Hva skulle du gjerne visst om amming på forhånd?

[Yellowgoldfish]

Eller flasking..

Er det noen av dere som prøvde å lære om amming/flasking mens dere gikk gravide?

[Soljentene:)]

Jeg spurte en del rundt på forhånd, men det var litt vanskelig. For først av alt glemmer mødrene veldig raskt mye, og det forstår jeg nå. Og så er det litt vanskelig på forhånd når det er første gang, å vite hva en skal spørre om og trenger å vite.

 

Men: Jeg skulle ønske noen tipset meg litt tidligere om engangs amme innlegg:) Alle pratet bare om ull innlegg, jeg ble nesten gal av å vaske på dem.

 

Og for å være litt mer seriøs, jeg skulle ønske det hadde blitt sagt mer om kombinasjonen amming/flaske. Jeg ble så sår, og det tror jeg de fleste blir. Hører ekspertene sier at gjør du det riktig, så blir du ikke sår. Den kjøper jeg ikke helt etter å ha vært gjennom det selv, for jeg gjorde alt riktig. Det sa barnepleieren på sykehuset. Og i tillegg til at jeg ble sår, gråt og gråt snuppa uten at noen sa det var fordi hun var sulten. Jeg skulle så veldig veldig gjerne visst på forhånd at et tips til å få bukt på sårheten er å smøre med brystsalve og hvile brystet innimellom, og at gråten hennes ikke nødvendigvis var fordi hun hadde mageknip, men fordi hun var så sulten! Gråten hennes var helt forferdelig!!! Så til tross for alle advarsler på sykehuset, hos hs, på nettet og rundt over alt, så begynte jeg å gi annenvhert måltid med amming og flaske. Ofte litt senere ammet jeg også først, for å så fylle på med MME. Men med å kombinere litt i begynnelsen, ble jenta vår god og mett, og jeg fikk raskt bukt med sårheten. Det gikk helt fint å kombinere flaske/amming. Og det skulle jeg gjerne ha visst om på forhånd, at det er en mulighet.

 

Nå fullammer jeg, for da snuppa var 3 mnd nektet hun å ta flaske mer. De styrer det godt selv:)

[Ooops I did it AGAIN]

Jeg har ammet tidligere, for 12 år siden. Og plagdes veldig da. Trodde det skulle gå uten problemer denne gangen. Var nøye meg sugeteknikken, og ba faktisk ekstra om hjelp til å legge han på plass mens jeg var på barsel, så jeg stolte jo på at han la korrekt..

 

For 12 år siden sa de at barnet skulle få suge max 10 minutter de første dagene..

Nå sa de at så lenge sugeteknikken var bra så kunne barnet ligge ved brystet til det slapp eller iallfall 30 minutter.

Vel jeg skulle ønske jeg ikke hadde hørt på dem. Var så sår de frste ukene at det var rett før jeg gav opp:(

[Nagilimia]

Selvregulering vil ikke si at de skal styre det helt selv for da blir du sår...

 

Jeg trodde jeg hadde vært flink, men fikk til svar: ikke rart du er sår!

 

Hadde en gutt som sugde utrolig bra, super teknikk, men han brukte puppen som smokk. Max 20-30 min tilsammen hver 3. time og da løste alt seg (selvfølgelig litt + - en halvtime) men jeg ammet 20 min på hver pupp hver 2. time og DET er ikke bra.

 

For å komme ut av den dårlige rutinen ammet jeg hver 2. time, men bare 10 min på hver pupp i to døgn så strakk jeg det til hver 3. time på dagen, men hver 2. time på kvelden.

 

Etter 4 døgn var det helt supert Begynte foresten med smokk når vi kom hjem fra sykehuset for å avlaste puppen litt.

[AO3]

1) Jeg skulle ha skjønt at det var spinalhodepine jeg hadde, og bedt om behandling, i stedet for å gå der og pines. Da hadde ammingen vår fått en mye bedre start!

