Er jeg bitchy???

[Anonym bruker]

Hadde en stor krangel med mannen igår om egentlig ingenting slik jeg ser det. Vi skal på utenlandsferie om 3 dager med baby på 3 mnd. Jeg har fra dag 1 sagt at jeg syntes at vi kunne vente litt siden jeg fullammer og ferie vil bli avslapning kun for han. Han har lagt opp et stramt program for "ferien", med aktiviteter hver dag. Jeg har intens flyangst og har gruet meg i flere mnd allerede, samt at jeg er noe engstelig for å reise med så lite barn.

 

Nok om det, problemet er at han ville jeg skulle bli med og besøke noen venner som bor noen timers bilkjøring unna fra idag til imorgen. Jeg sa ifra at jeg ikke syntes noe om det siden vi snart skal på ferie og det er mye som må gjøres i forkant. Har ikke sovet mye de siste nettene heller siden han ville at babyen skulle begynne å sove på eget rom. Dette har jeg nå gjennomført for hans skyld med det resultat at jeg må opp mange ganger om natten.

 

Han ble kjempesint for at ikke jeg ville bli med og kalte meg en negativ kjerring, han prøvde jo bare å finne på noe hyggelig for oss.... Det var jo fint tenkt, men jeg skulle ønske at han respekterte mine ønsker. Istedet mener han at jeg ikke imøtekommer hans behov for å finne på noe når han endelig har ferie, han gidder iallfall ikke å sitte inne med oss fikk jeg beskjed om. Dermed dro han på tur mens jeg sitter her og er litt forvirret....burde jeg bare ha blitt med for å bevare husfreden??

 

Jeg tenker at det blir mye reising på lillegull på kort tid, er redd hun skal bli sliten og at rutinene jeg endelig har fått innarbeidet blir ødelagt. Skal sies at han ikke er noen far som hjelper til, da hadde jeg nok reist. Han er mer typen som drar på fisketur og forventer at damene har maten på bordet når gutta kommer hjem i kveldingen. Står ikke opp om natten og har vel skiftet tilsammen 5 bleier. Han sier at han er barnevakt hvis han ser etter jenta vår noen timer og tar tiden på meg når jeg er ute med venner. Han har mange fine kvaliteter altså, men empati og omtanke er visst ikke noen av dem. Føler meg litt forlatt akkurat nå, han var blid som en sol da han dro - virket ikke som om det spilte noen rolle om jeg ble med når alt kom til alt.

 

Huff, ble langt dette, måtte bare få det ut.

 

 

[Anonym bruker]

Sorry, men utifra dette så høres det ut som om det er mannen din som er bitcha ut av dere. Faen at det går an, snakk om å være egosentrisk.

Først tvinge deg og barnet med på en fertie som du selv ikke ønsker, og som du igjen gruer deg for. Bestemme at barnet skal sopve på eget rom, og ikke løfte en finger for å hjelpe til, bare forvente at du tar deg av det. Mener at dere skal på dagstur med babyen når det kun er tre dager til dere skal på ferie, og det er faktisk utrolig mye som må ordnes og planlegges i forviein? For en kuk. Han skulle ha passet babyen istede, og latt deg få sove litt ut idag istede siden du er så mye oppe om natta med barnet.

 

Hadde aldri i helvete finnet meg i det, og iallfall ikke blitt tvingt med på ferie - for så å springe rundt som en annen fjott med baby på slep, for å følge "hans program".

 

Du må enten sette ned foten nå, ellers kommer han til å herse og bestemme over deg for evig og alltid. Høres ut som en mann som liker å praktisere litt hersketeknikker.

[duracellmamma]

enig med deg 14.48... SETT NED FOTEN... Lurer virkelig på hvor lenge du orker å ha det sånn... Kjedelig hvis han skal bli sur for enhver ting da

[Anonym bruker]

Veldig kjedelig at absolutt alt må gå etter hans pipe og, og at du må ta hensyn til alle hans ønsker - mens han ikke etterkommer dine behov?

 

Det er ikke slik et gjensidig forhold skal være.

Må innrømme at mannen min er nok ikke så flink å hjelpe til med husarbeid, og at jeg skulle ønske han kunne finne på mere ting sammen med oss i helgene - men han har aldri nølt med å ta over barnestell for to barn under to rett etter at han kommer ifra jobb - sånn at jeg kan få sove meg frampå til nattens våking med minsten osv. Er vikitig å ta vare på hverandre, og ikke lesse alt ansvaret over på moren.

