:(:( blir helt ødelagt. .

[Anonym bruker]

Jeg har et barn på 4 år, som ikke har hatt kontakt med faren eller den familien. Men etter jeg fikk meg samboer, skal de plutselig treffe h'n. Men når de først treffer h'n, så går det 4-5 mnd mellom. Jeg merker på h'n, på meg og på samboeren min at dette sliter på alle .. På barnet merker jeg det med at hun ikke skjønner helt hvem de er, og hvorfor de er der, for å så ikke være der igjen. På meg sliter det med at jeg har gitt de opp og vil egentlig at de bare skal holde seg vekke, de har jo fått 4 år på å få ett bånd til hun, men de har ikke villet. . De har aldri hjulpet til med noe, og aldri passet hun. Jeg får høre av folk rundt meg at det er dårlig av meg å gi opp. Men de er ikke i min situasjon, de vet ikke hvordan dette har gått alle de fire årene og de vet ikke hvordan barnet tar det. . Og nå når vi prøver å få barn sammen og det ikke går, så sliter det ekstra på meg.

Er redd for at faren skal søke om foreldrerett pga press fra moren eller søsken, men han har jo aldri vært der for barnet ditt. Sa jo fra seg alt ansvar før det ble født.

[Anonym bruker]

La det være som det er, men ikke at ungen reiser på besøk til dem. De får komme til barnet på besøk:) Du vil ikke at ungen ikke blir kjent med fars familie.

 

Vi har rare konstellasjoner her hos oss, og yngste jeg har med min eks er nå 8 år. Og først nå begynner vi å klare å få til en kontakt med ene tanten på fars side. Farmor har vi hatt jevnlig besøk av her hos oss, sånn 3-4 ganger i året. Og så lenge dette foregår hos oss, så har dette gått helt fint:)

 

Og ang det med foreldrerett(foreldreansvar, ikke daglig omsorg), så har jo ikke det noe betydning i det daglige. Hovedomsorgen får han nok ikke. Hvertfall ikke om du hele tiden tilbyr ham samvær med barnet:) Nekter/Saboterer du avtalt samvær, eller ikke er villig til å tilby samvær, så stiller du svakere her med en gang - om det kommer til retten.

[Anonym bruker]

eneste gangene jeg har sagt nei, er når det ikke har passet, som midt i flytting og ved sykdom. ellers har jeg vært flink til å tilby de å treffe h'n, og jeg har sagt vil de passe h'n eller ha h'n aleine, så må de først vise at de er interessert og bli kjent med barnet. Men når det da fremdeles går så lang tid mellom, så har jeg bare lyst å fortsette livet mitt sånn som det er. Sammen med min familie og samboeren min sin familie. Alle de tar barnet som om det var deres, og samboeren min er pappa for barnet. .

Men takk for svar