Hvor mange nære venner har du? Og hvor ofte er dere sammen?

[Anonym bruker]

Med eller uten barn?

Etter at vi fikk barn og flyttet er vi mindre sammen med venner en før, det er jo naturlig når livssituasjonen blir forandret. Men jeg savner å være mer sammen med venner. Syns det er jeg som tar kontakt oftest...skulle de tok mer kontakt med meg og mannen.

Litt ensom idag.....

 

Hva med dere?

[Anonym bruker]

Jeg har ingen nære venner, flyttet tvers over landet til mannens hjemsted og har bosatt meg der. Har fått mange bekjente etterhvert og er med i en "syklubb", men har ingen veldig nære venner her..

 

Er ute med kollegaer av og til, og møter jo venninner i klubben, så er ute av huset uten mann og barn kanskje en gang i måneden i snitt.

 

Jeg savner også flere nære venner, 10 år siden jeg flyttet så kontakten med venninnene på hjemstedet blir også mer og mer overfladisk. Eneste jeg har nå som jeg alltid kan ringe til, og som alltid ville stillet opp for meg er søsteren min, og hun bor 4 timer unna i bil..

[Sjefsmegga]

Jeg har vel utenom min søster, tante og ei svigerinne som jeg ser ukentlig og anser som svært gode venninner 3 venninner til som jeg anser som nære venninner, og et par kamerater, et par av de bor ikke her, så ser vel dem 4-5 gang i året, de som bor her ser jeg alt i fra flere gang i uka til et par gang i måneden, alt etter hvor travelt vi har det i hverdagen rett og slett.

[Anonym bruker]

Har faktisk ingen venner i det hele tatt. Nærmeste jeg kommer er hun som var bestevenninnen min på ungdomsskolen, ser henne kanskje en gang i året, da kommer hun på kaffe når hun er i hjembyen...

[Anonym bruker]

vi har 3 vennepar som vi omgås med ihvertfall 1 gang i uken. og så har jeg 2 bestevenninner som jeg også ser ukentlig:)

 

Kunne ikke levd livet mitt uten å være sosial! Vi har alle barn, men det er absolutt ingen hindring:)

[Anonym bruker]

Sist gang jeg var ute av huset med venner er vel kanskje 4-5 år siden. Og så får jeg besøk av hun venninnen en gang i året eller så. Snakker jo med kompisene til mannen, men de er langt fra venner.

Ensomt, ja...

Anonym 14:44

[Anonym bruker]

Dere som møtes en gang i uken med barn, er det på ukedager eller i helgene? Møtes dere hjemme hos hverandre?

 

 

[Anonym bruker]

Har du 14.44 prøvd å få deg nye venner?

[Anonym bruker]

Anonym 14.45 her.

 

Det blir både i helgene og i ukedagene... Vi går ofte på middag til hverandre etter jobb o.l, og i helgene møtes vi ofte litt tidligere på dagen for å finne på noe. Og ofte overnatter vi hos venner sammen med barna!

 

Jeg anseer oss som svært heldige som har et slikt nettverk:)

[Bunnies by night]

Av nære venner - som jeg stoler helt og fullt på og kan fortelle mine innerste hemmeligheter - tre venninner og en kamerat:) Varierende hvor ofte jeg ser dem. To av dem møter jeg vel ca to-tre ganger i uken. En både arbeider og studerer fulltid så har liten tid til overs - så hun møter jeg gjerne ikke oftere enn en gang i måneden, men prates på msn/facebook o.l. Kameraten min møter jeg sjeldnere - kanskje hver tredje måned - så her blir det også mest på nett:)

 

Vi er de første som fikk barn i vennekretsen så det merkes jo - ellers er vennene mine flinke til å ta kontakt - og vil veldig gjerne finne på noe med lilleplutt også I bunn og grunn veldig fornøyd med situasjonen!

 

Ikke noe gøy å være ensom :/

[Anonym bruker]

Ja, dere er heldige!

