Hvem har dere med på fødselen?

[trost09]

Vi har kommet til et punkt hvor han mener at vi ikke er kjærester lenger,men at vi kanskje blir det igjen.Jeg er nå 30 uker på vei,vi skal flytte og min sønn skal begynne på skolen.

Om han mener vi ikke er kjærester(er han som distanserer seg fra alt,så jeg føler vel også at det har godt nesten to måneder uten at vi har vært noe mer en samboere), så syns jeg vi går en vanskelig tid i møte,med planlegging av fødsel.Han sier han vil stille opp på alt,men jeg vet ikke om jeg orker han helt oppå meg hele tiden og i hvertfall ikke under en fødsel. Er jeg urimelig da?Forrige gang hadde jeg med mamma,da barnefaren var helt ute av bildet.

Hvordan løser dere andre dette?De som er sammen og de som ikke er sammen?

[♥2 små gull♥]

Jeg skal ha med meg mannen min. Hvis han av en eller annen grunn ikke skulle være med hadde jeg nok spurt mamma. Ville ikke hatt med en venninne på det, det blir litt for intimt. Jeg er ganske personlig av meg, liker ikke å vise meg for andre, eller dele mine innerste hemmeligheter med noen.

[♥Humblebie™Emilie08 og Leah09♥]

Mannen skal være med denne gangen også )

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Jeg skal ha med meg mannen min og mammaen min. Dette var noe mannen min ville, og spurte meg om det var greit at vi tilbydde mamma om å være med. Så sånn ble det Gleder meg iallefall...

[_Lotus_]

Jeg skal ha med meg samboeren min, kan egentlig ikke tenke meg noen andre. Men hvis det mot alle odds skulle være slik at jeg ikke kunne ha ham med, ville det nok vært søsteren min, tror nok mamma ville blitt litt for hysterisk og nervøs, hehe...

 

Hva ønsker barnefar selv å gjøre? Vil han helst være med på fødselen? Kan det ikke være en løsning at han er med, men at dere blir enig om at han holder litt avstand hvis du føler det er det beste? Og at eventuelt mamman din også blir med? Tenker dere kanskje synes det er sårt å se tilbake hvis han ikke blir med hvis dere skulle bli kjærester igjen, man kan ikke spole tilbake...

[Juuuunibaby <3]

Skal ha med samboeren min..

Ingen i denne verden jeg føler meg så trygg sammen med, så her i gården er det ingen tvil. Mamma har lyst å være med, men tror hun bli å ha d verre enn meg hvis hun er med...

[FrøkenSprøken]

Her skal samboeren min være med. Det var han også da vi fikk førstemann, selv om vi på det tidspunktet ikke var sammen. Vi var jo glade i hverandre, og jeg følte meg veldig trygg på ham. Samtidig ønsket jeg at han skulle få oppleve sønnens fødsel, og at sønnen vår skulle vite at faren hadde vært med. Jeg tror kanskje det er litt sårt å få vite at faren ikke var med da man ble født?

Men det er mine tanker...

 

Vi er iallefall veldig glade for det nå som vi er sammen igjen.

 

Samboeren min bodde sammen med oss på barselhotellet også, og ble på den måten like godt kjent med babyen som det jeg ble.

Veldig fint:)

[Kassie]

Her er ikke bf i bildet så skal ha mamma med meg. Har fått tilbud fra søsteren min og venninner at de stiller opp om jeg vil det, men er mamma jeg føler meg nærmest og som jeg tror vil bli en stor støtte under fødselen.

I og med at det akkurat er slutt mellom dere så kan du jo høre hva han ønsker, men det er du som skal fø som du ikke vil ha han der så syns jeg du skal ta hensyn til det. Er ikke urimelig. Om det skulle ordne seg mellom dere i ettertid så er det bare å tenke at sånn var situasjonen der og da og det var det du måtte forholde deg til.

Lykke til!

[Tyttebærsyltetøy]

mannen min denne gangen også! Kan ikke temke meg å ha med noen andre, men dersom han ikke kan så må det vel bli mamma. huff, får ikke håpe det blir nødvendig...

[TBM28 er lykkelig 4barnsmamma]

 

Mannen min og ingen andre... synest det er ekkelt å ta med noen andre enn barnefaren/mannen...

 

 

Hadde det ikke blitt han, så hadde jeg heller dratt alene...

