Når vi ikke har kontakt med min manns bror

[Anonym bruker]

er det da riktig at svigerforeldrene mine tar ungene med seg til onkelen?

Det er ikke vi som har brutt kontakten, vi aner ikke hvorfor han ikke vil ha noe med oss å gjøre, og nå tar svigers ungene med i "hemmelighet" på besøk til onkelen. Vi får ikke vite det før etterpå når ungene kommer hjem.

 

Jeg vet at denne onkelen har spredd løgner om oss, men dessverre tror svigers mer på han enn på oss. Det er nå deres valg, men vi liker ikke hemmelighold av slike besøk. Vi er villige til å si unnskyld og gi forklaringer dersom vi bare får vite hva dette er og dersom det er noe å beklage. Så nå sender vi ikke ungene alene til svigers lenger... Vi vil ikke at ungene skal få høre dritt om oss, og hverken svigers eller onkelen er spesielt flinke til å huske at små gryter har store ører...

 

Jeg skjønner at man savner ungene når man bryter kontakten med de voksne, men det er noe med å være ærlig, samtidig som at vi foretrekker å ha en viss kontroll over barna våre så lenge de er såpass små.

 

Noen med erfaringer?

[Anonym bruker]

Når dere blr rasende over at ungene treffer sin onkel og fam, samt at dere nekter besteforeldre å passe barna i tilfelle de skulle finne på å besøke andre slektninger, så vil jeg si at dere i aller høyeste grad er aktive deltakere i å bryte kontakten. At besteforeldre syns dette er ille forstår jeg godt. Dersom de har brutt kontakt ville jeg bare latt som ingenting. Dersom de oppfører seg stygt og dere vil ha en forklaring, ville jeg snakket med dem uten barn tilstede. Ikke bring resten av familien inn i deres barnslige krangling.

[Anonym bruker]

HI her

Vi krangler ikke, vi er fredelige mennesker som ikke liker konflikter. Det vi heller ikke liker er at besteforeldrene tar med seg ungene VÅRE til en onkel som nekter å snakke til oss som er foreldre.

Vi nekter ikke besteforeldrene å passe ungene, men vi vil faktisk ikke at en mann som så til de grader misliker oss, baksnakker oss og har brutt all kontakt skal få besøk av våre unger uten at vi er klar over det.

 

Vi har forsøkt å snakke med dem, men broren til min mann bare går og svarer ikke. Mine svigerforeldre snakker det bort og vil ikke si noe, så hva skal vi gjøre? Dersom de synes dette er så ille, så kunne de vel hjulpet til med å løse opp konflikten istedet for å fyre under den?

 

Jeg er ganske fortvilet, men vi blir aldri rasende, men gaske lei oss. Jeg er ikke vant med å være uvenner med noen. Jeg har ikke erfaring fra å omgås folk som har uvenner både her og der, som mine svigerforeldre har. Men når skal vi si at nok er nok? Når skal vi slutte å bry oss, og hvordan skal vi ikke beskytte våre barn for løgnhistorier om oss? Og dersom nå svigers tar ungene med seg, så hvorfor kan de ikke si noe om det til oss i forkant? De ringer og spør om de kan komme, og når de henter dem kjører de rett til denne onkelen uten å si noe til oss når de henter! Hvorfor gjøre det i hemmelighet? Hadde de enda bare sagt noe, men hemmeligholdelse er jeg sterkt imot!

 

Jeg er i utgangspunktet åpen for å se etter løsninger, og vil gjerne høre erfaringer fra andre som er i familiekonflikter evt andre som har løst opp i ting!

[Anonym bruker]

Hei, har nok ikke mye erfaring med familiekonflikter men skjønner at dette er et dilemma for dere. Skjønner godt at dere ikke vil at ungene deres skal bort til din svigerbror som ikke vil ha kontakt med dere. Utrolig feigt og lite problemløsende å ikke vil si hva dere har "gjort galt", virker heller som grunnen ikke er noe særlig god.

 

Dere er ungenes foreldre så da må dine svigerforeldre respektere det dere sier, vil dere ikke at ungene skal over til svigerbror blir det helt feil av dem og ta dem med dit i hemmelighet. De må enten respektere hva som blir sagt eller la vær å ta dem med seg.

 

Det er kjipt når familiemedlemmer snakker stygt om hverandre, særlig når unger hører på. Har en svigersøster som driver med det, hun tror ikke ungene hører noe når hun prater drit om vår svigermor, altså barnas bestemor, men det gjør de garantert. Hun sier så mye tøv og usannsynligheter som jeg ikke vil at ungene skal høre på at jeg må stoppe henne, da blir hun jo selvfølgelig sur...

 

 

Lykke til!