[Anonym bruker]

Har heller ingen nære venner her jeg bor nå. Har flyttet langt og må begynne helt på nytt med å finne venner, noe som ikke er enkelt. Og jeg er en supersosial person i utg.pkt, så har ikke akkurat det problemet. Har mange venner der jeg bodde før, men det er sjeldent vi treffer.

[Anonym bruker]

Siden jeg ikke har barn, svarer jeg ut ifra overskriften- og ikke innlegget ditt.

 

Jeg har to venner. Den ene av dem er jeg med kanskje ett par ganger i halvåret, og den andre er jeg vel med kanskje èn helg annen hver måned.

 

De gangene jeg ikke er med dem, er jeg alene. Så med andre ord er jeg nesten alltid alene, men det er noe man venner seg til.

[Anonym bruker]

Jeg er jo ikke alene da, har mann og barn, men kan føles ensomt det og noen ganger. Uansett om man ser vennene sine ofte eller ikke (eller har få) tror jeg det er viktig at man har noen man kan snakke med en gang iblant sånn at man vet at man iallefall har noen når man virkelig trenger det... håper det var forståelig.

HI

[Anonym bruker]

jeg har to dårlige venner (tidligere bestevenner) som jeg treffer et par ganger i måneden, så har jeg en søster som er min bestevennine, min mann som er min kompis,min herlige unge så har jeg en annen nær vennine i samme byen ,men hun er alltid opptatt og vi treffes max en gang i mnd, kanskje mindre. så har vi to vennepar som vi treffer hver søndag og ellers når det skjer noe.Men jeg anser meg som ensom til tider fordet om.savner noen venner som jeg kan møte impulsivt etter jobb bare ta en tlf å avtale noe..

[Anonym bruker]

14:44 her.

Ja, har prøvd, men det er ikke så lett i voksen alder. Jeg er hjemmeværende for tiden også. Jeg er ikke så vant til å skaffe venner, for å si det sånn... Vet ikke helt hvordan man gjør det :/ Men om et år blir jeg student igjen, så kanskje jeg finner noen da? Trist å ikke ha NOEN å kunne snakke med utenom mannen min. Jeg har ikke et sånt forhold med noen i familien heller, det blir mest snakk om været og ungene...

[Gjest]

Har bare en veldig nær venninne, og synes igrunnen 1-2 holder. Har mange venninner ellers, men ikke nære-nære (som i at man kan fortelle absolutt alt til dem samme hva og når). Vi snakkes/ser hverandre ukentlig i hvertfall, noen ganger flere ganger på en uke, andre ganger kan det gå 2-3 uker mellom hver gang vi snakker skikkelig sammen. Tar ettersom tid, behov og mulighet, vi har jo begge et normalt familieliv også (jobb, mann, barn osv).

[Anonym bruker]

Som student blir du kjent med noen! Kanskje du kan bli m i en fast kollokviegruppe som møtes en gang i uken. Det var kjekt og lærerikt synes jeg da jeg var student.

[Anonym bruker]

Varierer veldig..

 

Har en venninne som jeg treffer flere ganger i uke, men det er bare med barna. De leker så godt sammen. Vi går på middager til hverandre innimellom. Men vi er sjeldent sammen uten barn,.

 

Har ellers ei god venninne jeg treffer jevnlig. Både med og uten barn.. Vi kan sees anen hver dag i en periode for å ikke se hverandre på to uker..

 

Har også tre gode venninner uten barn som bor på andre kanter av landet. Vi snakker på telefon og reiser til hverandre innimellom men det er altfor sjeldent..

 

 

[Anonym bruker]

har vel to venninner som jeg kan snakke med alt om, og som også betror seg til meg.

Lykke vil ha det til at mannen min har det på samme måte med deres menn

 

Vi er prøvere, og det ene venneparet har et barn, de andre er også prøvere.

 

Vi skulle gjerne vært mye mer sammen, men blir vel ca hver/annenhver mnd.. og vi har vel aldri vært sammen alle 3 parene