Fosterhjem/Beredskapshjem. Noen som har erfaring her??

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Vi har lenge snakket om å bli fosterhjem, og eller beredskapshjem, fordi vi vil dele våre goder med andre som ikke har det like godt.

 

Kan noen fortelle litt som erfaringer?

 

Har lest på buferat osv.

 

Takk:)

[erteposen + 4]

Mine foreldre har vært fosterforeldre i nesten 20 år, og vi har god erfaring med det. Det er først og fremst for tenåringer, men et par yngre har dukket opp. Vi er jo syv søsken selv, så et par til gjorde liksom ingenting. Nå har vi mange bonusøsken, og mange av de klarer seg godt i dag.

 

Vi er avlastningshjem, eller har vært de for to ulike barn de siste 5 åra. Akkurat nå har vi nok med tvillinger, men den første "ungen" vår kommer på besøk til helgen for å hilse på de nye småbrødrene.

 

Jeg skal ikke rosemale, men det er i alle fall for oss som får fostersøsken er lære i livet vi aldri vil glemme og det gir oss et perspektiv på livet som en ikke får på annen måte.

[snaijka]

Det er berikende! Det føles veldig godt å kunne hjelpe barn som ikke har det så godt. Vi var besøkshjem for to fosterbarn i flere år. Det er jo ikke det samme som fosterhjem, men mine foreldre har selv vært fosterforeldre, så jeg har hatt flere fostersøsken. Det er jo ikke bare dans på roser. Alt kommer an på hvor gamle barna er, hvilke forhold de kommer på, om de skal ha kontakt med foreldre etc.. Også har jeg opplevd at det er stor forskjell på hvor god oppfølging det er fra de forskjellige kommunene. Noen er veldig gode, andre skulle vært fratatt jobben!!

 

Har dere muligheten for å åpne hjemmet deres, så vær så snill gjør det. Dere kan virkelig være en avgjørende faktor for hvordan et stakkars barn skal få vokse og utvikle seg i trygge kjærlige rammer.

 

Selv vurder vi å åpne vårt hjem om noen år, når egne barn er blitt større..