Hva tror dere om teorien min?

[Anonym bruker]

Det er mange som sier at hvis barn får veldig lite søtsaker/ godteri osv. i oppveksten, så skeier de helt ut, og klarer ikke å styre seg når de senere får mer frihet på området.

 

Jeg har vokst opp med veldig lite godteri, og har istedenfor fått mye frukt, rosiner, nøtter osv (fikk selvfølgelig godteri noen ganger jeg også, men helt klart mindre enn gjennomsnittlig). Og ja, jeg spiste myyye godteri _en periode_, men nå som jeg er voksen har jeg et veldig sundt forhold til søtt. Flere bekjente har samme erfaring som meg, og derfor lurer jeg på om det kanskje ikke er så dumt? Man ser det jo på alkohol også. De som har det veldig strikt hjemme drikker ofte veldig mye i ungdomsåra, men undersøkelser viser jo at barn arver foreldres alkoholvaner.

 

 

Hva tror du?

[Anonym bruker]

Jeg tror på den gyldne middelvei, både når det gjelder søtt og alkohol

 

Jeg tror på lørdagsgodt (gjerne mye), men godtefri i hverdagen.

 

Jeg tror frukt, rosiner og nøtter er sunt og lurt å gi til barna.

 

Og et sunt kosthold er like viktig som godterfri

 

Jeg tror det er best om man begrenser brus-drikking til helgekosen

 

Jeg tror at når barna blir større, er det å belønne godterfri i flere uker en god ting for å lære dem selvdisiplin.

 

Jeg tror at man ALDRI skal være verken brisen eller full rundt små barn, men når de blir tenåringer kan man kanskje slippe opp litt.

 

Jeg tror ALDRI det er smart å sende med ungdommen drikke på fest

 

Jeg tror ikke det er spesielt smart å ha huset alkoholfritt til barna flytter ut.

[Anonym bruker]

Og jeg tror på anonym 22:16;-)

 

Det var definitivt dagens tekst!

[3 er nok!]

Jeg er et levende bevis på at teorien din ikke stemmer, hvertfall ikke på meg. Jeg fikk så godt som aldri godteri når jeg var liten, og liker derfor nesten ikke godterier eller kaker i dag. Hater å gå i bursdager eller andre fester fordi folk alltid må kommentere at jeg ikke spiser kaker ol. Jeg fikk masse frukt og annet alternativt godis da jeg var barn som jeg fremdeles koser meg med som voksen.

[Tokatter_USA]

Jeg har akkurat samme erfaring som deg når det gjelder søtsaker.

Mannen min, derimot, fikk masse søtt i oppveksten, men nå har han ingen interesse for det.

Min søsters tre barn får vel omtrent lik mengde godteri (mer enn vi fikk som barn, men likevel ikke mye), men bare en av dem kan spise uendelige mengder av det.

 

Vi er alle forskjellige. Det er vanskelig å vite hva slags innvirkning det vi gjør som foreldre vil ha på barna. Det kan faktisk ha med gener å gjøre.

Det er jo kjent at alkoholisme er arvelig.

Nå har jeg også lært at gener er ansvarlig for hva slags mat vi liker. Enkelte grønnsaker, f. eks. brokkoli, har en bitterhet som bare noen mennesker kan smake. Men den evnen sitter i genene. Trist for det barnet som synes brokkoli bare smaker bittert, men som tvinges til å spise det.

[Anonym bruker]

Det værste en kan gjøre tror jeg er å gjøre godteri til noe syndig. Jeg var ganske kraftig som barn og hver gang jeg spiste godteri eller drakk brus ble dette kommentert. Det resulterte i at jeg la meg til en vane om å spise det fort for at det skulle gå over, det er noe jeg sliter med enda og da blir det mer enn jeg ellers hadde spist. Jeg er av typen som ikke klarer å la være å spise det om jeg har det i huset og det tror jeg har med kommentarene i oppveksten å gjøre. Derfor blir jeg irritert om mannen kjøper noe jeg ikke liker, jeg vil liksom spare bonuskalloriene til noe jeg elsker men vet at jeg spiser det jeg ikke liker også som en tvangshandling.

 

Mine barn skal få godteri i små mengder, og skal aldri måtte skamme seg over det. Det skal være så lite at det ikke vil være grunnen om de får vektproblemer og så mye at de ikke ser det som forbuden frukt.

[Gjest]

Jeg tror man må legge inn individuelle forskjeller også jeg. Har 3 barn, men minste er vel for liten til å regne med her kanskje. I hvertfall så er det slik at en er en skikkelig godtegris som kunne spist ubegrensede mengder med smågodt, sjokolade, kaker, boller osv om han fikk lov og elsker brus, saft og andre søte drikker, mens de to andre bare spiser en liten brøkdel av lørdagsgodtet sitt (stort sett), ikke liker brus og saft noe særlig (ber om vann i stede) og det holder med et lite kakestykke for det meste.

 

Vi er vel verken de strengeste eller slappeste på dette med sukker. De får stort sett bare snop på lørdager og i besøk/bursdager, og de får omtrent aldri saft, brus ol hjemme, ikke så ofte vi baker boller, kaker osv heller, men det hender, og de får spise det de selv vil når de får tilgang til dette.

 

Jeg vil anta at barna våres kommer til å vokse opp med et veldig ulikt forhold til søtsaker selv om de har vokst opp med samme regler og tilgang.