Anonym bruker Skrevet 29. juli 2009 #1 Skrevet 29. juli 2009 for det meste av ensomhet og savn. har alltid vært ensom men pleide ikke å gråte av det før da jeg ikke var gravid. er det hormonene som gjør at jeg er så trist? var dere også triste som gravid? de siste månedene har jeg bare gått til butikken for å kjøpe mat. ikke vært ute på tur eller byen, ingenting. har ikke ringt de få vennene jeg har og de har heller ikke ringt meg. vil så gjerne komme meg ut av denne tilstanden, men hvordan? jeg har ikke noe jeg kan se fram til. alle planene ble ødelagt da jeg ble gravid. nå sitter jeg bare her på rommet nesten hele dagen og tenker på livet til de andre og hvor lykkelige de er.
Anonym bruker Skrevet 29. juli 2009 #2 Skrevet 29. juli 2009 Har det nesten likt, men jeg har sakt til venninnene mine flere ganger at jeg håper ikke dere glemmer meg forde om jeg velger å få barn nå.. Og jeg får meldinger og de spør ofte hvordan det går.. Men jeg savner en mann, en som kan holde rundt meg og vil dele gleden av ul med meg.. Har til nå pressa meg ut, reist på festivaler og deltatt på ting som jeg kan.. Men merker jeg er lei fulle folk der jeg er edru. Og når det ikke sjer noe er jeg forran pcen eller tven og tenker. Gråter for ingenting..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå