Jeg er glad for at min far er død!

[Anonym bruker]

Deilig å skrive det, tror jeg aldri mer skal besøke hans grav...

Han døde av en svært sjelden kreftsykdom for 13 år år siden, var 13 år da og min søster var da 16år. Stakkars mamma som har holdt ut med den mannen, funnet seg i å bli slått gul og blå titt og ofte, slengt ned kjellertrappen, sperret inne i kjelleren, husker så ofte at han tok av seg beltet og løp etter oss og sa at nå skulle jeg få bank.

raserte rommet mitt og søsteren min sitt rom hvis han ble sint for noe,.

knuste tallerken og glass ved å kaste det i veggen.

tømte hele gangen for alt som var i sinne midt på natten og slengte alt ut døra...

husker han helte suppe som han akkurat hadde kokt over hodet på meg rundt bordet.

tissa på meg om natten gjorde jeg, han ble rasende, skulle binde meg til madrassen,, deretter helle disel over og tenne på...

fy faen for en psykopat, utad var han jo verdens hyggeligste mann¨.

hans død er faktisk det beste som kunne skjedd oss.

[Anonym bruker]

Så bra for dåkker da )

[Gjest Nordavind fra sør]

Nei, for en grusom mann... Skjønner godt at du tenker som du gjør, for å si det slik...Håper du har det bra og nyter livet i dag.Klem

[Anonym bruker]

Skulle ønske min far var også... Tror heller ikke jeg kommer til å renne ned grava hans når det skjer.

 

Har aldri hatt noen far som har vært noe å stole på. Han ble bedt i bryllupet mitt men han kom ikke. Fikk gave da.. hele 500 kr, kunne latt være spesielt når han har en årlig millioninntekt.

 

Han er en kjempe fin bestefar... for barna til stebarna hans.. Det er det som er så sårt han bryr seg ikke om mine barn.

 

har kuttet ut hele familien på farsiden, fordi det er jeg som er den store stygge ulven...

 

Og ja jeg har prøvd med alt, foreslått familieterapi alt mulig, men det ønsker ikke han