Ufordragelig venn...

[Anonym bruker]

Sønnen min på 8 år har noen venner, men en av dem er ufordragelig. Til tider får jeg vondt av han for han virker lettere tilbakestående.

Forferdelig umoden, skriker opp for det minste, overreager og er utrolig irrasjonell i oppførselen. Spesielt går det utover den yngste sønnen vår på 4 år.

 

Sønnen min syns det er stor stas å være sammen med denne gutten.

Det viktigste er jo at sønnen min får leke med den han vil, men når de har vært mye sammen kan han ta etter og oppføre seg tilsvarende.

 

Hva hadde dere gjort?

[Anonym bruker]

Har et par sånne venner som vanker her i huset også. Slitsomt.

 

Jeg sier i fra, at sånn oppfører vi oss ikke her hos oss på en grei og bestemt måte.

Det har utrolig nok virket! Gjerne de som er vant til å være minst i familien som oppfører seg vanskelig synes jeg.

 

Nå er de et par år eldre og jeg merker stor forskjell fra da de var 7-8 år. Mye enklere å ha dem på besøk og de har utviklet seg til å bli greie gutter.

Modenhetsgraden er veldig forskjellig på barn i den alderen. De kan godt være litt utagerende og "frekke" også. Men hos de fleste går dette over.

 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg gitt gutten beskjed om at han ikke kan gjøre som han vil hos dere. Kanskje han ikke er vant til å få grenser hjemme og derfor utagerer?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært i dem sitvasjonen selv ennå siden barna er små, men søsteren min taklet det veldig fint. I min nevøs venneflokk var det to gutter som var slitsomme og ikke engang klarte å være tilstede i samme rom uten at det ble et helvete......

Min søster satt de begge ned og forklarte at de var hjertelig velkommene i hennes hus så lenge de holdt reglene.

 

Hvis de oppførte seg på måter som ikke var godtatt var det rett hjem.

 

Ho måtte vel sende de hjem et par ganger men da lærte de og etterpå var det aldri bråk og uønsket oppførsel på dem når de var i hennes hus eller hage.

 

Tror ofte slike barn bare ikke er vant til strenge grenser og prøver seg igjen og igjen fordi de ønsker at grenser skal settes.

 

Kan også si at jeg for noen år siden passet en 7 åring innimellom som desverre var veldig dårlig likt blandt voksene rundt han.

Jeg var klar på grensene fra dag en og hadde aldri noen problemer med han og opplevde han som en fantastisk gutt når han var hos meg. Men jeg så jo hvordan han forandret seg det øyeblikket han gikk ut av huset sammen med foreldrene.

Syntes det var trist når folk sa til meg at de skjønte ikke at jeg orket å passe han han var jo så umulig og ufordraglig.

(Bodde på veldig liten plass)

Da pleide jeg bare å svare med at jeg hadde aldri sett den siden av han og han var en flott gutt.