Hva syns deltidsbarn om nytt heltidssøsken?

[Måne66 *gravid*]

Har et englebarn på 3 på halv tid (jenta har en kjempefink pappa!) og ønsker ett til. Noen som har erfaring med hva deltidsbarn tenker og syns om søsken som har mamma tilgjengelig hele tiden? Spurte på journalsamtalen hos Stork og der syns de det var et godt spørsmål. Så; noen som har et godt svar?

[skorpionkvinnen]

Jeg har vel ikke noe svar på dette, annet enn at jeg har noen venninner som kunne tenke seg et donorsøsken til sitt barn. De dveler ved det med tanke på hvordan det blir for minstemann å vokse opp uten en pappa når søskenet har en pappa som stiller opp. Så deres funderinger rundt dette går mer på det enn hvordan eldstemann tar det at yngstemann har mamma på fulltid. Det er jo viktige spørsmål dette her, men vanskelig å ha noe godt svar. Ønsker deg i hvertfall lykke til.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har jo en sønn som har kontakt med pappaen sin og ser for meg at jeg får et donorbarn når han er ca 5 (da er jeg ferdig på skole og i jobb)

 

tenker egentlig at elstemann får fordelen av å ha en far, så at han blir sjalu sånn sett har jeg ikke tenkt på. har jo familie og venner som kan ha minsten innimellom så jeg og elsten da kan finne på noe alene også. det tror jeg er litt viktig.

 

til yngsten kommer jeg til og forklare mangelen på far med at jeg og elsten ønsket oss en større familie, men at jeg ikke hadde noen kjæreste. derfor hjalp en lege i danmark mamma med og bli gravid. derfor har ikke du noen pappa. men du har storebror og mamma som elsker deg og virkelig virkelig ønsket at du skulle være en del av vår familie.

[babyplaner]

Hei!

Jeg er ikke den situasjonen at jeg har barn fra før, men jeg har tenkt på problemstillingen hvis man møter en mann senere som man får flere barn med. Det blir på en måte et lignende spørsmål, sett i forhold til donorbarnets situasjon. I en slik situasjon tenker jeg at jeg ihvertfall ville ha to donorbarn uansett slik at det er to søsken med samme bakgrunn, og da eventuelt flere barn med en mann.( så nå da jeg først har bestemt meg for et donorbarn, har jeg egentlig bestemt meg for to donorbarn. Så jeg er ikke åpen for å treffe noen de nærmeste årene, for å si det sånn:-) Uansett vet man ikke hvordan et barn vil få det, alle barn er forskjellige og reagerer forskjellig.Jeg føler meg bare mest komfortabel med at mine donorbarn vil bli en søskengruppe, slik at de ikke står alene i sin situasjon. Det blir vel også viktig at man som foreldre føler seg komfortabel med situasjonen man har skapt.(det kan også skje at man ikke har mulighet etter en fødsel til å få flere barn,...slikt skjer ... men den tid den sorg).I en situasjon som din ville jeg nok ha følt meg mest komfortabel med å få to donorbarn, men hvis man er komfortabel med en annen løsning går nok det fint:-) Kjærlighet er det viktigste mener nå jeg.

Jeg har lest en bok fra Usa om undersøkelser rundt situasjonen for selvvalgte mødre og deres donorbarn i ulike aldre. Der er denne problemstilligen også fremme.(Denne boken heter Single by chance, mother by choice.)

Ellers er det gjort undersøkelser i USA som viser at det donorbarn savner mest er ikke en pappa , men søsken hvis de er alenebarn. Da de finner sine biologiske halvsøsken, finner de det heller ikke så viktig lenger å finne "donoren".

Lykke til!