2) Jeg skulle ha tatt ammingen litt mindre alvorlig - jeg trodde halvveis at det var en veldig vanskelig ting å klare, men så var det ikke så ille likevel, minus smertene i nakke/hode pga spinalen/epiduralen.

3) Jeg skulle ha kjøpt pumpe på forhånd, jeg ante ikke at det var så kjekt å ha!

4) Å se "bryst er best" en gang er faktisk nok! Jeg skulle bare ha sagt nei da de prakket på meg den for andre gang på barsel...

 

Jeg har to problemer med "ammeundervisningen", og de lar seg vel kanskje ikke forene...

1) Det er for mye ammepress, det ser jeg av jenter her inne som sliter og sliter og sliter.

2) Det er for mye fokus på at amming kan være problematisk og vanskelig. Jeg diskuterte det med en venninne av meg, og vi var enige om at inntrykket vi hadde fått av amming på forhånd var ganske negativt - det trenger nemlig ikke være kjempetøft! Det var litt startproblemer de første 1-2 ukene, men så gikk det seg til. Sånn tror jeg mange har det - man TRENGER ikke ha brystvorter som ser ut som kjøttkaker i flere måneder, selv om noen har det. Stakkars mennesker!

[signe maten]

Her er jeg veldig enig med meg80!

Det er kanskje viktig og vite at det KAN være vondt og vanskelig å få til ammingen. MEN det kan også gå veldig greit og fint også! Og det er greit å vite at de mange har "startproblemer" i opptil 8 uker før alt er på plass av sugeteknikker, ammestillinger, hvor ofte amme, hvor lenge, ett bryst per gang eller begge osv.

 

Jeg var veldig avslappa til hele greia. Vi fikk det ikke til -Magnus ville ikke ha nippelen i munn rett og slett. Så jeg har ikke tall på hvor mange som har "klådd" meg på puppen i forsøk på å hjelpe ;P

Det endte med at vi brukte skjold den første uka. Første gang uten skjold på poliklinikken så funka det som bare det. Og jeg har ikke vært sår i det hele tatt (Om det er pga skjolda eller pga av jeg smørte nipplene med purelan okke som, eller fordi Magnus har rett sugeteknikk? Aner ikke!).

Jeg tror også ofte at man ikke hører historiene om de som syns det har gått veldig greit å amme - fordi det kanskje er mest vanlig å bruke et forum som dette til å klage!?

 

Jeg har også tro på at jo mer avslappet man er i forhold til ammingen - jo lettere er det å få til og jo mer melk får man. Merker i allefall selv at når jeg er stresset og oppjaga så er det mer pes med amminga. Får mindre produksjon, vondt i skuldre og nakke av å sitte med guttungen på armen og koser meg ikke sånn som jeg burde

[Svale <3]

Jeg var på "amme-cafè" på helsestasjonen da jeg var gravid. Fikk en del råd og tips der.(av jordmødre)

Jeg var veldig innstilt på at det var store sjanser for at jeg kom til å slite med ammingen, men ble VELDIG positivt overrasket

Det gikk som en drøm. Tjukken skjønte hva han skulle med en gang. Var litt sårt og leit helt i begynnelsen, men det gikk fort over.

[Studine mevik]

Jeg leste det jeg fikk av jordmor om amming før fødsel og pratet også med jordmor om det. Fikk også mye hjelp på barsel.

 

Det jeg skulle likt å fått info om på forhånd er at det kan oppstå startvansker og at ikke alle har nippler som er lette for barnet å få tak i. Siden jeg nå er flaskemamma og slet med dårlig samvittighet når jeg skjønte at jeg ikke hadde nok melk, så skulle jeg ønske at noen hadde fortalt meg at noen produserer rett og slett ikke nok melk uansett og at det ikke er noen skam å gi mme.

