Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #3 Skrevet 30. juli 2009 Ja, av barnefar, han har i dag ingen kontakt med hverken meg eller barnet sitt.
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #4 Skrevet 30. juli 2009 Ikke slåt md blitt tatt kvelertak på 2 ganger og blitt tatt hardt i n gang i løpet av 10 år...
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #5 Skrevet 30. juli 2009 Mannen min slo meg en gang for 5 år siden, aldri skjedd igjen.
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #7 Skrevet 30. juli 2009 Dere som er blitt slått og fortsatt er sammen med typen ,hvorfor er dere det ,hadde det vært meg hadde jeg flyttet på dagen .Hvordan kan dere finne dere i det ?
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #8 Skrevet 30. juli 2009 Eh.. er glad jeg ble jeg da, siden det viste seg å være en enganshendelse.. Klart man ikke skal være i et forhold hvor man blir misshandlet, men jeg er kjempeglad jeg ikke spylte et fantastisk ekteskap ned i do, pga en dum fyllehendelse... Hilsen 20.18
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #9 Skrevet 30. juli 2009 3 ganger på 10 år er ikke mye og jeg vet jeg provoserte han veldig når det skjedde.
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #10 Skrevet 30. juli 2009 Mannen min slår ikke meg, men jeg slår han..
Gunn og Gutta Skrevet 30. juli 2009 #12 Skrevet 30. juli 2009 Jeg tenker litt sånn at hvis en har fått en lusing eller 2 på 10 år, har man kanskje fortjent det, da er man ikke sammen med en motorisk misshandler. Og til dere anonyme som slår mennene deres, dere kan da ikke være glad i dem og respektere dem, så hvorfor flytter dere ikke?
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #13 Skrevet 30. juli 2009 med eksen min ble det oftere og oftere og til slutt uten grunn. derfor han er eks. nåværende har gitt meg en blåveis 1 gang på 3 år... 2,5 år siden. han angrer fryktelig og det er ingenting som tyder på at det skjer igjen..
Gjest Sauen har 2 jenter =) Skrevet 30. juli 2009 #14 Skrevet 30. juli 2009 Ja, av eksen min. Hvorfor jeg ikke flyttet (før jeg gjorde)? Fordi han gradvis brøt meg ned og "hjernevasket" meg så jeg tilslutt trodde at det var min feil og at jeg fortjente det han gjorde. De er utrolig flinke til å manipulere. Og jeg trodde selvsagt på ham hver gang han sa at hvis jeg bare forandret meg ville alt bli bedre.
Jenta_00_ Skrevet 30. juli 2009 #15 Skrevet 30. juli 2009 ja, to ganger i fjor sommer, aldri skjedd før eller siden.
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #16 Skrevet 30. juli 2009 Ble slått av min kjæreste gjennom 2 år. Han ble kastet ut på dagen og siden har jeg ikke sett ham. Snart 2 år siden nå..
♥♥Tutta♥♥ Skrevet 30. juli 2009 #17 Skrevet 30. juli 2009 Oi... Det var lei lesing. Aldri blitt slått av kjærester... Av faren min derimot frem til jeg fylte 5 år og ble tatt av BV...
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #18 Skrevet 30. juli 2009 Jeg har aldri blitt slått av samboer. men det var en gang han tak meg skikkelig hardt i armen.( ble blå) Det gjorde veldig vondt. Jeg ble ill sint og skrek til han hvor han kommer til å ende opp hen, hvis han noen gang gjør noe sånt igjen. Nå er ikke jeg så liten av meg og hadde nok slått han, om han slo meg. Han Har ikke gjort noe i nærheten av noe sånt igjen. Hadde han gjort det en gang til....hadde jeg pakket tingene mine. Bedre menn kan man alltid finne ! Og dem som en gang slår, gjør som oftes det en gang til. Og ingen skal ikke finne seg i å bli slått!!!!!
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #19 Skrevet 30. juli 2009 Ble slått av kjæresten min en gang, da skallet jeg han ned,og det har aldri skjed siden.
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #20 Skrevet 30. juli 2009 Ja, det har vært endel episoder her ja.
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #21 Skrevet 30. juli 2009 Mannen min og jeg er veldig flinke i å provosere hverandre, spesielt med tanke på at vi ikke har et særlig godt forhold til å begynne med. Så skal lite til for at man begynner. Aldri slått i ansiktet, men når jeg slår han i armen i sinne, så slår han tilbake i armen min - bare enda hardere. En gang blei jeg så forbanna at jeg klappet til han i bakhodet, og han kastet meg i gulvet og bokstavelig talt slepte meg mot trappa og skulle hive meg ut av huset hans - på natta. da tok jeg skikkelig tak og spente til i skrittet på han. Tok babyen vår, og sprang opp i 2 etasje - dette for at han ikke skulle rundjule meg når han kom seg på bena. Dette er ett år siden, idag er vi enda sammen. Har fått et barn til, og hverdagen er stortsett grei... Men hadde nok dratt hvis jeg turde.. har sosialangst og er manisk depressiv, så jeg tørr ikke. Hverdagen er kjedelig, og forholdet ulykkelig. Men jeg er liksom "trygg"
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #22 Skrevet 30. juli 2009 Har det desssverre akkurat det samme som deg. B\Men jeg har mye venner og kjenner veldig mange og er vel egentlig ganske sosial jeg da. Han slår bevisst på setder der ingen kan se merker, sist var for 2 uker siden, det var på siden av kneet, en annen gang sparket han meg i låret og leggen, må sies at han driver med vektløfting og veier ca 120 kg. har fått masse merker.
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #23 Skrevet 30. juli 2009 01:03 - var det til meg over du tenkte på? Huff, det høres ikke bra ut? Har du prøvd å si noe til noen av din venner, eventuelt vise merker? mye kan bli gjort med god støtte rundt seg, kanskje venninner kan hjelpe deg hvis du ønsker å bryte ut av forholdet. Litt skummelt med en mann som er så stor og sterk, og som bevisst vet hvor han skal skade og lage smerte. jeg hadde ikke tort å flytte ut alene, måtte nok ha et lite sikkerhetsnett rundt meg når jeg skulle ha pakka tingene mine og tatt med barna - så man ikke ender opp rundjult i stuekroken liksom.. Har ikke noen gode råd å komme med siden jeg lever midt oppi det selv, men jeg har bare i god venninne - og hun bor på andre sia av landet. Hadde hun bort her, eller vi der - så hadde jeg helt klart søkt støtte hos henne. vet at hun ville ha stilt opp hundre prosent. jeg klarer det ikke alene, selv om barna hadde holdt meg oppe om dagen.. men resten av tida liksom?
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #24 Skrevet 30. juli 2009 For en idiot jeg har vært. Tenk at jeg har spurt om råd og tatt i mot råd fra voldsutøvere og offere som blir i forhold til skade for dem selv og barna. Takk for meg.
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2009 #25 Skrevet 30. juli 2009 Men kjære vene jenter, dere kan ikke finne dere i sånt. Kom dere derifra før det blir enda verre, det er heller ikke bra for barna, de kan enten ende opp med å bli mishandlere selv, eller offer for mishandling. Opplevd selv mishandling i et forhold, så jeg vet godt hvor vanskelig det kan være å komme seg ut, men det er god hjelp å få på krisesenter og av politiet Første trinn er å komme seg til et senter, deretter kontakte politi når man er i sikkerhet for å anmelde forholdet, så tar man steg for steg og får hjelp av Nav økonomisk, boligkontoret i kommunen kan være behjelpelig med kommunalleilihet hvis man har det trangt økonomisk ei periode også i mange tilfeller. Vil dere redde forholdet så kan det være greit å komme hver for seg en periode, slik at den andre får hjelp med problemet sitt. Tenk på barna, kom dere i sikkerhet for alles del, også han som mishandler og som tross alt sliter med enge problemer, dere gjør ikke mennene en tjeneste. Til dere som slår mannen deres vil jeg råde dere til søke hjelp til å kontrollere sinnet. Mennesker som slår har ofte sårlig impulskontroll og trenger slett ikke være mer ondskapsfulle enn andre, men de greier rett og slett ikke styre den impulsen de får når de blir kraftig provosert. Det er fåtallet som mishandler fordi de har lyst til å slå, selv om det finnes de også som har glede av det, såkalte sadister.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå