Hva synes dere egentlig om de som ikke har utdannelse?

[Anonym bruker]

Jeg har av flere grunner ingen utdannelse, men føler meg på helt lik linje som mine høyt utdannede venner. Selvfølgelig stiller de noe sterkere enn meg økonomisk, nå tenker jeg mer intelligens, sosiale kunnskaper, intellektuelt osv.

Jeg vil gjerne få meg en utdannelse etterhvert, det tar jeg når det passer seg ift familiesituasjonen.

[Anonym bruker]

Jeg har en lav utdannelse, men kommer til å tjene over gjennomsnittet når jeg nå begynner med noe helt annet enn hva jeg har utdannelse i.

 

En jeg vet om tjener opp under millionen, og har ikke engang videregående skole. Kun kurs her og der.....

 

Så utdannelsen sier ikke alltid hva en tjener. Men en må jo gjøre en innsats for det selv, da:)

[Miss Misantrop]

Jeg syntes ikke noe spesiellt om noen ut i fra hvilken utdannelse de har. Min erfaring er at man kan bli svært rik uten utdannelse og også ha et rikt åndsliv. Personlig elsker jeg å lære nye ting og har valgt å gjøre det i form av formelle utdannelser, hadde alle gjort som meg ville ikke samfunnet ha gått rundt.

[Gjest Tale30]

Jeg har selv hovedfag fra universitet, men jeg kjenner flere uten samme utdannelse som går meg en høy gang når det kommer til kunnskap, både intellektuell og sosial..

 

De som ikke har satset på utdannelse har også ofte jobbet siden gymnaset, og ligger mye bedre an enn meg materielt sett.

["nøtteliten"]

Det kommer vel helt an på personen det. Man kan da være sosialt engasjert og ha kunnskaper uten høyere utdannelse?

 

Om de som er helt uten engasjement for samfunnet rundt seg og i verden generelt, tenker jeg rett og slett at de er litt late. Mulig jeg tar feil....

 

[Anonym bruker]

Utdannelse lønner seg sjelden, så det handler ikke om penger, men mer om egenutvikling, kunnskapsutvikling, kompetanse og selvrealisering. Å være godt utdannet innenfor ett eller annet område gir selvsikkerhet, man viser at man er i stand til å nå sine mål og at man er i stand til å klare seg selv dersom livet skulle endre seg (samlivsbrudd, arbeidsledighet osv). Man stiller rett og slett sterkere i livet.

[Gjest]

Det kommer vel helt an på personen. Jeg er høyt utdannet, mens min samboer ikke har fullført videregående engang. Derimot har han på mange områder mer kunnskaper enn meg, og har betydelig mer i inntekt.

 

Jeg har mange venner som er meget høyt utdannet, og noen som ikke har utdannelse i det hele tatt. Men det som har noe å si for hvor godt jeg trives å tilbringe tid med folk er heller hvor engasjerte og kanskje samfunnsbevisste folk er - og det trenger ikke å ha noen sammenheng med utdannelse.

 

Jeg føler imidlertid at jeg kjeder meg litt sammen med folk som av en eller annen grunn har stagnert, som mistrives med å gjøre samme jobben dag ut og dag inn (være seg kassemedarbeider på rimi eller advokat), men som ikke orker å gjøre noe med det.

[Anonym bruker]

Tar selv høyskoleutdannelse som voksen nå, mens mannen har yrkesfaglig utdannelse og en bra jobb som er godt betalt. Har venner som både har utdannelse og de som ikke har, venner med og uten jobb.

 

Det jeg har lagt merke til er at de som hverken har jobb eller utdannelse blir noe ensporet å kommunisere med. Hyggelige folk, greie å feste med, le, prate om ungdomstida, mimre osv, men når det kommer til den gode samtalen så blir det for kjedelig desverre.

De som har en jobb de er engasjert i, og/eller en utdannelse så har man straks litt mer.

 

Men spørs jo samfunnsorientering, hva man føler med på, interesser i forhold til fritida. Merkelig nok er det de som jobber og går skole som har mest på tapetet i fritida også i gjengen.