Første dag på jobb og jenta mi er bare 4 mnd :(

[Mrs Bad enkelt og greit]

Gruer meg så fælt i morra til å dra fra henne. Vi klarer oss ikke på en inntekt lengre så da må jeg begynne å jobbe. Det blir deltid senere men nå må jeg i opplæring så da må jeg være der fra rundt 09 til 16-17 om dagen. Hadde aldri trodd jeg måtte ut i jobb så tidlig

off, skulle ønske jeg i allfall kunne være hjemme til hun var 1 år.

[Gjest Mammamoms og 05.12.08-jenta]

Uff......... Nå må være grusomt!!!

Det hadde ikke jeg klart....

 

Heldigvis har vi lagt opp til å bo rimelig, slik at jeg kan være hjemme lenge:)

 

Ønsker deg veldig lykke til!!

[Patetica fåkksi]

Det er utrolig hva man klarer når man må!

Lykke til!

[En,to,sju,ti]

Uff, så forferdelig. Jeg begynte å jobbe da min sønn var 1 år og jeg sliter ennå. Nå er han 2 år og 5 mnd. skulle så gjerne vært hjemme med han. Det er en tid man aldri får tilbake. Det er så trist å tenke på at noen andre kanskje opplever de første ordene og skrittene før deg. Man vil så gjerne være der. Være der når barne trenger trøst...

Jeg kjempet for og ikke begynne å gråte da vi hadde den første innkjøringsdagen i barnehagen.

Jeg skal ikke skrive mer. det gjør det ikke noe bedre for deg selv om du sikkert allerede har tenkt på dette. Men det er godt for meg å få det ut:)

Ønsker deg bare lykke til og nyt tiden dere får sammen:)

[Sånn kan det gå]

Jeg begynte også i jobb da en av mine var 4 mnd. Vi hadde en veldig fleksibel jobbsituasjon da så jeg og mannen min byttet på å være hjemme og på jobb, så vi trengte annet barnepass bare noen timer en dag i uka da timeplanen ikke gikk opp, men det gikk altså helt utmerket.

[OleMari]

Jeg begynte i 80% da nr 2 var 5mnd. Jobba turnus. Prinsessa var med pappa`n, tanta eller bestemor. Pumpa så vesla hadde på flaske til dagen etter. Var litt av en styr, men må man så må man...

 

Det var igrunnen verst rett før jeg skulle begynne, grua meg sånn å syntes synd på vesla og meg selv. Men det gikk jo kjempe fint. Men er ikke moro nei...

[Gjest]

Har du ingen permisjonsrettigheter etc? Skal pappaen bruke sin mulighet for permisjon nå som du går ut i jobb?

[År og dag]

Skjønner godt at du synes det er hardt, begynte tidlig med eldste, han var 6 mnd. Det gikk veldig fint, selvfølgelig litt ekstra styr med pumping og sånt. Men så lenge babyen var hos pappaen følte jeg meg helt trygg, var verre da han begynte hos dagmamma (fikk ikke barnehageplass).

 

Men den neste permisjonen hadde mammaen det meste av...

[erteposen + 4]

Det er kjipt å få barn uten permisjonsrettigheter. Har ikke far det heller? Husk at du kan studere t.d. via nett med støtte fra lånekassa og far kan være hjemme med permisjon.

 

Jeg begynte i jobb tidlig med de to første, både deltid og fulltid. Det gikk veldig fint, og gutta sov jo store deler av dagen da jeg var borte. Fikk besøk på jobben slik jeg fikk ammet osv. Første gangen oppdaget vi graviditeten såpass sent at jeg ikke fikk jobba i 6 mnd. fulltid.

[Berta_78]

Det kommer til å gå kjempebra! I mange andre europeiske land begynner de når barna er 3 måneder. Og barna elsker ikke mammaene sine noe mindre av den grunn :-) Selvfølgelig kommer du til å savne babyen masse, og selvfølgelig blir det litt mer mas, men husk på at alt går. Dere får rutiner. Og ikke glem at du jobber for at du skal kunne gi barnet en god og trygg oppvekst, så det er et tegn på at du er en god mamma :-) Tenk heller på all den fantastiske tiden dere får sammen, enn den lille dere ikke får. Som erteposen sa, sover jo gjerne barnet mye på dagen uansett, og er ofte våkent på ettermiddagen når du er hjemme. Lykke til!