 

Skulle også ønske hjelpen jeg fikk på barsel var bedre. Noen av jordmødrene og barnepleierne kom bare og la ungen riktig og puttet puppen i munnen på han og gikk når de så at han hadde tak. Bare et par stykker tok seg tid til å forklare hvordan jeg skulle gjøre det.

 

Siden jeg har helt flate brystvorter var det vanskelig for gutten min å ta tak så jeg brukte skjold den korte tiden jeg hadde melk.

 

Det er sikkert enda mer jeg skulle likt å vite, og selv om jeg er flaskemamma nå så kommer jeg til å prøve å amme neste gang jeg får barn også

[Ranni]

Jeg hadde lest litt på forhånd + snakket med søster og venninder så jeg var forberedt på at det kunne bli vanskelig, men at jeg ikke skulle gi opp med en gang hvis jeg fikk problemer.

Jeg skulle ønske jeg hadde visst i alle fall to ting på forhånd

1. At melken ikke ligger konstant i puppen, men i bakkant slik at slunken pupp IKKE er lik tom pupp (stadig redd for at melken var slutt). Melken strømmer ut i puppen når utdrivninga setter i gang.

2. At det kan ta ganske lang tid, jeg vil si opp mot tre måneder, før unge og pupp har "blitt enige". I den tiden varierte min produksjon veldig og dermed også hvor ofte lillegutt ville ha pupp. Jeg lot lillegutt være sjefen og det ser ut som det var en god løsning (snart fullammet i 4 mnd :-))

[rima]

At jeg kunne bli så inn i helsike sår i starten..! Ikke bare første, men også andre gangen!!

[Sunni]

Jeg skulle gjerne visst:

 

1) At det er sårt og vondt trenger ikke bety at det er betennelse/sopp/noe i veien.... amming er bare vondt til å begynne med (for noen).

 

2) At ammeskjold gjør det vanskeligere for babyen å suge ut melk, og brystet blir ikke stimulert riktig så det produserer ikke nok etterhvert. Skjold var kjempegod hjelp for meg, (ville ikke gi flaske, selv om i ettertid burde jeg kanskje gjort det) men jeg ble helt kald inni meg da jeg fikk beskjed om at lillemini ikke hadde gått opp noe i vekt og at det sannsynligvis var skjoldene sin skyld... stakar! (Nå er han i godt hold, hehe)

 

Et annet tips: bruk litt tid på å lære å håndmelke når babyen er født! Det er utrolig praktisk å kunne, både for å avlaste såre bryster og hjelpe melkespreng kjapt og uten masse utstyr når du en gang skal være borte fra babyen. Jeg syns også det er kjempepraktisk nå når jeg har begynt å gi brødskive, det er litt hardt for ham å spise men psjt, psjt, puppen fram på kjøkkenet og vips så er det tørre brødet oversprøytet og gjennomtrukket med deilig melk

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Jeg skulle ønske jeg visste at størrelsen på puppen har ingenting å si på hvor mye melk det er i de. (Var mange som kommenterte at jeg sikkert ikke fikk nok melk siden jeg har så små pupper og siden moren min ikke hadde nok).

Også at evt ammeproblemer sjeldent er arvelig!

 

 

Heldigvis sluttet jeg ikke å amme til tross for at alle spurte meg så og si hver dag om jeg var sikker på at jeg hadde nok melk til henne..

[Mamma til 1 liten og 1 stor]

Hva som er riktig sugeteknikk/ammestilling og hvor enormt viktig det er med korrekt teknikk får å få til amming uten plager!!

 

Slet mye med førstemann som ikke ville suge riktig - og jeg visste jo heller ikke hva som var riktig, hvordan babyen skulle ha brystet i munnen, osv. Brukte ammeskjold, ble sår, men jeg leste masse om emnet og vi fikk det til til slutt.

