sønnen min vil ikke til faren sin.

[Anonym bruker]

han har aldri ønsket å dra dit heller. det er så rart. han vil til alle andre, men ikke til pappa og pappas familie. han er 3 år. jeg er ganske sikker på at han har det bra der, de er jo relativt oppegående folk.

 

pappaen sier at han slutter å gråte 10 min etter at jeg har dratt. det er bare så rart at han aldri gråter når han skal blir med andre.

[Anonym bruker]

Vanskelig å svare på, men man skal ta barns følelser på alvor!! Dette må dere komme til bunns i!

[Anonym bruker]

Kanskje han "straffer" deg litt....det er ikke alltid som det ser ut som hos disse smårollingene ;-)

[Anonym bruker]

ja, jeg tenker at han kanskje får dårlig samvitighet fordi han har det fint der eller noe? aner ikke, men før og etter han drar kaller han meg for mammapappa og bestefar for pappa.

 

hi

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Han er som min sønn. Han gråt hver gang han gikk til pappan sin, det sluttet vel omtrent litt etter han ble 3 år når han ble litt større og begynte å forstå litt mer. guttet hadde det veldig fint hos pappan sin. var nok bare savnet etter mamman som ble for stort før han drar så går det så bra etter han får litt tid med pappan. det går jo en stund imellom hver gang de ser faren hvis en har vanlige samværstid.

[Gjest]

Man skal høre på barnt mener jeg altså..

 

Hørt mange skrekkhistorier om barn som ikke vil dit og dit også visr det seg i ettertid at de er blitt seksuelt misbrukte...

 

Sikkert vanskelig for deg å tenke slik, MEN slik er realitetetn i dag.

1 av 10 barn blir misbruk i Norge...

 

Jeg sier ikke at det er dette det ER, MEN man skal ta barnet på alvor...

[Anonym bruker]

men jeg får jo gjort svært lite da. kan jo ikke nekte faren å ha han heller.

[Anonym bruker]

prv å hal litt ut av han om hva som kan være galt. han må vel si noe om hvorfor han ikke vil være der? om noen er stygge med han? et el annet?

[Anonym bruker]

nei, han vil ikke si noen grunn. ser bare ned og holder rundt meg og får tårer i øynene, om vi snakker om det.

[Anonym bruker]

hmm det er ikke greit for verken mor eller barn når det er sånn. jeg ville tatt en alvorsprat med far her og forklart akkurat hvordan gutten har det.

[Gjest]

Jo, du kan faktisk nekte sønnen din å dra til faren.

 

Hadde aldri gjort det, tydelig at det er noe som er galt. Snakk med barnefar om det og forklar at du ikke kan sende han till et sted hvor han ikke vil være.

 

Frem til du vet HVORFOR så ville jeg aldri ha sendt han dit...

 

Har vært i praksis på et incest senter i min studenttid og det var svært mange grufulle ting man ikke vet eller tør tenke og skjønne hva som skjer.

 

Ofte var det små barn som ikke ville til far eller mor drsom foreldrene var skilte, eller andre voksne som misbrukte barna da f.eks. onkel, besteforeldre osv...

[Anonym bruker]

jeg er enig med neffi. finn ut av ting før du sender guttungen til far.

[Anonym bruker]

Kanskje har merker dine følelser dersom du f.eks er lei deg når han skal dra eller om du har et anspent forhold til pappaen? Man kan jo lett "overføre" sine følelser til barna.

 

Går det an å snakke med han om det? Er jo evt. noe man kan ta opp på helsestasjon e.l om det fortsetter. Noen andre her tenker med en gang overgrep ol, men det kan da veldig godt være det at han vet at han skal være vekke lenge fra mamma e.l

[Gjest Gul stjerne]

Etter hva jeg har lært, skal du være glad for at ungen din klarer å sette ord på sine følelser i situasjonen, nemlig at du drar fra ham. Han er trist, og han reagerer på det med gråt.

En liten stund etter at du har dratt, er alt ok, ettersom jeg forstår. Han har reagert, gått videre, og trives så med å være hos far.

Det er veldig flott at han viser sine følelser der og da; gråter og er fortvilet. En mye verre situasjon ville vært at han stengte følelsene sine inne, og heller bar sorgen inni seg. Når han har grått og vært fortvilet, men så gått videre til å bli en glad unge, har du ingening å bekymre deg for. Følelsene har fått sitt utløp, han er ferdig med det og gåt videre.

Vær glad for at han kan uttrykke følelsene sine i situasjonen han er i.

 

[Anonym bruker]

Mitt stebarn gråter når det skal til oss.

Dette er fordi det er et bortskjemt enebarn hos mor og et av 3 søsken hos far. Barnet mister oppmersomhet samtidig som det tror at mor sitter hjemme alene og gråter, mens sannheten er at hun er ute på fyllefest.

Sier ikke at dette er tilfelle hos deg, men det kan være så enkelt som at far har strengere regler eller ikke regler (som skaper utrygghet) eller at det har oppfattet at du HI er i et visst humør eller sier ting før barnet skal reise.

Stebarnet mitt dropper gråten når far sier at det er nok og storkoser seg sammen med oss.

[Anonym bruker]

Jeg er absolutt enig med neffi,synes ikke du skal ta det med en klype salt:Ville gjort alt for å komme til bunns i denne saken,dessuten når det bare når han skal til far ,han gråter hadde ihvertfall antennene mine vokst skikkelig ut!!