Noen som har vært borti nattskrekk:(

[NuttaMi*med 3 små:)]

Jenta vår på 4,5år har nattskrekk. Hadde det selv som liten,arvelig faktisk. Jeg ble behandlet med vival under oppsyn, da ble jeg helt kurert,men det gjør de ikke lienger. Alt jeg finner på nettet sier bare at de må vokse det fra seg.

 

Men ikveld eskalerte det skikkelig, stakkars jenta mi. Hun våknet med et hyl som vanlig og jeg visste hva som kom til å skje,men ikveld "klikka" det helt for ho rett og slett ramponerte rommet sitt. Kasta alt hu fant veggimellom. Jeg kunne som vanlig ikke gå nær henne da hun transformere meg om til det hun er redd for i drømmene. Er der og passer på,mens hun hyler MAMMA hvor er du?? Og jeg står rett foran. Hun kastet store tunge bøker, dukkevogner, sengehesten til søsteren, dro av rullgardina... alt mens jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre.Nærmer jeg meg blir det 10 ganger værre ellers så krøller hun seg inn i et hjørne og er livredd.

Vet ikke hvor lenge det varte idag, det føltes så uendelig lenge. Plutselig får hun et annet blikk og så ser hun meg og sier; mamma,der er du jo, og slenger seg rundt halsen min. Holder henne til hun sovner,svett og utmattet.

 

Er et par uker siden sist nå, da holdt hun på så og si hver kveld/natt i et par mnd. Hun blir så sliten på dagen og, merker det tømme henne, særlig de gangene det er skikkelig ille.

Kan ikke skjønne at det ikke er noe somkan hjelpe henne. Helsestasjon kan ikke,men venter på time hos en barnelege som har vært borti det før. Men vet ikke hvor mye hjelp det er.

 

Vet du noe om dette, så setter jeg pris på alle svar. Får så vondt av lille jenta mi som er rolig og god og ikke sinna i det hele tatt til vanlig.

 

 

( for de som ikke vet er nattskrekk en utvidelse av mareritt, kort fortalt, istedet for å ha et vanlig mareritt er man selv i drømmen på en annen måte og om det kommer noen inn, for å trøste f.eks, blir de personene gjort om til monstre e.l. det man drømmer om. Man kan ikke snakke til dem, de sover jo og skal helst ikke vekkes)

 

Jeg drømte selv om hvite hester og skumle menn som gikk i taket.Jenta mi husker ikke,eller vil ikke fortelle om hva hun drømmer om. Blir helt utslitt, alle sammen,stakkars liten.

[blond]

http://www.helse-bergen.no/avd/SOVno/diagnose/NattligeSkrekkanfall.htm

 

Dette fant jeg, håper det er til nytte.

[Figa]

Stakkars lille jenten din når det skjer og stakkars deg som må stå og se på uten å kunne gjøre noe. Storesøsteren min hadde det når hun var liten. Jeg tror ganske sikkert at hun vokste det av seg. Håper dere finner en løsning eller en måte hun kan få hjelp på! Lykke til!

[NuttaMi*med 3 små:)]

Takk for link, der står det jo svart på hvitt akkurat sånn hun holder på med. Men å tenke på at dette kan holde på til tenårene er jo mer eller mindre uutholdelig. Forferdelig å se den lille jenta sånn, er nesten litt sånn exorcisten over henne. Virker jo som noen har overtatt kroppen til den lille gode kosejenta mi. Nei,får prøve å sove nå, har aldri skjedd mer enn en gang per natt så nå sover hun sikkert godt videre. Pappan og lillesøstren er ikke hjemme heller så nå sover hun i senga med meg inatt. Godt å holde rundt henne etter en sånn runde!!!

 

Takk for svar

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Har svart deg på skravle )

[Anonym bruker]

Ja har vært borti det. Min jente hadde det fra hun var ca 7 år og hadde anfall i ca 2-3 år.

De første gangegene var det veldig sjokkerende å oppleve, skjønte ingen ting og trodde det verste.

Lærte noen knep etterhvert og her er det jeg erfarte:

Ikke legge seg for seint, lite og dårlig søvn kunne trigge.

For oss funket det å gå inn å søke kontakt under anfallet, altså vekke henne. Snakke om noe som beroliget, men som samtidig var noe spesielt hun var opptatt av som kunne nå inn til henne. (hjalp av og til)

På vinteren var det opp med døra sånn at hun fikk kald luft i ansiktet, eller gå i trappa osv. Det sies at man ikke skal vekke de, men det gjorde altså vi - måtte bare finne metodene å gjøre det på. Det kortet anfall hos vår jente i alle fall.

Ikke godt å oppleve, men det går over etterhvert.

[Anonym bruker]

Datteren min har også perioder med sterk natteskrekk, men nå har vi en god periode. Her har vi nå pinlig nøye leggerutiner hver dag, varmt bad før hun legger seg, tv-en av minst en time før hun legger seg. Leser 2 bøker på senga. Varm melk før tannpuss og vi har kontakt med en søvnterapaut på ressurshelsestasjonen her vi bor:)

 

til tross for dette hadde hun faktisk et mildt anfall idag der hun satte seg opp i sittende stilling og ropte på meg for full hals.

 

Føler med deg:)