gruer meg til fødsel jeg:-s

[1gang09]

førstegangs, og jeg gruer meg litt til fødsel nå kjenner jeg, er 40dager igjen til termin, og jeg tenker på hva som vil skje, og tenker mye på om det kommer mye annet også, når man presser, så får jo tarmen et trykk også, og det skremmer meg litt, vet de er jo vandt til det, og forberet, men litt ekkel tanke.

Jeg tenker masse på fødselen om dagen, men jeg gleder meg jo også

 

Noen som kan fortelle litt om sine opplevelser, og hvordan de kanskje hadde det og opplevde det første gangen?

[Turbotrollet & Lille Sprell♂]

Jeg fikk min første for 3 uker siden. Gruet meg ikke til fødsel fordi jeg ikke visste hva jeg gikk til Syns det er vanskelig å forberede seg på noe man ikke vet hvordan kommer til å bli

 

Kroppen er laget slik at den siste tiden før fødsel så må man litt oftere på do og bæsje Dette pga et hormon som blir frigitt og som også virker inn på tarmen slik at man får tømt seg. Jeg var på do opptil flere ganger daglig de siste dagene Hehe...

 

Om det kom noe avføring da tassen ble født pga pressingen vet jeg ikke. Det er ikke det man fokuserer på når man ligger der Hehe... da er det andre ting å tenke på- nemlig å få ut den ungen

 

Jeg syns i grunn jeg hadde en veldig grei fødsel selv om det tok tid før han kom ut og de vurderte keisersnitt en periode, og ti tross for at jeg revnet hele veien bakover. Men etter å ha blitt kjent med den lille så er det SÅ verdt det At jeg spydde daglig de 4 første månedene og jenlig resten av svangerskapet, at jeg ikke klarte å sitte normalt på godt over 2 uker etter fødsel... det er glemt

[Amanter<3 1+venter tvillinger]

Eg er førstegangs sjølv, så har ikkje eigne erfaringar, men dette er det jordmor sa til oss då vi var på omvisning på føden: det er ikkje så uvanlig å få litt laus mage/diarè rett før fødselen startar, slik får tarmen tømt seg før det heile startar. Om ein veit med seg sjølv at ein ikkje har fått tømt seg i forkant, kan ein be om klyster når ein kjem på sjukehuset. Det er uansett ein fordel med tømte tarmar, så det blir mest mulig plass til ungen som skal ut. Å gå på do og tisse undervegs blir ein visst òg mint på, om ein gløymer det sjølv. Og om det skulle kome noko medan det står på, er det visst ingen som bryr seg om det, dei er visst van med alt mulig, desse jordmødrene, så det er ingenting å frykte.

 

Det var det du meinte, sant? at du bekymra deg litt for slike ting? Eg har tenkt på det sjølv òg, men synes det jordmor sa, verka ganske beroligande på meg iallefall:)

[1gang09]

ja det var det jeg mente:) fikk fine svar på dette nå tusen takk:)

hjalp nok litt på dette ja:)

[koala]

Jeg var mer spent før første fødsel fordi jeg ikke visste hva jeg gikk til. Nå gikk min fødsel veldig fort, vannet gikk om natten men de 5 første timene hadde jeg ikke rier. Når riene begynte tok de seg raskt opp og etter en time økte de brått på for hver rie som kom så vi dro raskt til føden da. Vel framme hadde jeg 3cm åpning og 45min senere var det 7cm... Full åpning kom etter neste 30-40min men hun satt litt høyt oppe så pressriene var ikke så effektive og ble liggende å presse i 1,5time før hun kom som en rakett på en ri. Det var deilig at alt var så fort over men når det gikk så fort blir alt litt voldsomt også, og riepausene jeg hadde lest om var fraværende. Jeg hadde nok endel avføring under pressingen for jordmor tørket med kokvarme kluter men det var bare deilig lindrende og først i ettertid jeg har skjønt hva som var årsaken Jeg ble klippet for å få fortgang i pressingen og en jordmor lå på magen og trykket mens jeg presset når hun kom. Og i tiden etterpå var det stingenes heling som var vondt samt at jeg var veldig sliten.