[ღLykkelig mღmmღ til to:)]

Her blir det samboer som skal være med. Hvis det skulle blir slik at det ikke går, så får jeg bare klare meg selv. Kan ikke tenke meg hvem som skulle bli med ellers. Har et godt forhold til mamma, men kunne aldri falt meg inn å spørre henne. Men blir vel kanskje et annet syn etterhvert.

[trost09]

Det er mange forskjellige meninger skjønner jeg.Godt er jo det at ikke alle er like.

Vi har ikke diskutert det ennå,er jeg som tenker på egenhånd og vil være føre var.Han sier vi må prøve litt til,om vi kan bli kjærester igjen.så det vil jo bli veldig ferskt at det er slutt mellom oss og er det jeg mener med sårt og vanskelig å ha han helt innpå meg under sånne omstendigheter.Men vi får se, er en stund til ennå.

Men jeg vet at mamma og pappa er der for meg.Både barnevakt for 6 åringen og evt med på en fødsel.

[MALENA26]

jeg skal ha mamma med denne gangen,mannen min blir så dårlig på sykehus etter at han opplevde siste fødsel min. Så blir nok mamma som klarer dette og trøster meg )))

[pinkdelight]

Jeg skal ha med meg min mann på føden. Skulle noe skje- som forhindret han- ville jeg gått igjennom fødselen alene. Hva som er rett for deg, vet bare du. Jeg synes ikke du er urimelig.

[snuffe]

Har med kona.

 

Om hun skulle vært forhindret tror jeg ikke jeg ville hatt med noen.

[Tøffe Tøflus]

Er heldigvis ikke i din situasjon, så for min del blir det nok pappan. Hvis han ikke hadde vært tilgjengelig kunne jeg tillatt mamma eller en eldre søster (noe jeg ikke har) vært med, ingen ut over dette.

 

Men for å komme med et eksempel: For et par år siden havnet jeg helt tilfeldig på føden sammen med et vennepar som skulle bli onkel og tante. Mor ble lagt inn akutt, og bf var på jobb så langt unna at de ikke trodde han skulle rekke fødselen. BFs bror og kona ble dermed tilkalt som nærmeste pårørende "i tilfelle noe skulle skje". (Jeg var med dem på bytur da det skjedde, og var avhengig av dem for å ha skyss hjem, dermed havnet jeg også på sykehuset.)

Det hele endte med at mor fikk haste-KS i full narkose, BF ankom 5 min før jenta var ute. Og vi tre som ventet faktisk fikk hilse på den nyfødte FØR mor våknet fra narkosen... Far var stolt som en hane (jeg kjente ham fra før, men ikke mor), så måtte jo vise frem vidunderet!

 

Vet ikke helt hvor happy jeg hadde blitt som mor hvis jeg fikk høre at BFs perifere bekjentskaper hadde fått hilse på babyen min før meg!

[¤¤ alexine ¤¤]

Jeg hadde med meg mamma og bestemor sist, og det var superfint:) Vet ikke om jeg vil ha med meg kjæresten min denne gangen, har litt sånn angst for at han skal se meg i en sånn situasjon egentlig.. Uvist hvorfor! Så blir vel mamma nå også, om hun vil da....

[skorpionfruen]

Mannen skal være med, og dersom han ikke hadde hatt mulighet av en eller annen grunn aner jeg ikke hvem det skulle bli. Tror jeg hadde gjort det alene for mamma er den siste på planeten som hadde fått være med. En venninne kansje?

[Lisa,Vegard&Tarjeis*mor]

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort hvis mannen min ikke kunne vært med meg. Jeg har gode og nære venninner, og forholdet til moren min er også helt supert, men jeg vet likevel ikke om jeg ville hatt med meg noen andre enn mannen min. Jeg tror jeg hadde hatt med meg en venninne eller to i åpningsfasen, men når pressriene begynte, hadde jeg bedt dem vente på gangen.

[ifie]

Kjæresten skal være med. Blir nok ingen fødsel om ikke han blir med.. Om han skulle sete seg fast et sted, og ikke komme løs, må jeg nok gjøre det på egen hånd. Fint om mamma hadde vært i nærheten, kanskje

 

Jeg tenker at du må se det litt an fram til fødselen. Det kan jo hende forholdet deres forandres litt på ti uker. Enten han ikke ønsker å bli med, eller du syns det blir greit at han er med..

Skjønner godt at det kan føles ubehagelig å ha en person der som du ikke har 100% tillitt til! (Som jeg regner med du ikke har til en mann som virker noe usikker...?)