sjalusi

[Anonym bruker]

Jeg er ikke på noen måte interesset i ham, jeg vil ikke ha ham..

Han er broren din og jeg elsker deg så inderlig mye.

Det er kun deg jeg vil ha og ingen andre,ser du ikke det?

Men bare ønsket innimellom du ville bruke mer tid sammen med meg og ikke bare sitte der foran dataen og spille og være så opptatt du ikke har tid til og være med ut og ta en røyk. Det er faktisk en av de koseligste stundene vi har sammen bortsett fra når du blir med og legger deg i sengen med meg om kvelden.Noe som er sjeldent da du sitter oppe hele nettene og spiller og sovner foran tv.

At du ikke ser at vi sklir mer og mer fra hverandre, jeg har sagt så mange ganger hva jeg syns om den spillingen din, men jeg vil ikke du skal slutte helt for jeg vet at du liker og spille, vi kan ikke gå ut sammen om kveldene slik som før eller bare fordi vi har lyst midt i en ukedag og drikke sammen med venner.

Vi har et barn som vi må sitte hjemme med om kvelden.

Men vi har kost oss godt sammen når vi har hatt barnevakt fordi om det ikke er så ofte.

Jeg vet jeg er redd for at andre skal passe barnet vårt,men du vet godt hvorfor.

 

Jeg er på ingen måte interessert i broren din eller noen andre men at jeg ser du blir sjalu gjør at jeg enda vet du elsker meg og bryr deg om meg, det er bare derfor jeg gjør disse dumme tingene.

Du vet jeg har slitt før, og at jeg gjorde dumme ting for og få oppmerksomhet og se at folk rundt meg enda bryr seg om meg, men det var verre før, det har blitt bedre og det vet jeg du også ser.

Før gjorde jeg ting som jeg ikke tenkte over hvordan resultatet ble som da jeg sendte melding til deg om at jeg skulle ta selvmord og ble vekke mange timer uten og svare telefonen.

Men nå tenker jeg godt gjennom før jeg gjør noe,men mange av tingene som jeg kommer på frister og gjøre men jeg er redd det går for langt og at du forlater meg.

 

Jeg elsker deg og barnet vårt og vil at det skal være oss for alltid, jeg vil vi skal gi vårt barn en søster eller bror..

Kan du ikke se hva jeg føler? ser du ikke hvor nedfor jeg blir hver gang du skal spille og jeg vet du blir sittende der i mange timer og kun kan gå ut noen få ganger og røyke?

 

Hva om den dag når det går opp for deg at forholde vårt ikke er som før og at da er det for sent? Du vet ikke hva jeg driver med når jeg sitter her foran min data, du vet ikke hva jeg tenker og gjøre. Du ser ikke alt jeg skriver som er lagret her som en dagbok.

Du vet ikke om jeg har begynt og kutte meg igjen.

Fordi du er for opptatt med og spille..

 

Jeg har vurdert å gå fra deg slik jeg kan få det bedre med meg selv og være en god mor for barnet vårt, jeg vet jeg ikke er en dårlig mor for jeg tar godt vare på barnet vårt men det ser du heller ikke.

Men jeg elsker deg og vil være sammen med deg for alltid, men hva om det kommer endag hvor jeg møter en som ser meg og bryr seg hva om jeg da mister de følelsene jeg har for deg og barnet vårt må ha to hjem? Det vil jeg ikke for barnet vårt.

 

Men jeg vil kjempe for at forholde vårt skal vare, jeg skal ikke gi opp.

 

[Anonym bruker]

synes det var flott skrevet,

[Anonym bruker]

bra innlegg! og jeg kjente meg veldig igjen...

[Anonym bruker]

Kjente meg også igjen...

[Anonym bruker]

Send din kjære en kopi.. flott at du skriver om følelsene dine

[Anonym bruker]

Flott at du får utløp for frustrasjonen din på denne måten... hjelper ofte å få skrevet ned tanker og følelser!

 

Men allikevel så kan ikke jeg helt ha empati med deg, da jeg ikke skjønner hvorfor du vil bli behandlet sånn? Hvorfor tolererer du det? Og hvis denne mannen eller "gutt" som han sikkert er, gjør så at du skader deg for å få oppmerksomhet fra ham, og det er noe han ikke gir, så må jo du få opp øynene dine kjære vene!

 

Samme med dere andre som "kjenner dere igjen" TA tak i situasjonen, og om ikke det bidrar til en løsning, så for guds skyld kom dere videre.

 

Man lever bare en gang, ikke vær så sløv.

 

Lykke til videre.

 

 

[Anonym bruker]

send det til kjæresten din så han får lese det:-))

fint skrevet,kanskje han får opp øynene når han leser det.:-)

[Anonym bruker]

HI her

Jeg har så mange ganger prøvd og fortelle hvordan jeg føler det og at det virker som han ikke bryr seg lenger,at jeg hadde håpet at han kunne bremse ned spillingen slik vi kan gjøre ting sammen om kvelden. Som og lage god mat og se ein film sammen, han sier ja men det blir aldri noe mer enn det.

Da jeg var yngre(da jeg gikk på ungdsomsskole) Gjorde jeg mye negative ting for og få oppmerksomhet jeg tenkte ikke på den tiden og bare gjorde ting, det var feil av meg og fikk masse konsekvenser.

Jeg hadde kontakt med sosialslærer på skolen og utekontakten, en gang i uken snakket jeg med utekontakten og en dag i uken snakket jeg med sosiallærer. sliik var det de 3 årene jeg gikk på ungdomsskolen. Helt mot slutten av 10ene klasse valgte jeg og avslutte og ha samtaler for jeg følte at det ble bare mer og mer gravd i problemene mine, jeg føle selv at det ikke hjalp så mye. Ting ble bedre og siden 10 klasse har det ikke vert slik oppførsel av meg, men jeg merker det begynner og komme tilbake, men langt ifra så gale som det var da, men det er nok forde jeg har et barn. Jeg vil på ingen måte gjøre noe som kan gå ut over barnet(altså gjøre ting som og skade meg selc og slikt sånn at eventuelt barneverne hadde blitt innblandet) derfor klare jeg og begrense meg.

Men slik som jeg er nå at jeg føler det begynner og komme tilbake så ser jeg for mye av det negative og lite av det positivet. derfor må skrittene være store for at jeg skal merke at ting blir bedre rundt meg..