SÅ når nestemann skulle komme gruet jeg meg faktisk mer enn første. Men legen og jordmor beroliget meg når vi pratet og anbefalte meg å skrive om min fødselsopplevelse til føden så de visste hvordan det lå an. Vi gikk også gjennom journalen fra sist og så at alt var normalt selv om jeg ikke hadde opplevd det slik. Den neste fødselen gikk også raskt men nå var jeg mer forberedt og hadde ikke petidin (som bare søvet meg) men lystgass og fentanyl (Kristiansand sykehus bruker dette) og det virket veldig bra. Følte jeg hadde kontrollen hele tiden og fikk en veldig fin opplevelse som jeg gjerne ville oppleve igjen!

SÅ nå venter jeg på tredjemann og er mer avslappet selv om jeg vet at ingen fødsler er like. Denne her sitter og det kan bli setefødsel eller keisersnitt så det kan jo bli nok en ny opplevelse

Lykke til med din fødsel, husk å snakke med jordmor/lege om følelsene dine det hjelper å lufte tankene. Og husk at om ting ikke føles rett under fødselen så be om en annen, evt. gi Mannen beskjed om å fikse det- det er hans jobb å være ditt talerør!

Og husk at bekymringer er som renter du betaler på et lån du aldri får. Som regel helt bortkastet altså.

[cakes]

hei:)

jeg er 3gangs.. så jeg gruer meg ikke til fødsel denne gangen,nå er jeg bare klar for å bli ferdig... men første gangen var jeg veldig nervøs. lurte jo veldig på hvordan det ble og sånn. så jeg kan godt dele mine fødselserfaringer:)

jeg hadde også svangerskapsforgiftning i første svangerskap, så den fødselen ble faktisk litt tøff. ingen direkte komplikasjoner, men ting stoppet opp etter 10 timer med intense rier før det plutselig ble en styrtfødsel, morkaka satt fast og litt sånn.

men, andre fødselen var rett og slett en drømmefødsel.

kom på sykehuset i 8 tiden på morgenen, da hadde jeg hatt kraftige rier siden kl 5 om morran, men ville drøye og se i tilfelle det stoppet opp, hadde hatt litt mye kraftige masrier i løpet av uka, og var ikke helt sikker på om det ville stoppe opp igjen. men, det bare økte på i styrke, så da dro vi ned for en sjekk. hadde 5 cm når jeg kom ned, etter en time hadde jeg 6 cm, da tok de vannet for å få litt fortgang i det. da økte riene på jevnlig de nærmeste timene. jeg vekslet mellom å dusje og gå litt rundt på fødestua som smertelindring. varm dusjstråle er utrolig lindrende!! mannen masserte ryggen min litt innimellom også.. kl 13 kjente at jeg måtte presse, kl 13.07 var sønnen min født. 5min etter var morkaka ute, jeg ble sydd, 3 sting ca, sønnen min ble veid og målt.

kl 17 om ettermiddagen var vi hjemme igjen, med stua full av slekt og nære venner:)

 

men det skal jo sies at det gjør vondt å føde, og jeg skjønner godt at man gruer seg til smertene, det gjør jeg og, for jeg vet så godt hvor vonde de er. men samtidig så tenker jeg at jo vondere det gjør jo nærmere ferdig er jeg.. får bare puste meg gjennom det og passe på å slappe av mellom riene, så er man ferdig før man aner det. selv om det ikke føles sånn når det står på som verst..

[vekten30]

Dette var veldig betryggende å lese:)

Jeg er førstegangsfødende og har tenkt litt på hvordan det blir før/under fødsel. Jeg er redd jeg skal få panikk for at smertene er så vanvittige at jeg får hetta.. Tåler endel ellers men fødselssmerter er noe helt annet. Men jeg vet jo at ungen må ut:) Jeg likte det du skrev ovenfor at jo vondere det gjør jo nærmere er man målet:) Det skal jeg legge på minnet:)

 

Lykke til alle sammen:)