Etternavn på babyen....

[Juuuunibaby <3]

Jeg og samboeren min er ikke gift og han sier han ikke vil gifte seg heller. Jeg har et langt etternavn som jeg selv misliker fordi det får aldri plass på sånne avsatte områder på papirer rundt omkring. Det er også et ganske vanlig etternavn. Samboeren min har et kortere fint et. MEN, jeg vil ikke at babyen skal ha bare hans etternavn hvis vi aldri skal gifte oss... Jeg vil ikke hete noe annet enn barnet mitt... Kanskje teit av meg, men....

 

Hvordan gjorde dere det?

 

Begge navnene er uaktuelt da jeg ikke unner noen et laaaaangt navn som er et ork å skrive

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt mitt eget. Av erfaring vet jeg hva det vil si om man går fra hverandre og barnet ikke heter det samme som deg selv. Eller om man skulle få ny mann og barn uten samme fedre i fremtiden. Man vet aldri...

[Anonym bruker]

Hvis du selv er misfornøyd med ditt eget etternavn, kan du kanskje bytte til hans? Man må ikke være gift for å skifte etternavn. Da kan dere alle tre ha samme etternavn, hvis det er viktig for dere

Dersom du skal bytte til din samboers etternavn, må han samtykke i det. Det betyr bare at han må underskrive på navneendringsskjemaet sammen med deg.

Navneendringsskjemaet finner du forøvrig her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/Veiledninger_brosjyrer/2002/meldingsskjema-for-navneendring.html?id=450610

 

 

[Juuuunibaby <3]

Nei, det er akkurat det man ikke gjør...

[Anonym bruker]

Jeg har et litt langt etternavn og samboeren min har et kortere ett og vi ville begge ha vårt etternavn på babyen siden vi ikke er gift.

Skulle vi gifte oss vil jeg beholde mitt navn og i tillegg ta hans.(Har også sagt til han at jeg ønsker han skal ta mitt slik at alle tre har samme etternavn)

 

Grunnen til at jeg ville at babyen skulle ha mitt navn også var tilhørighet, at hun heter det samme som begge av oss, selv om vi bare har ett navn hver så er hun et "produkt" av oss begge

 

Vi valgte å gi henne mitt etternavn som mellomnavn og hans som etternavn, og når hun blir større vil nok kun det siste bli brukt vil jeg tro, men alikevel så har hun begge navna med seg!

 

 

[Kongeørna]

Finnes det et annet familienavn som du kan bytte til, som barnet også kan få? Siden du er misfornøyd med ditt eget etternavn.

 

Noen ganger har mor (altså barnets mormor) et fint etternavn, eller kanskje enda lengre bak i slekta?

[Anonym bruker]

Vi er samboere uten hverken store planer om å gifte oss, eller å la være. Men barna våre har mitt etternavn, fordi vi begge har -sen navn, og det blir bare teit med to. OM vi gifter oss, så tar vi vel hans navn hele gjengen.

[Anonym bruker]

Jeg ville heller ikke hete noe annet enn barnet mitt. Men mitt navn var langt og tungt. Vi visste heller ikke om vi skulle gifte oss, men samboer syntes det var fint at jeg ville ta hans etternavn. Så jeg gjorde det og nå heter hele familien det samme til etternavn. Må jo ikke være gift for å hete det samme mener nå jeg. Synes det er nok at man tilhører samme familie :-)

 

Fikk en del spørsmål om vi hadde giftet oss, og mange tror vi er gifte. Men når jeg forklarer virker det som de fleste synes det virker fornuftig og praktisk med samme etternavn.

[Anonym bruker]

Glad jeg er gift og slipper å ta standspunkt til det

[Gjest]

Hva vil faren da?

[Juuuunibaby <3]

Har ikke diskutert det med faren enda.... Men regner med han vil at barnet skal ha bare hans navn...

[Gjest]

Med andre ord et elendig utgangspunkt.

[Juuuunibaby <3]

Det er jo en ide å ta hans etternavn da...

Virker litt rart på meg sånn akkurat nå, men venner mag kanskje til tanken....

[Gjest]

Han ville veldig gjerne ha hans navn, for meg spilte det ingen rolle, så da fikk barna hans navn.

 

Men skjønner godt det med at du vil hete det samme som barna dine. Litt kjipt at far og begge barna har ett navn, så kommer jeg diltende med mitt eget.

[Anonym bruker]

jeg skrev litt lenger opp at jeg hadde gjort det, og må si jeg angrer ikke. Hadde som sagt langt og tungt etternavn tidligere. Jeg valgte å beholde det gamle som mellomnavn, fordi jeg syntes det var rart å ta det bort. Men vente meg fort til mitt nye etternavn og mellomnavnet blir aldri brukt. Skal nok ta det helt bort snart.

