Jeg tror jeg er i enn litt rar situasjon...

[Anonym bruker]

Det har seg sånn at jeg har hatt samme bestevenn siden før jeg begynte på skolen, og til nå. Jeg er 20 år nå da, og venninnen min er ett år yngre. Vi er naboer, og har gått inn og ut av huset til hverandre i alle år. Finner på alt sammen, reiser på turer sammen osv.

 

Men, etter at sommerferien begynte, så har jeg plutselig ikke hatt noe kontakt med henne. Det jeg derimot har, er en vanvittig god kontakt med moren hennes plutselig! - Noe jeg i grunn aldri har hatt før til tross for at jeg nærmest har bodd hos dem i perioder.

Nå snakker jeg med moren omtrent hver dag, og vi finner på alt mulig sammen. Jeg hjelper henne med husvask, og vi går på cafe sammen.

 

Nå henter hun meg om en halvtime, og vi skal finne på noe.

I går, møtte jeg datteren, altså venninnen min, og hun virket dritsur. Helt generelt, ikke noe spesielt altså.

 

Men, tror dere hun er sur på meg? Fordi jeg er blitt så nær moren hennes plutselig?

 

Faren har kreft, og det er over ett år siden han bare fikk ett par måneder igjen å leve. Så moren hennes trenger virkelig hjelp til ting, og noen å snakke med. Så jeg vil jo stille opp for henne.

 

Men nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre...

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Tror nok venninnen din føler seg sviktet. Hun trenger jo like mye hjelp og støtte som moren når faren har kreft.

 

Syns du skal ringe venninna di og unnskylde for at du har "glemt" henne i sommer. Og selvfølgelig finne på noe ekstra gøyt med henne.

[Anonym bruker]

Jeg glemte å skrive dette i hi.

Men, grunnen til at vi har mistet kontakten er ikke fordi jeg ikke tar kontakt med henne. Jeg prøver, men jeg vil ikke bruke hver frikveld på å drikke. Noe hun gjør.

 

Men, ja. Jeg vil jo være der for henne også, som jeg alltid har vært. Så jeg skal fortsette å kontakte henne selvfølgelig. Men det blir liksom så vanskelig å holde kontakten når enten en av oss aldri kan noe...

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror hun er sur, både generellt og på deg. Her har hennes bestevenninne sviktet henne totalt når det er snakk om den jævligste perioden i hennes liv. Og så får hun slengt i trynet at du faktisk er ledig og har muligheten til å dra ut med du velger moren hennes over henne selv!

 

Greit nok at du ikke vil drikke, men ta kontakt med henne da og skriv bestemt at du vil møtes så lenge det ikke innebærer alkohol. Stakkars jente prøver nok å drikke vekk sorgene!:-( Hun trenger virkelig ei venninne som bryr seg om henne!

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en fantastisk dag sammen med moren hennes i dag. Og vi snakket om løst og fast, dro på cafè og shoppet.

 

Og nå har jeg akkurat snakket med venninnen min. Som ikke var sur da, hun var smilende og blid og sånn som hun pleier. Vi snakket litt om dette, og hun mente jeg ikke hadde skuffet henne. For det var hun som var så opptatt med utenlandsreiser, andre venninner, jobb, skole og trening osv. Og det er jo sant, men jeg føler likevel en skyld. Så jeg forklarte henne at hun måtte bare ringe når HUN har tid (siden jeg er den som alltid har måtte ringt i det siste, og HUN ikke kan da...) også avtale en date i neste uke. Og jeg gleder meg veldig, selvfølgelig.

 

Men. Det er jo fortsatt ett dilemma.

Hvem skal jeg prioritere? - Prioritere er nok feilt ord!!!

Men, om begge trenger meg, hva skal jeg da gjøre, om vi ikke kan være sammen alle 3?

Venninnen min har så enormt mange venner, hun er med "alle" liksom.

Og moren er ofte lei seg fordi hun ikke har noen av de gamle vennene sine igjen etter at mannen hennes ble syk. Han har nå vært syk i maaaange år.

 

Huff. De har det aldeles ikke lett. Og jeg synes de er verdens sterkeste mennesker som holder ut dette, i så mange år, på en så fin måte!

Dette er to helt spesielle mennesker altså.. Skulle ønske jeg kunne gjøre mer for de... =(

 

[Anonym bruker]

absolutt datteren!!!

du svikter henne noe helt vannvittig.

dere er liksom venninner så går du sammen med moren hennes.

er det ikke mere fornuftig at moren hennes finner egne venninner???

[Anonym bruker]

Ja, jeg ser du skriver det.

Og jeg føler at jeg svikter venninna mi. Men tro meg, jeg prøver!

 

Og det er jammen ikke lett for moren å finne seg egne venninner.

Hun må se til mannen sin 24 timer i døgnet - bortsett fra når han er på behandling/kurer osv. Og det er da jeg er med henne. Det er jo knalltøft for henne! Hun tar seg av sin dødsyke mann, OG holder hele familien på 5 oppegående!

 

Jeg må bare forsvare henne. For ingen aner hvilken jobb hun gjør her i livet! Hun kan ikke bare stikke ut å finne seg venninner, hun er jo helt "lost" i sitt eget hus. Venninnen min har jo tusen venner, og er ute blant andre folk hele tiden.

 

Men, jo. Ser den at jeg burde vært mer med datteren, og det skal jeg virkelig forbedre!

Men nå har jeg jo mitt liv jeg også. Jeg er ung aleinemor som studerer. Ikke ALLVERDENS tid jeg heller...

[Anonym bruker]

Om du må velge så støtter du selvfølgelig besteveninnen din. Jeg skjønner ikke dilemmaet. Moren må vel ha venner hun og, men om hun ikke har det så er nå det hennes valg.

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes du har laget en rar situasjon. Det er din venninne som er denne voksne mammaens datter og ikke du.

[Anonym bruker]