Hva er det med svigermoren min?

[Anonym bruker]

Gutten min er 6 mnd. Han er dritredd svigermor siden hun hyler og ståker så mye rundt han.

Men hun skal holde han hele tiden, noe som er helt greit, men hun må da gi han tilbake når han gråter sårt.

Sist satt jeg ved siden av henne i sofaen. HUn holder gutten og han gråter høyt og blir helt rød i ansiktet.

Jeg ser på henne og liksom viser at jeg skal ta han. Mannen min driver og henger opp hyller og står opptatt med begge armer. Hun roper at han må komme og ta babyen. Han sier han er opptatt og slutt å mas.

Så ser hun på meg og gir han fortsatt ikke. Så sier hun igjen til mannen min: men stakkar han vil jo til pappaen sin.

Så sier mannen min: Gi han nå til Ida(altså meg), jeg sitter rett ved siden av svigermor. Hun ser sånn halvveis stygt på meg og gir han. Han slutter å gråte i det øyeblikket han ser jeg tar ut armene for å ta han.

Jeg koser med han og hun ser rett og slett misunnelig ut og det virker som hun skulle ønske at jeg ikke var i bildet.

Flere som har sånne svigermødre?

 

[Anonym bruker]

Makan til kvinnfolk:P

Håper ikke svigermor her blir sånn... Har ei jenta fra før og da er hun normal for og si det sånn. Men når vi får en til som da blir sambo sin unge håper jeg ikke det forandrer seg.

[Anonym bruker]

Nei håper ikke det for din del.

Men jeg synes bare det er så rart at vi kom overens før barnet kom.

Men nå som barnet er født har hun et skikkelig markeringsbehov for meg.

Kanksje vi finner plassene våre etterhvert men jeg er ganske sjenert og sånn så ser jo liksom ikke på meg selv som noe trussel.

Men blir litt såret når hun gjør sånn. Sier jo på en måte at jeg ikke duger.

[Anonym bruker]

Eg kjenne meg veldig igjen! Men eg er så utruleg glad for at svigermor bur langt langt vekke! Grue meg masse til å få besøk av ho igjen no snart. Lure på korleis eg skal takla ho i to heile daga... *grøss*

[Anonym bruker]

at det går ann!!

lurer på hvorfor svigermødre plutselig blir slik etter barnebarna kommer....virker som de er livredde for å ikke være nok sammen med barnet..

neste gang tar du han bare fra henne,når hun sier og gjør slik.

[Anonym bruker]

Huff, så dumt når det blir slik. Akkurat det med at folk ikke vil gi babyen tilbake når den gråter har jeg kjent litt på selv også. Hadde ikke det problemet med svigerforeldre, men med en del andre blant annet pappas kone. Jeg har alltid villet ha babyen tilbake til meg når hun gråter og leverer også alltid andres babyer tilbake til sine foreldre når de gråter.

Da min var liten var det veldig lett å skjønne hva hun ville, hun illskrek hvis hun ikke fikk pupp med en gang hun sa i fra at hun var sulten og sulten var hun støtt i begynnelsen. Hun var selvregulert og jeg ble veldig lei av å høre andre si at neimen, hun skal da ikke ha mat igjen, det er jo bare en time siden sist. Hun har sikkert vondt i magen var omkvedet. Og da ville de gjerne bysse og rugge og vise med all verdens teknikker med det. Mens ungen kjapt skrek seg både svett og hes. (Hun hadde virkelig temperament og en bærende stemme min lille). Jeg fant dette slitsomt og det ble en unødvendig belastning både for barnet å måtte skrike sånn og for meg å skulle være høflig å la de prøve litt mens jeg lot meg stresse av lydene fra den stakkars ungen min som bare ville ha mat.

Så jeg fant raskt ut at dette bestemmer JEG. Ikke noe ymting om at kanskje jeg skal ta henne hit litt nå med lav spørrende stemme.

Jeg begynte å si klart i fra med stødig stemme at nå skal jeg amme henne litt, så får du holde igjen etterpå. Hva? Skal hun ha mat nå igjen. Ja, det skal hun! Vil du ha en kopp kaffe mens du venter?

Det gikk kjempegreit! Prøv det du også om du klarer. Folk har litt lett for å overkjøre oss som er litt lavmælte og forsiktige, men ofte er det lettere for alle parter om vi sier i fra litt!

[prima donna]

Ja.

 

Jeg har skrevet et innlegg om sliten og trist lenger ned. Nå har jeg forholdt meg til en sjalu svigermor i ca 5 år. (sjalu på meg og alle andre som har god kontakt med ungene, og spseielt sin fraskilte eks - altså farfar, og hans nye kone). Jeg vurderer seriøst å flytte hele familien fra byen, si opp jobben og starte på nytt et annet sted. sjalusi er forferdelig. det kan ødelegge alt. også når det er svigermor som er sjalu.

 

gjør iallefall ikke som jeg og tenk at det går over. Sjalu folk er egoistiske, det går ikke over.

[Gjest]

Jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor svigermødre kan være slike monstre for visse svigerdøtre. Mi er heller ikke noe å samle på. Helt forferdelig, jeg gruer meg til hver gang hun kommer på besøk.

 

Er det rett og slett fordi de er sjalu på oss jenter som har fått barn med det lille gullet dems? Takler de ikke at det er en annen kvinne i livet hans?

 

Om jeg får en sønn, får jeg inderlig IKKE håpe at jeg blir et svigermonster, men lar dem få ha et eget liv, og ikke blande meg inn i, eller prøve å bestemme over dems avgjørelser i livet.

 

Fyttirakkern, jeg blir så sint når jeg tenker på svigermødre, at det er helt sykt.. Hehe..

 

Har virkelig medfølelse med alle dere jenter som sliter med svigermødrene deres..