 

Føler at navnet knytter oss mer sammen utad på en måte... Og føler meg stolt av å bære min samboers etternavn!

[Miss Misantrop]

I din situasjon hadde jeg nok valgt å tatt hans selv om vi ikke var gift og kalle barnet det samme. Da vil alle 3 ha samme etternavn som dere liker. Gift eller ikke gift, spiller ingen rolle. Jeg har et etternavn jeg liker godt og som mannen min også likte så mann min tok det navnet. Det gjorde han FØR vi giftet oss.

[Anonym bruker]

Jeg hadde brukt etternavnet mitt i en sånn sitvasjon.

[Anonym bruker]

Dersom han ikke ville gifte seg med meg, hadde jge tatt det som et tegn på at han leter etter noe bedre. Hvorfor skulle han ikke ville gifte seg når man har laget en familie?? Av den grunn hadde jeg gitt barna mitt etternavn for jeg hadde beregnet å bli alene med barna en dag og da er det naturlig at jeg heter det samme som mine barn.

 

Jeg er gift med min mann og vi har alle hans etternavn. Min mor har to kull barn og vi har alle hennes etternavn (ikke jeg da). Begge deler funker.

[Anonym bruker]

han er da faren til barnet selv om han ikke vil gifte seg. er skikkelig tåpelig. Så hvis han hadde villet gifte seg med DEG, så kunnet barnet hans ha fått hans etternavn, men siden han ikke vil, så skal ikke barnet ha samme etternavn som faren? H*n er like mye hans barn som ditt.For en egoist du er.

 

Her i heimen er ikke vi heller gift, har ikke vurdert det engang - og barna vår har farens etternavn. Var ikke tvil engang. Jeg synes det er en fin tradisjon. Om vi er sammen eller ikke i framtiden forandrer jo ikke det faktum at han er far til barna.

Vi har et tre-navns-regel. Har ikke barna mellomnavn, så blir mitt etternavn på mor sin side oppført.

[Figa]

Jeg hadde beholdt mitt navn og gitt det til babyen og. Irriterende med langt etternavn, men det kan jo ikke ta så forferdelig lang tid å skrive...? Datteren vår har både hans og mitt etternavn.

[Anonym bruker]

Herregud! man kan da godt ønske å være sammen med en person resten av livet selv om man ikke vil gifte seg!!

 

Kan være mange gode grunner til ikke å ville gå gjennom det ritualet et bryllup er.

 

Idiotisk å regne med å bli alene en dag bare fordi samboeren ikke vil være gift! Du kan jo like godt regne med å bli alene en dag selv om du er gift. Det er ingen garanti vet du...

[Anonym bruker]

Selvsagt kan hvem som helst bli alene. Men dersom min partner ikke ønsker å binde seg til meg, så ville jeg jo forventet at han "fant noe bedre" etterhvert. Når ikke ønsket er der fra en part allerede fra start har man vel et dårligere utgangspunkt.

 

Jeg ser faktisk ikke en eneste god grunn til å ikke gifte seg. Hva skulle det liksom være? At man gjemmer seg for myndighetene og ikke vil bli oppsporet? At man ikke vil gifte seg henger sammen med at man ikke vil forplikte seg. Man lever sammen i nuet, mens det er bra og så stikker man når det er ikke så bra. Når man gifter seg forplikter man seg til å jobbe med forholdet sitt. Ja, ja mange gjør sikkert ikke det engang.

 

Jeg kjenner og hører om mange som aldri vil gifte seg og som gjør nettopp det når de finner den rette.

 

Jeg ville jo aldri fått barn med en man som ikke ønsket å forplikte seg til meg, men om så hadde skjedd, ville jeg ha gitt barnet mitt navn, nettopp fordi jeg vil forplikte meg til min familie. Han ønsker det jo ikke.

[Juuuunibaby <3]

 

Takk for alle som har gitt meg sine fornuftige synspunkter

 

Og til Anonym som sier jeg er en egoist:

Ja, han er faren til barnet, men jeg er moren til barnet. Jeg vil ikke ha et helt annet etternavn enn mine barn. Ikke at du har noe med det, men blant annet pga av at jeg har hele mitt liv blitt tatt for å være min stemors datter pga at vi har samme etternavn. Det har jeg aldri synes noe om! Og jeg sier ikke at "hvis han ikke gifter seg med MEG får ikke barnet hans etternavn" Jeg sier bare at da vil jeg ikke at det skal ha bare hans etternavn.