Jeg fikk aldri se min kjære Tim Andr'e.

[Bæibidoll]

det var sept-03.. jeg ville ta med min kjære til syden siste gang føre vi skulle bli foreldre.. bestillte 1 uke til Rethimon.

jeg var i uke 30, men legen sa det var greit at jeg dro.

vi koste oss masse, med nydelig mat og herlig vær..

dag nr 4 skjedde det....

 

- nå kan ingen ting ødlegge for oss, sa jeg til min kjære...

 

et par timer etter var det gjort...

press veer...må på do, nei ikke det.. og nei jeg blør...

min kjære løp for å be resepsjon ringe etter sykehus...ingen i resepsjon...

løp ut å ned til byen....jeg var alene... blod: ja, veer: ja...

kjennte der nede for å se om jeg kjennte noe...noe var på vei ut av mg... litt ruu overflate...

åhh herre gud babyen kommer...

etter 15 min kom min kjære å hente meg m taxi...tok ca 10 min til sykehuset..det var egentlig stengt pga søndag...de fortet seg ikke, gik bare stille og rolig i gangene med meg liggene i smerter på sengen...

plutselig var ikke min kjære der...han var blitt låst ute på gangen...

fikk ikke være med....jeg var liv redd. de snakket gresk med noen engelske ord...kjennte å sa at babyen kommer om 3 min...etter 5 min pressing,..ingen baby ute..men full åpning...

legene diskuterer...en stor morsk damme kommer bort å rister meg å sier på dårlig engelsk, at jeg må presse ellers dør både babyen og jeg...

jeg friker ut....ingen bedøvelse...jeg fryser begynner å bli grå i kroppsfarge...mye blod...svimmel nå...

jeg presser til mørkner..om igjen å om igjen...ingen baby...

 

over legen ommer bort m et ark som han vil jeg skal skrive under på...

jeg nekter føre min kjære er der med meg å jeg vet hva jeg skal skrive under på..etter litt henter de han....

 

- du må operere kjære, sier han..

- hva med tim ? da sier jeg..

- det er forseint, han er død..

 

jeg skrev under ble ført inn på operasonsbordet, det siste jeg husker er er grønne frakker brunt på magen, så er det svart...

det skulle ta litt over 1 time, men det tok 3 timer... jeg holdt på å dø..

legen kom ut til min kjære men en sko eske, å spurte om han ville se babyen, han svarte nei..

voknet etter et døgn eller noe, fikk beroligende.

kom hjem til norge etter 1 uke..

presten kom, dagene var som tåke...

 

Tim Andr'e døde i mors liv 15.09.03

i uke 31...

1505 gram veide han og var 9 cm fra tinning til tinnig.

ingen spurte om jeg ville se han... mitt lille gull...

 

når jeg fjernet stinga etter keisersnittet sa legen min: jaja du er jo så ung... kommer aldri til å glemme det..

 

Tim skulle begynt i 1 klasse nå.. har en grav å gå til, heldigvis.

 

hva som egentlig var grunnen til at det gikk galt vet jeg ikke....

annet en at morkaka lå forann, hull på navle strengen...

for ikke vite mere. for jornalen min er borte...ett eller annet sted forsvant den mellom levering fra sykehus til forsikrings selvskapet....

- dette er sår som aldri gror...

forsikringselvskapet gikk konkurs en gang etter dette....

 

maktesløs er en vond følelse.

[duracellmamma]

Herregud Bæibidoll... Føler så utrolig sterkt med deg.. vært gjennom det å miste sent men ikke samme situasjone.. Det er ubeskrivelig tungt. Store klemmer til deg ....

[Mamma`n til Ole Kristian]

Kan ikke si det er noen annet enn utrolig sterk lesing:/

 

Tar av meg hatten for at du orker og skrive dette og dele med andre mennesker......

 

Gir deg en varm klem til minne om han i hjerte og en klem til han du har fått beholde:)

[Anonym bruker]

www.englesiden.com

[Anonym bruker]

huff av meg, føler med dere

[Nullstress;)]

Jeg kan huske dette babydoll... Jeg skulle ha baby bare 6 uker etter deg... Jeg husker vi var mye hos dere da jeg fikk min gutt. Du stelte godt med han, bysset og sang. Hadde så vondt av deg. Du skulle egentlig sitte der med din egen sønn, istede måtte du "ta til takke" med å stelle min...

 

Tenker ofte på deg <3