Nå har jeg overtalt gubben, men....

[Anonym bruker]

Jeg har "endelig" overtalt gubben til en baby til!

(vi har bare en - 2 år, men han har en fra før - 12 år)

 

Igrunn trodde jeg jeg skulle føle meg veldig lykkelig og fornøyd... Jeg har jo tross alt mast om en til i snart ett år...

Men nå ble jeg plutselig usikker...

 

Har jeg tid til en til? Har jeg ork til en til? Har vi økonomi til en til? Orker jeg å følge opp unge nr 1 eller vil alt fokuset bli på nr 2 eller vil jeg ikke ha nok tid til noen av dem? Orker jeg et svangerskap til? Og ikke minst en fødsel til?

Kanskje jeg bare skal være lykkelig og fornøyd med den ene, nydelige jeg har fått?

 

Noen andre som har vært i denne tenkeboksen før?

[Anonym bruker]

Hva andre velger er vel uvesentlig for deg?

 

Det er jo du som skal leve med ditt valg, ikke sant. Da må du nesten bestemme deg for hva som blir riktig for din del. Det er alltid fordeler og ulemper med avgjørelser.

 

Lykke til med valget ditt! :-)

[Anonym bruker]

det å mase seg til en barn er vel ikke rett.. hadde vel mer vært usikker pga. det.høres jo ut som du blir den som tar deg mest av barnet.

gjør ikke mannen din noe siden du bruker jeg

[Anonym bruker]

Brukte vel litt feil uttrykk her. "mase" er vel ikke riktig - men jeg har nevnt det i tide og utide at det hadde vært koselig med en til - og at jeg savner å ha en baby i hus osv. Han har ikke ønsket en til, mest fordi han mener han ikke har råd til det om vi skulle gå ifra hverandre. Men også fordi han i utgangspunktet ikke ville ha barn i det hele tatt. Jeg har godtatt svarene hans, men allikevel tatt vare på endel babytøy og utstyr i tilfelle han skulle forandre mening.

 

Ja, det er mest jeg som gjør noe med barnet - men han er også flink når han er hjemme. Men han jobber mye 7 - 19, 4 dager i uken - så jeg er mye alene med barnet.

 

Han har i løpet av sommeren sett hvilken glede Mini har av andre barn, og vi har også passet endel "vennebarn", noe som har gjort at han har sett fordelene i flere barn. Men hovedansvaret blir liggende på meg.

 

Nei - jeg skal ikke basere min avgjørelse og mitt liv på andre - jeg var ute etter andre som evnt hadde gjort den samme vurderingen - for å høre litt erfaringer.

[Anonym bruker]

Det er sikkert fordi du plutselig har fått "klarsignalet" at du begynner å tenke slik! :-) Veldig typisk og veldig lurt. Så store ting som å få barn skal man tenke nøye over, men på et visst punkt må man bare la det stå til også.

 

Jeg har gått i mange år og ønsket meg barn, ble til slutt gravid men har mistet to ganger. Nå ser det ut til at denne graviditeten går bra, og plutselig har jeg hatt tanker om "shit, vil vi klare dette da? Vil vi bli gode foreldre?" Tror det er helt naturlig...