Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #1 Skrevet 30. juli 2009 Dere som har små barn og har valgt å skille lag med mannen. Angrer dere på valget eller er dere glad for det? Ville dere gjort noe annerledes hvis dere kunne skru tida tilbake?
Bæ bæ lille lam:)™ Skrevet 30. juli 2009 #2 Skrevet 30. juli 2009 Hei. Jeg gikk fra mannen min når datteren vår var 1,5 år.Mange ganger lurte jeg på om jeg gjorde rett,selv om jeg visste innerst inne at det var riktig av meg.Jeg kunne tenke at jeg skulle ha prøvd mer,at jeg skulle vært mer tålmodig.Men det hadde ikke nyttet..Han valgte egentlig vekk meg,han var bare ikke mann nok til å si det.Var ikke så enkelt å plutselig måtte bli voksen når det kom en baby i hus. Det var den vanskligste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv,vi var sammen i 12 år,og gift i 2 av dem.Den dag i dag kan jeg savne han på en måte,men vil ikke ha han tilbake.Nå har jeg en fantastisk samboer,og livet er ganske bra:) Jeg tror ikke jeg kunne gjort noe anderledes...
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #3 Skrevet 30. juli 2009 Jeg kan ikke angre, fordi han var utro. Jeg skulle ønske at han ikke var utro, for å si det sånn! Da hadde vi fremdeles vært sammen, for å si det sånn. Det sto ikke på meg, nei.
Anonym bruker Skrevet 31. juli 2009 #5 Skrevet 31. juli 2009 Nei, jeg var veldig ung på den tiden. Jeg ser i dag at det aldri ville ha gått.
Anonym bruker Skrevet 31. juli 2009 #6 Skrevet 31. juli 2009 Jeg vil bare legge til at tvilen før bruddet var veldig sterk. Det var tungt å stå på sitt, og mange ganger lurte jeg på om jeg virkelig gjorde det rette. Men når "ståket" hadde lagt seg, var det helt greit. Da var jeg aller mest lettet for at avgjørelsen endelig var tatt og alt var over.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå