I alle dager, dette er da ikke en barnevernsak?

[Anonym bruker]

Gutt 9 år har fått diagnosen adhd. Lege vi medisinere med ritalin. Foreldre ønsker ikke dette. Etter mye press går de med på å prøve. Medisinen har grusom effekt på den ellers så oppegående og livlige gutten. Han sitter nå apatisk i et hjørne, leker ikke, spiser ikke, er mye dårlig (spyr), vil alltid bare sove. Etter 6mnd. med prøving gir mor beskjed til legen om at det er uaktuelt å la gutten gå på disse medisinene lenger. Legen prøver å overtale til å fortsette, mor nekter. Legen truer med barnevernet. "Nå er det sånn at jeg har plikt til å melde fra dersom jeg mener foreldre gjør ting som ikke er bra for barnet" sa han helt konkret.

[Anonym bruker]

Foreldrene bød bytte lege og dokumentere hvordan gutten har det nå, f.eks. video av at han er apatisk, bildedokumentasjon på at han har spydd osv.

 

Foreldrene kan også selv kontakte barnevernet og fortelle det som har skjedd.

 

Siden ritalin bare gjør ting verre så går det an å bruke tida på å finne andre metoder for å bedre adhd-en, som f.eks. kosthold.

[Anonym bruker]

Da hadde jeg sagt "bring `em on"...

 

Nei vet du, det tror jeg du kan ta med ro.

Hva skal en lege gjøre når foreldrene nekter å vaksinere eller nekter en blodoverføring (slik som Jehovas vitner gjør) Skal barnevernet komme hver gang da??

 

Ta det med ro. Hvis dette er grunnen er det inge ting å bekymre seg for.

[Gjest -<<-]

Nei, det er det neppe om din fremstilling er korrekt.

 

Det stemmer forsåvidt at legen har meldeplikt om han mistenker forhold som kan utløse tiltak fra barnevernstjenesten, men det vil jo helst være snakk om omsorgssvikt da.

[Gjest -<<-]

Om blodoverføringen er nødvendig kan ikke foreldrene nekte den, samme hvor JV de måtte være.

[Anonym bruker]

Ikke? Mener å ha lest det jeg...

Trodde ikke legene kunne overgå foreldrene der.

 

Beklager da tok jeg feil....

[Anonym bruker]

Ritalin passer ikke for alle, men for de aller fleste som trenger det så hjelper det godt:)

 

Nå vil jeg si at det du beskriver av symptomer/bivirkninger er vanlig i en eller annen grad i starten, men bruker å roe seg ned etter så lang tids bruk. Det med apatisk har ikke bare med medisiner å gjøre, det har også med at når barnet blir roligere, så kan det være det ser sider ved seg selv som ikke er like "fine". Og så oppfatter de plutselig verden i et helt annet tempo, også sine egne tanker. Dette kan være ganske så overveldende. Men dette også bruker å lette en del/gå over etter noen måneder.

 

Slike bivirkninger hadde vi i svak grad her, og det tok en sommerferie, så var alt bedre:) Men matlysten blir nedsatt av Ritalin/Concerta, og det varer ved, men kun mens virkningen av medisinen er i kroppen. Her er det "etegilde" hver kveld;) Methylphenidat ligner litt på amfetamin slik, og før i tiden var jo amfetamin brukt som slankemiddel for fine fruer;)

 

Nå var det egentlig ikke medisinen og alt det jeg ville ta opp her. Denne gutten har et handicap, og det kan faktisk være godt for foreldrene å få hjelp av barnevernet:) Det være seg leksehjelp, avlastning, støttekontakt eller kurs/veiledning for foreldrene

 

Og leger har faktisk plikt til å melde fra til barnevernet dersom foreldre motsetter seg behandling legen mener barnet trenger.

[Anonym bruker]

Det finnes alternative behandlinger for ADHD, og dersom foreldrene kan dokumentere at medisinen ikke passer barnet ville jeg som bv ped henlagt saken. For å være ærlig er det lite sannsynlig at den vil bli undersøkt i det hele tatt da bv er under ekstremt arbeidspress for tiden, og kun de alvorligste omsorgssvikt sakene blir vurdert. Slik tror jeg det er nesten overalt i landet for tiden.

 

Legen har plikt til å melde fra dersom det er grunn til å mistenke omsorgssvikt, men jeg ut fra info i innlegget vil jeg ikke si at dette er omsorgssvikt. Og ja, BV kan overprøve foreldrenes avgjørelse om medisinering eller bahandling slik som f.eks blodoverføring eller operasjoner som er livsnødvendige eller kan bedre barnets livskvalitet betraktelig.

 

Hilsen BV ped

[Anonym bruker]

Joda, foreldrene kan nekte blodoverføring, men de kan også i alvorlige og ekstreme tilfeller bli fratatt foreldreretten midlertidig slik at legen/-e får gitt blodoverføring dersom dette er til barnets beste.

[Anonym bruker]

Hvis gutten reagerer sånn, tviler jeg nesten på at han har adhd. Stimulerende midler skal ikke virke så kraftig med mindre han er allergisk.

Og hvilken mor lar ungen spy i 6 mnd av et legemiddel han så tydelig ikke tåler? Det hadde ikke jeg tillatt, iallefall!

 

Og legen har ingen rett til å gå til barnevernet, med mindre det er andre ting i bildet som du ikke sier fra om her. Sviktes gutten på andre områder, er det klart legen må si fra. Da er det faktisk hans plikt å si fra. For barnets skyld.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil mene dette er noe barnevernet ikke kommer til å bry seg med, med mindre det er tegn på omsorgssvikt i tillegg.

 

Når det gjelder medisinering av barn med adhd så er det faktisk ett frivillig valg barnets foreldre gjør i samarbeid med lege og barnet selv (om barnet er stort nok).

 

Jeg har selv 2 barn med adhd, og mine barn medisineres ikke. Dette er ett bevist valg fra min side i enighet med barna, jeg ønsker ikke å medisinere barna mine, jeg ser heller ikke noe behov for medisin for barna mine da de ikke har tilleggsproblemer som gjør det aktuelt å prøve. Mine barn ønsker heller ikke selv å bli medisinert.

 

Det er nå engang sånn at medisin ikke virker for alle som har adhd og når en mor ser barnet sitt ikke har en god virkning av ett medikament, som tross alt ikke er livsviktig, så gjør hun jo bare jobben sin når hun velger å avslutte medisineringen.

 

Adhd kan behandles på flere måter enn medisinering, bla annet med tilrettelegging av kosthold.

 

La legen "true" med barnevernet så mye han vil, han vil ikke komme særlig langt om det ikke er andre omstendigheter inne i bildet... Uansett kan barnevernet faktisk være en god ting for barnet også.

 

 

 

 

[Gjest]

I forhold til blodoverføring og Jehovas Vitner så mister foreldrene midlertidig foreldre/omsorgsretten for sitt barn dersom de motsetter seg iv blodoverføring og behandlende lege mener det er nødvendig!

 

Det er en formalitet som er gjort på null og nix.

 

Hvorvidt det er etisk og moralsk riktig er en annen diskusjon.

 

 

[Anonym bruker]

Hvorvidt bv engasjerer seg i saken eller ei kommer helt ann på hva og hvordan legen skriver det,...

[Anonym bruker]

HI her.

Det er ikke mitt barn dette. Jeg er en venn av familien, jeg har "vært med" fra byrjan, i foreldrenes fortvilelse over situasjonen. De har flere ganger gitt beskjed til legen om at dette går ikke lenger, men har hele tiden blitt forsikret om at det som skjer er noemalt og at det straks vil gå seg til.

 

Han er godt kjent for å være litt spesiel denne legen, jeg har ikke så mye personlig erfaring med ham, men har flere venner med erfaringer. Har fått inntrykk av at han er av typen som bestemmer seg for hva som skal gjøres, og nekter å godta at han kan ta feil. Så han har vel bare bestemt seg for at ritalin er svaret, uansett.

Han sier veldig mye rart, og ofte ikke like gjennomtenkt kan det virke som, (Som foreksempel når moren beskriver hvordan gutten er nå så sier han bare "Noe mat må han da få i seg, siden han klarer å kaste opp" Og så ler han...)

så mistenker at han sa det med å kontakte barnevernet ene og alene for å forsøke å skremme moren til å fortsette med medisinen.

Han er også sterkt motstander av alt som lukter av ikke tradisjonell medisin. Foreldrene til gutten har vært i kontakt med flere "kvakksalvere" som legen sier for å få alternativ hjelp, f.eks har de lagt om kostholdet som noen over her nevner. Men dette har vært prøvd ved siden av behandlingen med ritalin, så ingen vet om det har hatt effekt, og om det kanskje vil funke uten ritalinen.

 

Skolen der gutten går har vært positiv til medisinering, og mente i utgangspunktet at medisinen gjorde ham rolig og medgjørlig og derfor fungerte fint. Men i det siste har skolen snudd på hælen og mener nå at ritalin umulig kan være det beste for ham.

 

En fantastisk flott gutt dette her. Han har spilt barneteater på amatørbasis siden han kunne stå og gå (jeg har selv undervist ham) Og han er et usedvanlig sjeldent talent. Han er krevende, ja. Har vanskelig for å holde fokus, blir lett frustrert og utagerende i situajsoner der han ikke føler mestring. Men når han driver med teater er han fenomenal. Man skal lete lenge etter et barn med like stor glød og engasjemet (Ikke alle gutter i den alderen som leser shakespeare på engelsk og lærer seg stykke opp og stykke ned utenatt, bare fordi det er gøy)

Etter at han begynte på ritalin har han sluttet med teater, han orker ikke...

[Anonym bruker]

Det du her skriver, kjenner jeg igjen i mitt barn med ADHD. Selv om min fungerer med Concerta/Ritalin. Han vil selv ha medisinen nå.

 

Men det er det der med teater jeg kjenner igjen. Tror de faktisk er litt kunstnersjeler, disse barna;)

 

Og det å mestre et felt er viktig. Om det er teater/skuespill, eller et annet felt. Bare det å klare ett område, takle det og mestre det, er utrolig viktig å ha fokus på.

 

Ikke alle med ADHD har nytte av medisin. Det bare er sånn. Ikke alle med ADHD at Ritalin virker på. De mente det før i tiden; hadde du ADHD, så fant en det ut med Ritalin; virket det, så var det ADHD, virket det ikke, så var det ikke ADHD. Slik er det ikke lenger.

 

Han har jo en virkning av Ritalin, men ikke den ønskede virkningen. Hvilken dose får han? Og hvilken dose startet han med?