stemmer det at....

[Anonym bruker]

om en gravid samboer flytter fra mannen før fødsel, ikke oppgir fars navn på fødselsattesten og nekter samvær...

har han ingen rettigheter?

hva om han vil være der for barnet...

kan ikke han kreve samvær?

[Monajenten]

Da må han vel gjerne kreve en farskapstest først, for å få bekreftet at det er hans barn.

[Anonym bruker]

han kan kreve farskapstest..

[Anonym bruker]

Stygt gjort mot faren og farsfamilien.

 

Han kan kreve ALT, og skaffe seg en himla bra advokat. Og få mange rettigheter. Det er ikke sånn at mor kan fråtse i reglementet lengre. Fedre har rettigheter også, og farsskapstest har han full rett i å få.

 

Heldigvis.

[Anonym bruker]

om det da blir tatt en test og farskapet blir bekreftet, hva da?

han vil jo ikke kreve farskapet for bare å måtte betale bidrag... han vil jo ha kontakt med ungen.....

han har barn fra før (alenepappa), så han har ikke råd til å betale tusenvis med bidrag uten videre...., ønsket er samvær, noe mor nekter!

 

HI

[Anonym bruker]

Han kan kreve å få skrive under på at han er barnefar. Det kan han gjøre hos NAV. De vil ikke nekte ham, for det er i deres og barnets interesse at en mann tar på seg farskapet. De vet også at det ikke er "lønnsomt" for en mann å gjøre dette, i og med at han kan bli krevd for bidrag av barnets mor. Derfor regner de det som sannsynlig at han er far.

 

Mor til barnet kan ikke nekte far dette. Han kan i samme slengen kreve DNA-test, også uten mors samtykke. NAV ordner da dette, og betaler for testen.

 

Da har han retter.

 

Og selv om mor har foreldreansvaret alene, så har det ingenting å si for retten barnet har til samvær med sin far. Far får delt foreldreansvar om han går rettens vei, og er normalt skikket til å være far.

[Anonym bruker]

Så denne spermdonern vil ha samvær men han vil ikke bidra sin lovpålagte økonomiske del? Passer han godt å stille opp når det passer han uten om på papiret, ja. Høres ut som en skikkelig prins.

[Anonym bruker]

Nei ikke helt sånn...

de er samboere og blir uplanlagt gravide.

midt i svangerskapet stikker hun til ukjennt adresse og han aner ikke hvor un er....

får etterhvert beskjed om at hun har født og at hun har oppført far ukjennt og ikke vil at han skal ha noe med henne og ungen å gjøre.

han er fortvilet!

han kunne faktisk godt tenkt seg å ha ungen 100% (ikke særlig realistisk selvsagt), men det er ikke snakk om å fraskrive seg her....

men han er overbevist om at han ikke har noen sjangs i systemet og at hun har alle fordeler og rettigheter og at han ikke har noen siden de ikke var gift og hun stakk av før fødselen...

 

det kan da umulig stemme?

[Anonym bruker]

Han kan bare gå til NAV og si det som det er, så får han hjelp der:) De er VELDIG interessert i å hjelpe, det er jeg sikker på.

 

Grunnen til at jeg er sikker på dette, er at hun HELT sikkert får bidragsforskudd nå.Og da vil NAV ha en mann som kan dekke inn dette, slik at staten sparer de kronene der. De finner henne, de. Og da ordner de DNA-testing, selv om det blir mot mors vilje. En trenger nemlig ikke mors samtykke for å teste barnet lenger, slik en måtte før.

[Anonym bruker]

men hvordan krever han samværet da?

det er jo samværet som er problemet her...

han vil ha kontakt med ungen sin og det nekter hun ham....

 

HI

[Anonym bruker]

Det første han gjør når farskapet er ordnet, er å kreve mekling på familievernkontoret i kommunen barnet bor. Vet han ikke hvilken kommune dette er, så ber han om hjelp til å finne dette ut enten på sitt lokale familievernkontor eller hos NAV.

 

Hun har ingen mulighet til å nekte enhver form for samvær, for det er både barnets og fars rett å bli kjent.

 

Kommer han ingen vei med en mekling, så får han likevel meklingsattesten ved å møte opp. Selv om mor ikke møter. Innen et halvt år kan han da gå til sak mot mor ang samværet. Her vil han vinne frem.

 

Han må ikke være så tafatt. Han må gjøre noe aktivt. Dess lenger tid som går, uten at han gjør noe, dess verre blir det med samvær senere, for ungen kjenner ham ikke. En får ikke til noe om en bare sitter der og tror en ikke kan gjøre noe som helst. En må VITE.

 

Har han lav inntekt(under ca 280 000 brutto, tror jeg det er. Ikke helt sikker her), så har han rett på fri rettshjelp. Dvs gratis advokat. Kanskje dette er stedet for ham å begynne?

[Anonym bruker]

Det aller første han må gjøre er å erkjenne farskapet. Dvs gå til NAV og bli registrert som far. Så lenge han ikke står som juridisk far, har han INGEN som helst rettigheter i fht barnet. Kan ikke kreve samvær eller noe.

 

Mor kan ikke nekte ham å erkjenne farskapet og NAV vil sørge for at det blir tatt DNA dersom hun nekter for at vedkommende kan være far. Mor kan heller ikke motsette seg at det blir tatt DNA.

 

Når en mann erkjenner farskapet, blir han automatisk bidragspliktig.

 

Når det gjelder mekling, så kan han ikke begjære mekling før han har erkjent farskapet/står oppført som far. Du kan ikke få rettigheter og plikter i fht til et barn du ikke er juridisk formell far til.

 

Har hørt om en sak der fars begjæring om mekling ble avslått hos familievernkontoret, fordi han ikke hadde erkjent farskapet.

[Gjest -<<-]

Joda, han har rettigheter, men det kan ta litt tid å få dem på plass (og mor har forholdsvis gode muligheter til å boikotte samvær selv om han har krav på dette).

 

Om de ikke er på talefot i det hele tatt, bør han skaffe seg en brukandes advokat først som sist.