Tredjebarns-diskusjonen.. Trenger støtte og argumenter

[Gjest herr og fru strert]

Hva sier man for å overtale mannen sin om at et tredje barn er en god ting? Han sier han ikke vet om han vil ha flere barn. Jeg vil det så veldig gjerne, og klarer ikke legge det fra meg. Tenker at jeg vil ha dette tredje barnet innen ikke altfor lang tid, både pga min alder og pga jeg ønsker en søskenflokk og ikke 2 pluss attpåklatt.. Han viker unna tema, men jeg tenkte å ta det opp rolig og forsiktig nå i kveld. Men gruer meg, for føler meg VELDIG sårbar på dette. Han er på en måte den eneste som kan gi meg et barn til og den eneste som kan hindre meg fra å få det...

[solstråle69]

Han har like stor "rett" som deg på å ikke ville ha flere, som du har på å ville ha en til.

 

Personlig ville jeg "roet" meg med den familien jeg har, og latt temaet ligge. Men det var neppe det svaret du ønsket. :-)

[celodi]

Alle gode ting er jo 3:)

hehe:)

Snakk med han,spør hvorfor han ikke vil,og fortell hvorfor du gjerne vil.

Ikke lett når man ikke helt vil det samme.

 

Ønsker deg lykke til:)

[Gjest herr og fru strert]

er klart han har like stor rett. Svaret ditt er vel ca det jeg tenker at jeg burde gjøre sånn fornuftig sett, men det er ikke så lett. Jeg tror jeg ville angre veldig hvis jeg ikke følte at jeg gjennomdiskuterte dette helt før vi evn havner på nei. En dag er det jo for sent å få flere barn, og jeg vil hvertfall føle at vi har diskutert det og at han har tatt skikkelig stilling.

[Gjest herr og fru strert]

Vi har jo vært innom tema flere ganger allerede, men latt det ligge fordi det blir så sårt.

 

Han vil ikke pga: Det praktiske, det økonomiske, at han mener vi bør være fornøyd med de to herlige ungene vi har, at han er redd for å prøve igjen, at noe skal gå galt, at vi vil få (enda) mindre tid sammen som kjærester.

 

Jeg vil fordi: Jeg mener en søskenflokk på tre (eller flere, men DET skal jeg ikke mase om..) vil være en styrke for alle tre barna, både i barndom og voksenliv. Jeg har alltid ønsket meg tre barn (kanskje derfor det er vanskelig å legge vekk?), Magefølelsen roper ja (verpesyke heter det vel), jeg ser på barna våre om oss som familie som det aller mest verdifulle vi har. Jeg tenker ikke at jeg ønsker meg et barn til på tross av at jeg har fått to nydelige unger allerede, men FORDI jeg har fått det; mye vil ha mer heter vel det da kanskje.. ? Nei jeg vet ikke jeg.

 

Kanskje er det slik at jeg tenker med hjertet og han med hodet i denne saken. Men jeg tror de praktiske sidene ville gå fint, ikke noe problem.

 

Huff vanskelig tema å ikke enes om:(

[enogtoogtreogfire]

Hei !

 

Vet ikke om jeg har så mange gode råd, men tenkte å fortelle min/vår historie om det samme temaet. Jeg ønsket tre og han var fornøyd med de to vi hadde. Et av argumentene han brukte ( litt sånn på fleip ) var jo at vi kunne jo ende opp med fire da et vennepar av oss endte opp med tvillinger. Jeg mente da at oddsene måtte være svært små for at også vi da skulle ende opp med tvillinger til slutt. Ble tilslutt slik at vi ble enige om en til og endt selv opp med tvillinger. Mannen er kjempe fornøyd etter det første sjokket la seg. Det er også et lite sprang opp til de to eldste slik at det var greit med tvillinger til slutt så får vi håpe de får litt selskap i hverandre.

[Fire småtroll]

En god grunn til å få tre barn er at to er litt lite

 

Tenk når den ene studerer i utlandet og den andre i en by 4 timers kjøring unna, hvem skal dere ha på søndagsmiddag da? Tenk om begge barna finner seg en kjæreste i byen de studerer og bosetter seg der, hvilke barnebarn skal dere hente i barnehagen og bake boller med på en vanlig tirsdag da?

 

Fra spøk til alvor, jeg mener faktisk det at å få mange barn er en langsiktig innvestering. Det vil berike livet i alle dets faser... Selvfølgelig kan det bli noen slitsomme dager i småbarnsfasen, men det er uten tvil mest glede.

 

Jeg har selv mange søsken, har vokst opp i en flokk på fire og nummer fem kom etter at jeg flyttet hjemmefra, jeg har virkelig ikke en eneste negativ ting å komme med når det gjelder å ha mange søsken. Vi har stor glede av hverandre, og ungene våre er verdens beste venner. Mannen min har også to søsken, og det er godt å alltid ha noen å støtte seg til, få hjelp av osv. Deres forelder begynner også å bli gamle så de er tre om å dele på ansvaret for dem.

 

Jeg liker storfamilien jeg, elsker familieselskaper, liv og røre. Jeg liker at det skjer noe i huset mitt, at det aldri er helt stille her. Ungene har stor glede av hverandre og det tror jeg de vil ha hele livet (de lærer faktisk noe av å krangle også, hehe). Jeg har ihvertfall stor glede av ungene, og jeg ser også frem til resten av livet med mange barn, svigerbarn og barnebarn. Det er sånn jeg vil leve livet mitt, og heldigvis er det også noe mannen min setter pris på. Han var helt enig med meg i at vi helt sikkert ville angre om 15 år hvis vi ikke fikk flere barn, men vi ville aldri angre på de barna vi fikk.

 

Så vi har faktisk fått fire barn vi

[Gjest herr og fru strert]

Skulle nesten vist ham innlegget ditt, for det stemmer veldig bra med hvordan jeg tenker. Jeg har selv kun èn halvsøster (mange år yngre) og har alltid tenkt at mine barn skulle få ha søsken rundt seg. Takk for fint svar. Skal ta en prat her nå vi.

[Norwegian by injection]

Jeg hadde det samme "problemet" for et par år siden. Mitt råd er å ikke gi seg! Vi jenter er flinke til å få det som vi vil ha det vettu ;-)