambo og mannen hennes som skulle hente en sag, de skulle selfølgelig få sagen men kunne de ikke bare banket på først da??? Sambo har uregelmessig arbeidstid men alikevel klarer de å følge med på akkurat når han skal være på jobb og ikke, og her en dag for en stund siden måtte han være hjemme fra jobb pga sykdom og da ringer svigermor og lurer på hvorfor han er hjemme for bilen står jo utenfor huset vårt og blablablablablablabla....

Hun kjøper tilogmed gaver fra oss uten at vi har fått beskjed. Her i sommer kom det ei bort til meg og takket for en dåpsgave som vi ikke hadde gitt, det var kona til søskenbarnet til sambo, vi skulle ikke kjøpe gave til de egentlig, følte at det ikke var nødvendig siden vi ikke fikk noe fra dem da vi døpte gutten vår. De ble litt pinlig siden jeg ikke ante hva vi hadde gitt bort.

Uff, føler jeg blir urettferdig enkelte ganger for jeg klarer ikke alltid å skjule at jeg blir irritert. Jeg må ha armslag rundt meg, sånn som det er nå så føler jeg at jeg hele tiden blir "sett" på en måte, hagen vår er helt uferdig så den er overhodet ikke noe privat i det hele tatt, det går ikke an å gå ut uten å treffe på de liksom:(... å ligge ute å sole en likbleik kropp i bikini er bare å glemme, det gidder jeg ikke.

En gang så ble jeg så lei at jeg bestilte en hotell-tur til oss, tenkte det kunne være bursdagsgave til sambo siden vi trengte å komme oss litt for oss selv. Planen var at sambo skulle la telefonen være hjemme, men den ble alikavel med:S...jeg tenkte at vi kunne dra uten at de viste hvor vi dro,hehe:P, det var jo bare en natt vi skulle være borte, men de fikk snusen i at vi skulle dra og jett om de ble et mas, de fikk ikke svar på hvor vi skulle kvelden før vi skulle dra, så da sto de likegreit klar grytidlig om morgenen iført pysjamas i oppkjørselen vår, så der kom de springende når vi åpnet ytterdøren for å høre hvor vi skulle, jeg bare mumlet et eller annet om blåtur,haha!...det ble uansett til at sambo snakket med dem på telefon også den kvelden, husker at jeg gråt av fortvilelse:(, sambo forstår meg heldigvis men selv om han ofte kjefter og smeller på foreldrene sine når de går for langt så vil de ikke gi seg, det er bare sånn de er liksom. Må nevne igjen at de er veldig hyggelige også, det er ikke monster jeg har fått som svigerforeldre heller:).. det ble langt dette, men håper noen gidder å lese det, det hjelper å få ut litt engang i blant:).....(jeg blir kanskje litt urettferdig når jeg blir provosert og sinna også da, så jeg er sikkert ikke den enkleste personen i verden jeg heller) hva mener dere?

[LilleBjella]

Gjør ikke det gitt, og kommer nok aldri til å bli naboer med hverken mine eller min manns foreldre. Og jeg forstår godt at du blir irritert.

 

Her er det en del grenser som overskrides, og da må du og din mann sette dere ned sammen, og finne ut hvordan dere ønsker å ha det. Og videreformidle dette til dine svigerforeldre (jeg ville latt min mann gjøre dette, og så hadde jeg gjort det samme om det var mine foreldre).

 

For eksempel si at dere ikke ønsker at de skal komme inn uten å banke på. Ringe før de kommer på besøk, Ikke ta ting som står på deres eiendom. Osv.

 

Presiser at dette ikke er fordi dere ikke er takknemlige for hjelp, men at siden dere skal bo såpass tett på hverandre så trenger dere privatliv.

