Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

[Anonym bruker]

Jeg har denne diagnosen, og har lest flere steder at de fleste som har denne, også har vært utsatt for overgrep.

Jeg leste også om ei som følte at hun var blitt usatt for overgrep, men ikke husket noe.

Sånn har jeg det. Jeg føler det på meg, men jeg husker ingenting.

Er det bare noe som følger med eller kan det være noe under det?

Jeg vet at dere ikke er leger, men jeg lurer på om det er noen som har opplevd det samme uten at det har vært noe?

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Jeg har ikke denne diagnosen, men trodde en periode at jeg kunne ha den siden det var så mye med min psyke som stemte. Da tenkte jeg mye på at jeg kanskje hadde vært utsatt for overgrep jeg ikke kunne huske. På en side husker jeg et halvveis overgrep gjort av en i nær familien, så potensiell gjerningsmannen hadde jeg, på en annen side så var det nettopp det at jeg huska dette halvveise overgrepet som gjorde at jeg tenkte at jeg sikkert hadde huska andre ting også. På samme måte som deg så følte jeg faktisk at det var noe i det, og jeg hadde problemer med å takle tanken på at jeg hadde vært utsatt for noe.

 

Jeg fikk heldigvis riktig diagnose for meg og behandling, var snakk om sterk depresjon med innslag av angstanfall og diverse pga depresjonen. Så konkluderte med at jeg nok ikke var utsatt for noen overgrep. Jeg har nesten blitt kvitt depresjonen nå, og har det mye bedre og tenker ikke på dette mer. Hadde jeg hatt en annen diagnose eller ikke fått behandling så vet jeg ikke hva jeg hadde tenkt.

 

Du kunne jo ha forsøkt hypnose hvis du vil prøve å finne ut av dette. Det kan jo være at du har lest så mye om symptomene at du også tenker at du har blitt utsatt for overgrep, er jo vanlig at når folk leser om sykdommer og symtomer og slik så føler de at de har det. Håper du finner ut av det og at du har den hjelpen du trenger!

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat fått denne diagnosen, og føler endelig at det er rett diagnose. Før dette, hadde jeg "angst og depresjon", men har alltid følt at det var feil.

Jeg har før jeg fått denne diagnosen, tenkt det med overgrep, så det er ikke noe nytt.

Det verste er vel det at jeg har venninner med samme diagnosen, som er akkurat likedan.

De husker ingenting/lite, men føler at det har skjedd dem noe. De husker diverse ting fra en stefar, og jeg var veldig mye på besøk der mens moren deres var sammen med han, men jeg husker ingenting, og vil ikke dømme folk før jeg vet noe sikkert.

Jeg hadde det slik før jeg fikk høre deres historier også.

Hypnose kunne jeg godt tenke meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram.

HI.

[malingus]

Jeg har selv denne diagnosen og jeg ble seksuelt misbrukt som svært ung. Jeg husker overgrepene da. Tok dog laaang tid før jeg forsto at det var overgrep jeg var blitt utsatt for, ikke bare min egen skyld.

Jeg føler også at denne diagnosen stemmer på meg, men jeg henger meg ikke så opp i diagnosen. Det er jo bare et ord. Det kan hjelpe en behandler kanskje, men ikke meg. Jeg er meg, på akkurat samme måte som før. Problemene mine har ikke forandret seg til hverken det bedre eller verre etter at jeg fikk diagnosen.

[Anonym bruker]

Mine problemer har heller ikke forandret seg, men jeg har fått forståelse på hvorfor jeg er som jeg er iblant.

Jeg har derimot blitt bedre etter at jeg har begynt på medisiner, men jeg undrer jo veldig på dette med overgrep.

Jeg har følt det sånn siden jeg var ganske liten, og lurer på hvorfor.

Får ny psykolog snart, så kan jo ta det med han, men lurer jo på om andre med samme diagnose kanskje har det slik som meg uten at de har blitt/husker at de har blitt misbrukt.