 

Men nr. 2 har jeg fortsatt til gode å ha såre brystknopper, og vesla er allerede 4 måneder. Ingen tvil om at alt jeg lærte av problemene første gangen har bidratt til at teknikken satt fra første stund nå.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Hadde ikke lest noe særlig om verken amming eller flasking på forhånd og synes igrunn at det var like greit! Fikk utrolig god hjelp på barsel, så fikk fort teken, og hadde nok ikke uansett husket noe særlig av det jeg evt hadde lest på forhånd.

 

Meeen- en ting jeg tror kan være lurt å vite på forhånd, er at amming kan ta TID, mye tid de første par mnd...Det var ikke jeg klar over, så syntes det var litt overraskende og ikke minst kjedelig å sitte der med puppen ute "hele dagen" og natta... TV, blader eller en god bok mens man ammer kan være en god ide=)

[mammatetogansketette:))]

 

At ikke alle unger leter opp puppen og begynner å suge av seg selv omtrent...

 

At ammingen ikke automatisk ordner seg bare man kommer hjem og kommer i rolige vante omgivelser

 

At pumping ikke gir samme stimulans som når baby suger.

 

At jeg ikke burde la jordmødre og barnepleiere presse hodet til babyen mot brystet men heller la brystet komme til babyen..

 

Info om mme: tilberedning, rengjøring av utstyr, hvilke flasker som evt. anbefales når man samtidig forsøker å amme.

 

OG - viktigst: hvor mange som må delamme eller kun gi mme. Greit å være forberedt på at det kanskje ikke går å amme, og at det da er greit/ stuerent å gi mme...

 

 

[Lunita_]

jeg trodde at amming gikk av seg selv når jeg gikk gravid så tenkte ikke mer over det..

men merka jo fort at det ikke var bare bare....

 

[S.]

Hadde veldig lyst til å få til ammingen, så jeg forberedte meg på forhånd. De beste tipset var å ha med purelan på sykehuset og smøre etter hver amming. Veldig lurt, ettersom jeg ammet mer eller mindre kontinuerlig i takt med at gutten min skrek mer og mer desperat av sult jo flere timer som gikk. Dette skulle jeg gjerne ha visst:

 

1, At råmelk kun er noen usle dråper som ikke kan mette en glupsk og sulten 15 dager over termin-baby, og at det kan ta flere dager før det -faktisk- kommer melk i puppene. Gutten min skulle skrike VELDIG mye (avdelingens skrekk ) før en snill jordmor forbarmet seg over en frynsete ihjelsugd mor og en illsint, sulten liten stakkar med MME. Neste gang tar jeg med egen MME i tilfelle.

 

2, Hva utdrivningsrefleksen er. Hadde ikke peiling på dette, så trodde jo gutten spiste like lenge som han sugde seg fast. Luringen brukte bare puppen som smokk

 

3, At man kan gi begge puppene etter hverandre.. Høres kanskje teit ut, men på sykehuset skulle jeg liksom gi en og en, i alle fall sa ingen noe, så jeg trodde det var sånn man ammet uansett. Men det var jo så klart ikke nok det, fant jeg ut etterhvert.. stakkars gutten min. Eksempel på en helt banal ting jeg bare ikke visste :/

 

Det var vel det Ammingen går bra nå, han virker mett og tilfreds i alle fall, og jeg har ikke vondt

[HH72]

At det er vanlig at babyene ammer og ammer og ammer om kvelden(minst melkeproduksjon da og mest sulten baby).

At det er mulig å få til ammingen etter 5-6 uker m flaske

[AO3]

Enig med kransfugl ang MME på føden! Jeg fødte søndag kveld, melka kom ikke før onsdag. Babyen var åpenbart sulten og ilter. Jeg fikk overtalt jordmødrene til å gi ham noen ml MME fra kopp - jeg så at de ikke likte det, men de gjorde det likevel. I journalen hans presiserte de til og med at det var etter mitt ønske, for å dekke sine egne rygger kanskje... Han var *mye* roligere etterpå, og de innrømte selv at det var lurt. Dagen etter foreslo de til og med selv at han skulle få litt mer! Neste gang skal jeg i alle fall presse gjennom at babyen får litt MME fra kopp hvis det er nødvendig. Nekter de, kjøper jeg MME selv.

