Sesilia Skrevet 29. juli 2009 #1 Skrevet 29. juli 2009 Vi vurderer om barnet vårt på 3 1/2 skal bli enebarn... Eller få en søster/bror... Situasjonen vår er slik at han er snart ferdig utdanna musiker, mens jeg er adjunkt (ferdig vår 09), og har fått jobb nå... Vi jobber litt på kveldstid, han i studio, øvinger og konserter, mens jeg underviser i drama en ettermiddag og jobber 80% i skole, slik er det nå... I tillegg har jeg diagnose - er kronisk utmatta! Så jeg trenger mye hvile, men lever veldig bra med det så lenge jeg tar hvilepauser og legger meg til rett tid... Så her er problemstillingen, han er usikker på flere barn mens jeg egentlig ønsker det, men vet ikke om det er så lurt... Så vi vurderer altså enebarn! Noen tanker? Vi har forresten stort nettverk rundt oss og har store familier begge to... Takk for innspill!!!
Gjest Skrevet 29. juli 2009 #2 Skrevet 29. juli 2009 Jeg er vokst opp som enebarn, mannen som en av 3 søsken, og det er en veldig god grunn til at vi fikk 3 planlagt barn (og så får vi en uventet bonus i tillegg nå straks ;-)). Dette har jo med meg personlig å gjøre, men kanskje spesielt som voksen så synes jeg det er utrolig sårt og ensomt å ikke ha noenlunde gjevnaldrende søsken. Jeg er rett og slett litt missunnelig på dem som har det. Jeg har mamma, og jeg har så klart mannen og barna, og jeg har heldigvis venninner, men jeg savner veldig å ha en søster eller bror også på rundt min egen alder som med stor sannsynlighet "alltid ville vært der". Er jo så klart ikke noen garanti, emn ja, er slik jeg føler det. Å vokse opp som enebarn var forsåvidt helt greit, litt ensomt i ferier og sånt, men som voksen ser jeg også at dette gjorde meg veldig selvsentrert og småegoistisk, var jo aldri vandt med å dele oppmerksomheten. Andre har helt sikkert andre opplevelser, men for meg var det kjempevikig å få flere enn ett barn i hvertfall.
Lykketrollet 05♂+06♀+10♀ Skrevet 29. juli 2009 #3 Skrevet 29. juli 2009 Har selv mennesker med ME-diagnose i nær familie, så jeg ser jo hvor tøft det kan være. Men hvis du har en såpass god helse at du greier å jobbe 100% hadde jeg heller prioritert et barn nummer to foran full jobb. Noen kunne bare ikke tenke seg mer enn et barn, men så lenge dere ikke har det sånn så ville jeg h prioritert søsken til storebror. Jeg tror det er veldig veldig synt for barn å vokse opp med søsken. I tillegg har dere mange som kan hjelpe dere, så det virker som dere har alle forutsetninger for å fint klare å følge opp to barn.
Irene Adler Skrevet 29. juli 2009 #4 Skrevet 29. juli 2009 Støtter Alva og Lykketrollet. Søsken er kjempeviktig, det er nesten så det er det beste man kan gi sine barn, men ofte oppdager man ikke det før etter man er voksen. Jeg har to eldre søstre og da mamma døde for noen år siden gikk det virkelig opp for meg hvor viktig det er med søsken i en sånn situasjon; noen å dele sorgen med og det praktiske rundt et dødsfall. Jeg skal ha min første nå, men av ulike medisinske grunner er det usikkert om jeg er i stand til å gi ham et søsken, selv om det er det jeg skulle ønske. Om det ikke passer akkurat nå med et barn til, går det jo an å få en "attpåklatt" om noen år kanskje? Trenger dere beslutte NÅ om barnet skal være enebarn?
Sesilia Skrevet 29. juli 2009 Forfatter #5 Skrevet 29. juli 2009 Tusen takk for svar!! Enig i at søsken egentlig er best, har 4 søsken selv og elsker det! Og god tanke at vi faktisk enda har lang tid på å bestemme oss... Jeg er en del bedre nå enn hva jeg var, men innser at det å jobbe 80% kommer til å bli svært, svært hardt, kanskje jeg ikke greier det, kanskje jeg får et kraftig tilbakefall... Godt råd også å heller ha en søsken enn å jobbe mye - men det betyr samtidig at vi ikke har råd til å oppgradere bolig å få tre soverom... Har to i dag... Mye som skal passe sammen og som har innvirkning på hverandre! Takk også for rådet om at de vil ha glede av hverandre som voksne selv om det er aldersforskjell - har nok hatt en tendens til å tenke at stor aldersforskjell gir mindre kontakt (selv om jeg ironisk nok har en 11 år yngre bror). Og så er vi unge - så vi har jo faktisk bedre tid enn vi tenker at vi har... Tusen takk for flere innspill enn mine egne tanker i mitt surrete hode... Det hjelper!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå