Når gubben blir sur og forbanna for at jeg er hormonell...ikke lett...

[Anonym bruker]

..jeg er utrolig opp og ned om dagen,tviler på alt osv...altså,typisk hormonell. Men jeg prøver å forklare at det skyldes hormoner,jeg har sendt han diverse linker om emne,men svarer bare med"betyr det at jeg bare skal godta det her da".Jeg forstår at jeg blir uhyggelig drittkjerring til tider,og er alltid lei for det,men er dårlig på å si unnskyld..og føler egentlig at det minste han kan gjøre(som slipper å bære frem noe som helts,og kjenne at kroppen tar overhånd)ta litt hensyn og lukke ørene eller noe..huff,blir bare så vanskelig å klare det her,når jeg samtidig som jeg ikke klarer å styre det hormonelle på NOEN måte,må krangle med en som oppfører seg like hormonell tilbake,og blir enda mer furten enn det jeg gjør..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg SÅ godt!!!

Jeg har en supersnill og til tider veldig forståelsesfull samboer og er nå gravid i uke33, men akkurat det med humørsvingninger forstår han ikke. Han blir like forbanna tilbake på meg, og det blir de verste kranglene av det. Noen ganger (gjerne de få gangene jeg faktisk HAR noe å være sint for) og da sier han gjerne "Ja, jeg forstår at du er full av hormoner og blir unødvendig hysterisk" og DA blir jeg jo ihvertfall sint!!

Han har lest på nett, han har lest hakespettboken for pappaer der det faktisk står mye bra om sånt, men akkurat når det trengs så er det visst glemt. Det er greit senere når alt har roet seg og jeg har beklaget, men da er det jo litt sent, hadde vært fint om han kunne skjønt sammenhengen med en gang og unngått en krangel.

Jeg har allerede sagt at det er en viss mulighet for at jeg blir sint på han under fødsel og håper han takler det, hvis ikke kan det jo bli stygt.

 

[Anonym bruker]

å fyyy faen .. jeg har det akkurat slik jeg også! har lyst å kvele jævelen til tider!!!!!

[Anonym bruker]

Kan trøste dere med at dere ikke er alene

Humøret mitt har vært helt på bånn den siste mnd, usikker, tvilende å alt går utover mannen.. Det er ikke meningen at det skal gå utover han, men han er den nærmeste å den letteste å skylde på til tider Men når jeg er sånn mot han blir han sånn mot meg også, å da setter det i gang krangler som bare det her.. Får håpe dette går over hehe.. jeg må le litt av det også, for vi VET begge to at det er pga hormoner,men det hjelper ikke!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg! Gubben min er likedan og det er jammen ikke lett å gå på tå under svangerskapet når hormonene bobler over. Hadde bare han prøvd å være meg/gravid i en time så tror jeg han hadde angret på alle gangene han ble sur på dem som er gravid.

IRRITERENDE!!!!

[Anonym bruker]

Uff, høres veldig kjedlig og leit ut. Går ikke alltid ann å styre hormoenenr sine når man er gravid. Heldigviss forstår mannen min det. Han sier at han vet det er hormoer og ikke meg når jeg blir sinna uten grunn.

[Anonym bruker]

Åh, jeg kjenner meg igjen her ja! Det er ikke bare-bare å roe seg ned til et nivå der man kan forklare at dette ikke er ens egen feil når man er midt i kampens hete. Jeg synes også jeg har forklart på en grei og tydelig måte om at dette kan skje, hormoner er troll! Men, det er vel ikke så greit når man ikke har prøvd det selv. Blir mange unødvendig lange krangler og mange tårer pga dette. Jeg er så heldig at jeg greier å samle meg såpass etterpå at jeg sier unnskyld for at jeg for urimelig, meeeeen, det er ikke alltid det blir tatt imot, og da kommer ihvertfall hormonene fram. Tårer og sinne. Jeg føler meg som et trassbarn noen ganger, men oftere føler jeg det er mannen som er trassig.. Ikke lett..