[Berta_78]

At ikke alle har nok/fet nok melk! Og at det da er greit å spe på med mme uten at baby mister teknikk, nekter pupp (og alt annet det trues med).

Gutten min la ikke på seg den første tiden, enda jeg ammet og ammet. Så fikk jeg "hjelp", dvs vi prøvde ut alle metoder etter råd fra HS. Amming annen hver time gjennom to døgn for å øke produksjon (fy, det var slitsomt). Så sjeldne måltider for å få ham til å spise nok (slitsomt med kolikkbarn som bare roet seg ved puppen), sitte, ligge, pumpe, bytte pupp, drikke vann & ammete & vørteløl osv osv. Ungen ble bare ikke mett, la ikke på seg nok og gråt døgnet rundt. Så da jeg endelig ga f og prøvde meg frem selv, fant jeg ut at jeg kunne definitivt fullamme (dvs ga ham alt jeg kunne produsere), og spedde på med tillegg. Det har jeg gjort hele tiden. Og jeg ammer faktisk fortsatt litt nå som han er et år enda jeg aldri har hatt "nok".

 

[Crys79: gutt09+2011 spire!!!]

Skulle gjerne hørt litt mer positiv info ang. amming.. Jeg var så innstilt på at det skulle bli vanskelig... at jeg skulle få såre brystvorter, brystspreng, brystbetennelse osv, men det skjedde ikke og da trodde jeg det måtte være noe som jeg gjorde feil!!

 

Det er vanvittig ammepress i Norge! Jeg trives veldig godt med å amme og fullammer uten problemer, men liker ikke følelsen av at jeg hadde gjørt noe 'galt' hvis jeg hadde valgt eller trengte å gi MME. Synes de burde gi like mye info om både amming og MME.

 

At ting har forandret seg veldig mye siden våre mødre ammet! Var så lei av å få gammelt råd og veiledning fra min svigermor.. Hun ville seff bare hjelpe, men det var veldig frustrerende å høre en ting fra henne og motsatt fra HS.

 

Tror det er litt vanskelig å lære så mye på forhånd siden det er så individuelt.. Ikke bare for mødrene men også fra barn til barn! Også aner man ikke hvordan det kommer til å gå før man har satt i gang selv!!

 

 

 

 

 

[Makko med to små gutter]

Skulle ønske at amming tar tid! Neptunia skriver om Max 20-30 min tilsammen hver 3. time, dette stemmer IKKE. Da hadde nok ungen min sulta ihjel! Vi brukte oppimot 2.5time pr amming første ukene (ja sugetekninikk var ok, hadde melik og ungen brukte meg ikke som smokk). Både på ammepolioklinikken og ammehjelpen sa at gutten min trengte dette. Men jeg ble lite sår, bare LEI. 20minutter på dagen kom vi ikke ned i før mini var over 6mnd (han ble fullammet til 6mnd).

 

- Neste gang vil jeg også bruke pumpa mye mer fra starten av spes. i forbindelse med økedager. I den forbindelse vil jeg også kreve nesesprayen på barsel (alt. får en resept av legen på siste kontroll).

 

- Jeg skulle ønske at jm på barsel ikke var så restriktive med mme (retningslinjene deres sier at de ikke skal foreslå det før ungen viser tegn til dehydring el.). Jeg gråt første når mannen min gikk ut får å kjøpe mme, første økedagen til mini. Ville ikke være der når han gav flaske. Nå ser jeg det helt andeledes, og anbefaler faktisk mine venninner som har fått barn etter meg å kjøpe en pakke. Med rett bruk har jeg tro på at mme faktisk kan hjelpe enkelte til å greie å amme lenger. En utslitt mor produserer ikke melk!