Virker som amnnen din mener at du er der for å ta vare på han, og gjør du ikke som han vil så kan du seile din egen sjø - for han har bedre ting å gjøre..

[Gjest]

Dersom han ikke har empati og omtanke lurer jeg litt på hva de gode kvalitetene hans er?

 

Nei, du er ikke bitchy, du er bare litt uheldig og har funnet deg noen som elsker seg selv for høyt til å bli skikkelig glad i deg og barnet sitt...

[Anonym bruker]

Jeg er lei for det, men du høres ut som en slav i eget hjem. Skulle tro du var kvinne i en streng muslimsk familie i Afghanistan...

 

Den mannen din hadde fått passet sitt så raskt påskrevet av meg, at han ikke hadde skjønt hva som traff ham. Hvorfor får du barn med en slik fyr, egentlig? Har du så lite selvrespekt at du finner deg i slik behandling i ditt eget hjem?

 

Skaff deg litt ryggrad, jente!

[Anonym bruker]

Vil jo si at empati og omtanke er basis for alle gode egenskaper et menneske kan inneha.... Det virker som om han har NULL respet for deg, babyen og hva som er best for dere.

 

Hvorfor får dere barn med menn som helt tydelig ikke ser på familien som kvinnens oppgave?

[Anonym bruker]

Leste innlegget ditt for mannen min nå.

 

"Hun er i sin fulle rett til å skifte lås", var hans reaksjon.

 

Han synes det var synd at kvinner skal være så uheldige å være knyttet til slike manipulerende og kontrollerende menn, slik du er.

 

Her kommer et råd fra oss: Du må legge ned kjøreregler og kreve respekt fra mannen din. Dersom han ikke tar seg kraftig sammen, og behandler deg og barnet med den kjærlighet og omtake dere trenger, skal du være tøff og forlate ham.

 

Du har vår fulle sympati!

[Anonym bruker]

hmmm, ryggrad ja, har alltid sett på meg selv som ei jente med bein i nesa, men føler at det har svunnet hen i det siste.

 

For å svare på noen av innl så var han ikke slik før vi fikk barn. Han forventet en del da også, men jeg hadde jo også frihet på en annen måte. Kunne være ute så lenge jeg ville og sove så lenge jeg ville, hadde jo sånn sett ingen andre å stå til ansvar for. Tror kanskje han ikke innser at ting forandrer seg etter man får barn.Behovene mine har forandret seg,mens hans er vel fortsatt de samme. Er sjeleglad om jeg får en god natts søvn, hopper liksom ikke i taket over en bytur lenger:)

 

Og for å si det sånn, jeg er ikke typen som sitter og bare tar imot dritten, han får høre hva jeg mener. Hadde jeg vært en nikkedukke hadde jeg nok blitt med på denne turen. Det var uansett godt å få bekreftet at det ikke er meg som er helt på jordet i denne situasjonen - man kan bli litt usikker i ammetåke/reiseangst/stress/"sintpåmannenmodus". Jeg håper bare han innser etterhvert hvor tåpelig han oppfører seg.

 

[FrøkenSprøken]

Hvorfor gidder du?

 

Selvfølgelig skal man både gi og ta i et forhold, og av og til må man bli med på turer man egentlig ikke vil, så det er ikke det... Jeg synes det er fint at du blir med til utlandet, men hvorfor skal HAN bestemme hva dere skal gjære mes dere er der?

 

Og det jeg synes er aller mest tåpelig; hvorfor får HAN bestemme at ungen skal sove på eget rom, når han ikke løfter en finger for det?

 

Dette har jeg vært fullstendig klar på fra første stund. Så lenge det er jeg som tar meg av legging og nattevåk, er det jeg, og KUN JEG som bestemmer hvilke rutiner vi skal ha. Men hvis han ønsker å stå opp 10 ganger hver natt for at barnet skal sove på eget rom, så må han bare vær så god. Men JEG gjør det ikke.

 

(Nå er min samboer flink til å bidra, her er det likestilling, men han var myyye borte da guttungen var liten, og dermed mistet han også retten til å bestemme. Nå bestemmer vi nesten like mye. Jeg litt mer, fordi jeg har litt mer ansvar.)

[Gjest ✿biss med twins✿]

Haha, det tenkte jeg å skrive jo:-) Skift lås..