Gruer meg til middag sammen med svigers i morgen...

[Anonym bruker]

Gruer meg alltid til å treffe dem, forholdet har blitt anstrengt etter at vi fikk barn, gutten er nå 6 mnd...

De oppfører seg nesten som noen sultne ulver, de virker så desperate og alt de gjør er så krampaktig. Alt skal foregå over hodet på meg, får ikke lov til å holde han selv noe som tydeligvis er veldig viktig for svigermor. Hadde de bare hatt et litt mer avslappet forhold til gutten så hadde alt vært så mye bedre. Det er om og gjøre å susse og klemme og herje mest mulig med han, ender som regel med at han blir veldig sliten av alt maset og han blir survete. Han kan jo ikke ligge på gulvet å leke enda han koser seg med det, virker nesten som om får kramper..

Maser så fælt på med at de skal passe han, et evig mas...

Jeg føler ikke noe behov for barnevakt og ikke vil jeg ha det heller, synes de burde respektere det.

Og trenger jeg det så blir ihvertfall ikke de spurt sånn som de holder på..

Uff, får vondt i magen siden jeg må treffe de i morgen...

Måtte bare få ut litt frustrasjon.....

[Lykken_er_tre]

Tror nesten jeg kunne ha skrevet det innlegget selv jeg, det er helt forferdelig å ha det sånn. Jenten vår er nesten 15 mnd gammel nå og de første ni mnd hennes var ett mareritt før vi hadde en kjempestor konfrontasjon om grenser og privatliv. Så nå har vi det ihvertfall anstrengt og falskt.... veldig dumt siden vi hadde ett veldig godt forhold til hverandre før vi fikk barn.

Men uansett er det som er viktigst at du og dine har det greit og at du ikke skal ha vondt i magen hver gang det ringer på døren eller i tlf.

Gi beskjed og kanskje de forstår? mine svigers gjorde ikke og tripper rundt meg og er nervøse hele tiden, men du er kanskje heldigere?

lykke til uansett:)

[Anonym bruker]

Jeg har det på akkurat samme måte som deg. Det er veldig vondt å ha det sånn! Jeg også gruer meg til hver gang svigers kommer på besøk eller vi skal til de. Når mobilen til samboer ringer er jeg så redd for at det er svigermor som skal mase om et besøk igjen!

Du beskriver svigermoren min - oppfører seg som en sulten ulv og virker veldig desperat. Svigerfaren min er en helt annen person. Han tar alt med ro og stresser ikke med å gjøre ting med barnebarnet sitt hele tiden. Mens svigermor hele tiden dikterer hvem som skal holde han og når.... Overstyrer meg fullstendig.....det er hun som skal bestemme og ha kontrollen.

Sønnen min er nå litt over 1 år, men når han var på den alderen hvor han likte å ligge for seg selv på gulvet med lekene sine, fikk han aldri ligget i ro hos svigermor. Han fikk ikke ligge på gulvet i det hele tatt!!

Hun skulle ha han hele tiden på fanget. Det er sånn mye nå også, selv om gutten min har begynt å gå, for når han er hos folk han ikke kjenner så godt, så sitter han rolig på fanget. Og det irriterer meg!

Han har ikke ro til å sitte på fanget mitt mer, men hos svigermor gjør han det.

Svigermor har maset helt fra gutten min lå i magen min om å få være med på oppveksten hans osv. (Hvorfor skulle hun ikke det??)

Men ser vi henne ofte? Nei, jeg synes ikke det. Vi ser henne kanskje 1 gang pr. mnd - hvis vi er så heldige. Og jeg synes ikke det er nok til at jeg eller sønnen min blir trygge på henne.

Nå maser hun om et nytt barnebarn. Fatter ikke hva den kjerringa tenker på.......Hun har knapt nok tid til det ene barnebarnet hun har.

 

Jeg skjønner akkurat hva du mener med at du ikke vil spørre de om å få sitte barnevakt slik som de maser.

Når de stadig maser om ting, får det motsatt effekt.

Når de hele tiden maser om ting de vil osv med barnet, skyver de oss unna isteden.

Når de hele tiden kommer deg i forkjøpet med å spørre om ting/kreve ting osv, blir gleden av å la de gjøre det borte.

(Når svigermor hele tiden kommer meg i forkjøpet ved å mase om å få mate han, skifte på han, holde han osv, har jeg ikke lyst. Jeg får aldri gleden av å være snill mot henne først - å tilby henne å gjøre det.) Og det er synd!

 

SVIGERMØDRE - VÆR SÅ SNILL Å PRØV Å TA DET LITT MER MED RO!

IKKE MAS - IKKE VIRK SÅ DESPERATE!

Det slår bare tilbake til dere.