flytte når far ikke vil...

[Anonym bruker]

Jeg tenker å flytte med mine to barn som er under 4 år, til hjem plassen min som er 6 mil unna der jeg bor nå pga tidsklemma.

da jeg fortalte dette til faren, så han at han da ville gå inn for deltomsorg og han ikke ville at vi skulle flytte. Han har dem nå annen hver helg og annen hver onsdag.

Kan jeg flytte uten samtykke hans,? dette vil selvsagt ikke gå utover samværet med barna, bortsett fra ingen overnatting onsdager. Annet at det blir litt lengre å kjøre.

[Anonym bruker]

Han kan ikke nekte deg, nei. Du kan bare flytte, om du vil.

 

Og hvor har han tenkt å få delt omsorg, om du ikke gir ham det? Han får det ikke i retten, for der kan det kun dømmes et fast bosted for barna. Og delt omsorg er ikke anbefalt for barn under 3 år. Og retten vil helst heller ikke skille søsken. Så......

[Anonym bruker]

Da jeg flyttet måtte jeg ha underskrift fra barnefar, trodde man måtte ha det enda. Om han ikke vil skrive under blir det ikke like enkelt å flytte.

 

Er bare å flytte, men tviler på at det tar seg så godt ut om du flytter uten at han har godtatt det.

 

Det går utover barnas samvær med far, både endag mindre i uken og mere reisevei for ungene.

[Anonym bruker]

En trenger underskrift for å flytte utenlands, om en har felles foreldreansvar. Ikke innen Norges grenser.

 

Og en får ikke problemer pga at en flytter. Far stiller ikke sterkere i f eks en rettssak pga dette.

 

Som HI sier; tidsklemma gjør at hun flytter. Hun vil ha bedre tid til barn og alt. Det er en god grunn, det. Og en grunn som gavner barna. Eneste endringen i samværet blir jo overnattingen i ukene, og det har jo ikke mye å si.

 

6 mil er jo ingenting, egentlig. Tidsmessig kan en ha like lang reisevei innen grensene i en litt større by/kommune.

[Anonym bruker]

"§ 37. Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med.

 

Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet."

 

http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-006.html#30

[Anonym bruker]

Les også paragraf 36.

 

I barnefordelingssaker blir det alltid lagt stor vekt på status quo. Dvs at om barna så langt har bodd fast hos deg, vil det antageligvis bli ansett for at det skal fortsette. Målet er minst mulig endring i livssituasjon og mest mulig stabilitet.

 

Nå kunne man jo innvende at det kan være vanskelig for dem å måtte flytte også, men i og med at de er under fire år, har de ikke engang begynt å etablere sine egne sosiale omgangskretser. Barn i denne alderen har aller størst behov for faste omsorgspersoner. Om barna hadde vært tolv og fjorten, kunne det stilt seg annerledes om de sa at de ønsket å bli boende.

 

Altså, sjansene for at retten vil gi barna fast bosted hos far er lik null.

[Anonym bruker]

**Da jeg flyttet måtte jeg ha underskrift fra barnefar, trodde man måtte ha det enda. **

 

Ja når du flytter fra noen og dere har hatt felles adresse, så må barnefar skrive under.

Når dere har ikke har felles adresse, trengs ikke fars underskrift. Den som har barna bosatt hos seg, står fritt til å flytte innenlands.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig går det utover samværet med ungene! 6 mil er ikke rett borti svingen, og når ungene blir eldre kommer kanskje ikke far på fotballkamper, skoleavslutninger osv. Onsdagssamværet utgår, så da blir det fredag til søndag - annenhver helg. 4 overnattinger og 4 dager + 2 ettermiddager er ikke mye å bygge et forhold på med andre ord.

Han tilbyr deg delt omsorg, så kanskje tidsklemma kan bli litt mindre for deg? kanskje far bryr seg om ungene like mye som deg, og ikke vil miste kontakten med dem?

det blir lengre å kjøre, og tro meg - alle jeg kjenner som har det sånn får et mer sporadisk samvær etterhvert.

Sorry om jeg fornærmer deg, men alltid når det kommer sånne spørsmål, så kommer det en eller flere og roper ut at norske rett ikke dømmer delt omsorg, og ellers hva retten vil si eller gjøre. Er det ikke bedre å lete etter løsninger sånn at begge foreldrene kan ha masse kontakt og samvær da?

 

[Anonym bruker]

Jeg svarte bare på det HI spurte om. Jeg går ut i fra at hun er et voksent menneske og at hun klarer å vurdere disse tingene for deg selv. Kan ikke du holde nesen din i dine egne saker?

[Anonym bruker]

Jeg må si meg enig med anonym 14.10 (31.07).

 

Dersom du blir boende og far stiller opp i form av økt samvær (evt. delt omsorg), vil dette være det beste både for barna og far. Det er mulig det ikke er det beste for deg, men det viktigste må vel være at barna får et nært forhold til far.

 

Av erfaring vet jeg at lang avstand etterhvert vil føre til mindre samvær, spesielt etter at barna begynner på skolen og skal være med på ulike fritidsaktiviteter som innebærer turneringer o.l i helgene.

[Anonym bruker]

Det er forresten litt trist å se at enkelte bare tenker på lover, regler og paragrafer i en slik sak... og ikke hva som faktisk er det beste for barna. Dersom far ønsker mer samvær, kan jeg ikke skjønne at et annet alternativ (f.eks flytte og bruke diverse slektninger som barnevakt) er bedre for barna.

[Anonym bruker]

Som sagt, jeg går ut i fra at hovedinnlegger selv klarer å tenke på hva som er best for barna. At dere tror at dere klarer det ut i fra at 5-linjers innlegg, er jo bare tragisk.

 

HI lurte på om far juridisk sett kunne nekte henne å flytte, hvorfor skal dere da svare på alt mulig annet i stedet?

[Anonym bruker]

For det første, så sier det seg selv at en flytting vil gå utover samværet med far. Dersom hun ikke skjønner det (siden hun skriver at det ikke vil gjøre det), så tillater jeg meg å gjøre henne oppmerksom på det siden jeg engang er her inne.

For det andre, så er det et åpent forum, og man kan da svare som man selv vil? Om HI vil tillegge det noen vekt blir opp til henne:-)

ha en fin dag du også!