Gå til innhold

Barneoppdragelse,snart 9 mnd, kordan gjør dokker d? :-))


Anbefalte innlegg

Skrevet

Gutten min e jo som alle vet veldig aktiv, å sjøl om han ikke springe over golve, e han jo en racer på å krabbe å reise sæ opp + gå etter møblan, å kommer dermed til overalt likavell :-P

 

Så da lure æ litt på kordan dokker gjør med grensesetting og ka dokkers 8-9 mnd får lov til og ikke lov til :-)

 

Når æ sir "nei" høre han på mæ som oftest, å sku han mot formodning ikke høre etter 2 ganga, så fløtte æ han fysisk vekk og distrahere med andre ting, nåt som funke helt greit. Men han e jo 2 sekunda etterpå tilbake til f.eks tvn. Æ forklare i tillegg koffer han f.eks ikke kan spise på mammas øyenskygge :-P Å bruke frasen "Mamma synes at du ska sitte pent i badestampen" istedet for sett dæ ned.

 

Æ lar han egentlig røre d meste her hjemme, men pappan mene at tvn ska han ikke være borti engang, så dær må æ nekte han. Æ mene motsatt, at om han får røre litt så blir d straks uinteressant, å dessuten mye bedre enn at han får høre nei så mange ganga daglig pga at han e nysgjerrig.

 

Så da kjære godtfolk :-) Kordan gjør dokker d? ;-)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Her har vi også steder som er totalt forbudt, f.eks. der hvor kattene spiser eller ledningene bak TV-bordet. Der må han bare pent høre "nei" flere ganger om dagen og bli flyttet vekk, og jeg ser ikke noe galt i det. Målet er jo at han skal forstå at når han er på disse stedene så blir han tatt vekk fordi det ikke er lov, og det må bare læres selv om det betyr "nei" i blandt. Jeg har personlig ingen tro på at å få lov gjør det uinteressant, enkelte ting er bare ikke lov, dessuten lærer han jo da ikke at det er forbudt. Det er vanskeligere å endre på en atferd som blir belønnet av og til enn hvis man er konsekvent. Jeg har tro på at barn skal være helt sikre på hvilken konsekvens det de gjør får. De skal alltid vite hva som skjer når de gjør noe. Hvis TV'en er lov av og til, er det mye vanskeligere å få dem til å slutte å fikle enn hvis det aldri er lov. Litt vanskelig å forklare hva jeg mener kanskje, men håper det var noenlunde forståelig.

For det meste er rommene han beveger seg i ganske barnesikre, dvs at de fleste tingene han ikke får røre er flyttet, det er rett og slett enklere for både oss og ham. Vi slipper å vokte ham som en hauk (han kan f.eks. fint være i stua helt alene fordi jeg vet han ikke får tak i noe han kan ødelegge eller som kan skade ham). Men enkelte ting kan jo bare ikke tas vekk. Kattematen må jo f.eks. være innen rekkevidde for kattene, og dermed er det også innen rekkevidde for ham.

Uansett, jeg tror både han og vi fint tåler en tid med en del "nei" og å måtte gå fram og tilbake for å flytte ham vekk fra steder, for til slutt vil han skjønne hva det betyr. Jeg merker jo allerede at han forstår nei, men ofte vil teste grensene. F.eks. at han krabber bort til kattematen og står med hånden rakt ut og så ser han på oss for å se om vi skal si nei eller la ham få røre. Så han begynner å skjønne at enkelte ting han gjør skaper en reaksjon hos oss. Litt morsomt å følge med på i grunn. Det er mye som skal læres inni det lille hodet. :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...