[Anonym bruker]

heihei! =)

jeg har det på samme måte....!!! kanskje ikke like ekstremt, men jeg bor i kjelleren til svigers, med en trapp og en dør som skiller oss. den døren er ALLTID åpen, og de hører oss snakke om vi snakker. har vi hatt en diskusjon kommer de ned i trappen og lurer på hva det er vi krangler om og at vi må prøve å snakke skikkelig til hverandre. blir gal av det!!! og når vi er på reise en helg eller noe, kommer vi hjem til at svigermor har vasket alle klærene våres, ryddet og vasket.... for noen høres det kanskje deilig ut, men eg blir så frusrert. så sier hun når vi kommer hjem ; dere har det så rotete der nede! eg blir helt satt ut når eg skal rydde der. " HALLO??? eg har aldri sagt at hun skal ned der å rydde!!! så legger hun på plass klærene i skapet til småen, og eg har min egen metode å legge på plass klærene, og bukser, gensre, sokker og bodyer skal ligge separat. men hun blander og mikser og trykker det nedi der hun får plass. eg må gjøre alt opp igjen uansett. men det som irriterer er at de skal ned å se hvordan vi har det, og klager på at det ikke er like strøkent som oppe! og ligger det en pose med bleier i gangen som skal ut så er de irritert for at vi ikke går ut med det med en gang. blir så lei!

[Anonym bruker]

"dytter"

[Anonym bruker]

Yes. Vi er nabo med kjære svigers. De har heldigvis vett nok til å holde seg unna, etter klar beskjed fra meg. I starten av forholdet ringte hun for å høre om jeg hadde husket og lage middag til kjæresten min, "han er nok sulten når han kommer fra jobb vettu.." og spurte om jeg trengte hjelp til husvasken for listene var visst ikke helt støvfrie++++. Heldigvis har jeg bein i nesa og har satt dem på plass, på en "hyggelig" måte. Har sagt at deres elskede sussebass sønn faktisk er en voksen mann som finner brødboksen selv om det ikke skulle være middag en dag og at vår familie foretrekker kvalitetstid med barna fremfor å gå over listene med tannbørste slik at alt skal skinne. Jeg tror også jeg oppdaterte på hvilket år vi lever i og at mannen har like stort ansvar for matlagning, husvask, nattevåk og alt som hører med familieliv.

 

Hun fikk et lite hakeslepp da, og siden (4 år siden) har vi ikke hatt henne uanmeldt på døren en eneste gang, men tonen er hyggelig (dog litt anspent) når de er på besøk.

 

[Anonym bruker]

Jeg tror dette er typisk for kvinner, det ligger i oss..

Jeg tror vi som oftest har større toleranse for kvinner i vår familie, som søstre og mødre, tanter, bestemødre osv. fordi det er sånn vi er skapt fra naturens side, for noen tusen år siden da vi var mer dyr var det nokk naturlig at en kvinne holdt seg og ev. sine unger til disse, (til sin mor og til sine søstre osv.) en svigermor vil alltid være en fremmed kvinne som kommer utenfra og som du først blir kjendt med i det voksne liv, det er naturlig å reagere negativt når andre trår deg for nær. Når vi når voksen alder ønsker vi å skape vårt eget hjem, og vår egen familie, det er helt naturlig å misslike innblanding. I svært mange tilfeller vil nokk svigermor oppleves som en slags trussel eller som en som må settes på plass fordi hun kommer utenfra og blander seg. Mange vil sikkert ikke innrømme at det er slik, men instingtene våre har vi fortsatt. Da jeg hadde født vår datter ble det unaturlig for meg å ta imot svigerfamilien første dag på sykehuset, rett og slett fordi jeg følte at det ikke var naturlig at hans familie skulle troppe opp slik når jeg akkurat hadde født og ønsket fred til å ta meg av den lille, det var ikke naturlig å ønske de velkommen inn til meg som da lå i bare sykehusskjorte og truse oppi en sykeseng, hadde ikke kjendt de så lenge og følte at det ikke skulle være de som besøkte meg når jeg var "pasient", for meg var de ikke "familie" ennå liksom, derimot så følte jeg det ble naturlig å søke seg til min mor og min søster, mye mer en til min far og min bror...slik blir det for meg, (jeg er kanskje gammeldags men barselbesøk på sykehuset føler jeg liksom blir noe kvinnegreier.) Er ikke for denne jævla likestillingen hele tiden, det er forskjell på kvinner og menn og sånn skal det være også, heldigvis! Men uansett poenget mitt var at jeg tror at i mange tilfeller så ligger der en skjult motvilje mot å la denne "svigermoren" som kommer inn i livet vårt ta for mye del i familielivet vårt, privatliv er viktig..og det er svært viktig at unge får fred til å skape sin egen familie.