[Gjest tullatullella]

Huff .... Jeg regner med dere allerede har telt på alle kronene og saumfart budsjettene og utgiftene så det ikke er noen annen utvei...

 

Hvem er det som passer barnet når du er i jobb? Har far permisjon, eller betaler dere for barnepass?

 

Hva om du heller jobber hjemme som dagmamma og passer et barn til? Ikke det at det ikke er nok jobb med en altså... men det kan jo gi deg litt mer tid med eget barn...

 

Dere kan ikke få noe midlertidig lån, støtte eller noe?

[Gjest tullatullella]

Hvordan bor dere? Bor dere dyrt? Noe dere kan gjøre der? Kan dere klare dere uten bil? Selge bil?

 

Huff, jeg regner med dere allerede har tenkt igjennom alt dette.

 

Penger er jo ikke alt vet du... og denne tiden kommer jo aldri tilbake. Jeg føler absolutt med deg. Selv ville jeg heller ha bodd rimelig i en periode, gått til butikken, latt være å klippe håret og kjøpe nye klær, droppet ferier og alt, for å heller være hjemme med min lille... Det er utrolig mange steder man kan spare inn... men dere har kanskje allerede spart inn på alt??

[Mrs Bad enkelt og greit]

Vi har spart inn på alt. Solgt bilen min. får ikke noe støtte i fra nav. Og jeg jobbet en uke for lite til å få permisjon og penger. Dermed mistet far også alle rettighetene. Så dette er siste utveien..

 

[Gjest]

Far har fremdeles egenopparbeidet permisjonsrett så lenge du oppfyller aktivitetskravet, altså kan far være hjemme dersom du går ut i jobb.

[Mamman til M&E]

Fy søren for et system, snakk om urettferdighet. Det går nok bra skal du se men jeg skjønner at du synes det er vanskelig. Du får bare nyte henne ekstra mye når du er sammen med henne :-) Kan jeg spørre om hvem som skal passe henne, siden det ikke er far. Spør av nysjerrighet da jeg vet om en baby der jeg bor som startet i bhg da hun var 4 mnd.

[___]

Far mister ikke rettighetene sine selv om du har jobbet for lite. Han kan likevel få foreldrepenger ut fra egen opptjening.

 

Uansett kommer dette til å gå helt fint. Jeg beynte også å jobbe tidlig. Det kan være slitsomt, men det er litt deilig også. For barnas del tror jeg også det er vel så viktig å være der mye for barna når de er 5, 10 og 15 år gammle, for ikke å snakke om når de er russ, som det første året. Det første året er ikke noe spessielt mye mer verdifult enn de årene som kommer senere.

[Mrs Bad enkelt og greit]

Det blir bare familie som skal passe hu. Men hovedsaklig samboer siden vi nå har fått ordnet sånn at han får slutte tidlig på jobb og komme hjem. Så det er veldig greit. Men jeg var så forberedt på å være hjemme i et halvannen år. Og siden jeg har hatt ME i tre år så er det veldig greit å ikke presse seg selv for mye for fort. Redd for at jeg blir utslitt av å være hjemme og så dra på jobb og ikke være hjemme før 22-22.30 om kvelden. Men vi skal nok klare det.

[KineMor ♥C&M&O♥]

Jeg begynte å jobbe 50% da minstejenta mi var 3 mnd:) Det gikk veldig greit:) Men eldste hadde jeg ikke perm i det hele tatt, men da var jeg student så hadde det veldig fleksibelt likevel;)

 

Det går sikkert bedre enn du tror, lykke til!

[Emil & Røra]

Skjønner at det er vanskelig! Jeg har selv valgt å gå ut i jobb fra barna mine var 6 1/2 mnd og det har gått kjempefint. Føler faltisk at jeg har vært en mer tilstedeværende mor når jeg har jobbet deltid enn når jeg har vært tilstde hele døgnet. Jeg har klart å stimulere barnet bedere, fått bedre kontakt og hatt mer energi å bruke på barnet når jeg har fått fokusert på andre ting i mellomtiden.

 

4. mnd er jo en del yngre - men jeg er sikker på at det kommer til å gå bra. Barnet har jo ikke nått separasjonsangst fasen heller! Dessuten kommer du jo til å være veldig mye tilsjengelig i løpet av et døgn. Hvem skal passe barnet forresten?

[Emil & Røra]

Så nå at det er faren og familie. Da er jo barnet i trygge hender hos nære omsorgspersoner. Barnet får det bra - det er nok mye tøffere for deg!