Har du erfart dette som aleneforsørger?

[Anonym bruker]

Har vært alene med dattera mi 1 års tid nå og det har gått veldig bra og vi har det fint, vi har god helse og det har ikke vært sykdom av noe slag. MEN de siste månedene har jeg imidlertid blitt så redd for å bli syk eller at noe skal skje med meg???

Jeg holder på å bli sprø av å plutselig få disse tankene?

 

Er det vanlig å ha det sånn i perioder eller har jeg begynt å få sånn helseangst??? eller annen angst...???

[Anonym bruker]

Jeg tror dette er meget vanlig når man er alene om å forsørge/ta seg av et barn.

Hva skal den lille gjøre uten deg? Det er nok til å utløse angst hos de fleste. Hvis det plager deg veldig i hverdagen må du søke hjelp. Men hvis det kun er tanker du har så må jeg få lov å si at dette er veldig vanlig. Jeg har det selv. I perioder kan det bli litt ekstremt, det kan også skyldes mye mediefokusering på ulykker der små barn er involvert osv.

 

[Anonym bruker]

Ja, den tanken kjenner jeg. Det er liksom det at barna har bare meg, og en far som ikke stiller opp. Så da blir det ekstra sårbart på en måte. Det gjelder ulykker og sykdom og alt slikt. Det går i perioder, føler jeg, og kan ofte ha sammenheng med at en vet om andre som dør på en eller annen måte. Leser om ulykker og dødsfall, eller hører om noen en kjenner til som dør/blir alvorlig syk osv osv.....

 

Jeg har gjort det jeg kan med tanke på økonomi OM noe mot formodning skulle skje meg. Så barna arver hvertfall ikke gjeld. Jeg har livsforsikring som er nok til å dekke gjeld + litt til. Så da starter de godt i pluss der, hvertfall. Mer enn nok til at overformynderiet tar hånd om det til de er voksne.

 

Jeg har ikke skrevet viljeserklæring, men sagt til mine foreldre og min søster at jeg ønsker de skal ha barna om så er. Jeg tror ikke far vil krangle på dette.

 

Nei, der er en del sider ved å være alene, som andre i forhold ikke tenker over på samme måte.

[Anonym bruker]

Er sjelden jeg skriver her inne men nå må jeg bare si at jeg syns det var godt lese innlegget ditt- og svarene du fikk. Sliter med det samme selv. Er helt alene og faren har ikke samvær. Har skrevet viljeserklæring men er veldig redd noe skal skje slik at faren skal få jenta- uten at jeg vil gå inn på grunnen mer spesifikk. Siden vi har delt ansvar er det vel det som vil skje og det er akkurat dette som gjør meg redd:( Håper det at han kun ser barnet 1 time annehver mnd vil hindre det.

Som regel går det greit men nå har jeg lest om så masse ulykker og folk som dør og da begynner jeg tenke og gruble. Spesielt om kveldene når en sitter alene. Godt å høre en ikke er unormal;) Moren min bruker si at slike ting hører med til å være mor og jeg skjønner mer og mer hva hun mener;=)