*dum&deiLig*™ Skrevet 28. juli 2009 #1 Skrevet 28. juli 2009 Noen her som har gjort det samme? Kort fortalt: jeg er dårligere en en kreftpasient på sterk cellegift. Anonym Lagt inn for anonym.
gerd Skrevet 28. juli 2009 #2 Skrevet 28. juli 2009 nei, men jeg har vært i kontakt med folk som har tatt abort på grunn av kvalme - de har angret...
rl84 Skrevet 28. juli 2009 #3 Skrevet 28. juli 2009 du tenker nok at d var verdt d når du sitter med den litle i armane
Ettervinterkommervår Skrevet 28. juli 2009 #4 Skrevet 28. juli 2009 Signerer de over, og tilføyer at jeg har vært i nærheten av hvor du er- og i begynnelsen av siste svangerskap var jeg fullstendig sengeliggende i mange uker. Kom meg såvidt på toalettet, klarte ikke å prate, spise- orket ikke å se på tv, være på internett, prate i tlf el ha kontakt med andre mennesker i det hele tatt... Var dårlig etter det også, men ble gradvis bedre. Og nå, med en liten gutt på 2 mnd, er det meste nesten glemt. Nå virker det som en "lett" pris å betale for den lille gutten min; tross andre plager som bekkenløsning (og ikke kunne jeg sykemelde meg pga ikke opptjente sykepengerettigheter), ekstrem halsbrann, mm. Ønsker deg lykke til- og tenk på at du om noen måneder kan sitte der med verdens nydeligste lille baby på fanget. Ikke gi opp!!!
Bettybu Skrevet 28. juli 2009 #5 Skrevet 28. juli 2009 En som har vært plaget av ganske så plaget av kvalme, merket nesten ikke noe av det i svangerskap nr 2... (dvs svangerskap nr 2 og 3)Vel å merke to tette svangerskap!! aldersforskjellen på de to barna er 4-5 mnd... Hun har ett eldre barn..ca 9 år eldre..da var hun også meget dårlig.. Så hiv deg på nestemann med en gang du har fått ut babisen!! Thi-hi!! Å sammenligne det med kreftpasient var forresten usmakelig!!
Daisy :) Skrevet 28. juli 2009 #6 Skrevet 28. juli 2009 Nei det blir for drøyt å ta abort pga kvalme.......jeg var inn og ut av sykehus det første 14 ukene, (begge gangene) så noen blir mer dårlig enn andre sånn er livet, sorry.
-mammsen-fikk tulle 060606 Skrevet 28. juli 2009 #7 Skrevet 28. juli 2009 Greit med totette men at det er 4-5mnd i aldersforskjell på dei to barna var litt knapp tid syns eg...... Var mega kvalm eg ogås med nr 1 og spydde konstant dei første 5mnd men da roa det seg. Falt meg aldri inn å ta abort av den grunnen..... Sv.skap nr 2 var heilt anderledes, spydde nesten ikkje i det heile tatt!!!
♥Cherrypie♥ Skrevet 28. juli 2009 #8 Skrevet 28. juli 2009 jeg var så syk at jeg spøy galle å hadde smerter i magesekken ALL THE TIME å spøy å kaldsvetta til uke 20 (fra uke 5).var helt jævlig måtte på sykehus også siden jeg var dehydrert i uke 8. men uansett det er stygt gjort bare pga kvalmen!-dessuten kan det hende kvalmen vil sitte i enstund til å man vet aldri når den vil gå over heller..så abort høres HELT teit ut i mine ører..
Linchen Skrevet 28. juli 2009 #9 Skrevet 28. juli 2009 Kjenner jeg blir mektig provosert her... Skal prøve å beherske meg... Så denne personen vurderer altså å ta bort et friskt liv fordi hun er i elendig form i svangerskapet? Det står da vel ikke om livet verken for henne eller barnet??? Kjære vene, her må man bare holde ut.
playground princess Skrevet 28. juli 2009 #10 Skrevet 28. juli 2009 Har du hatt kreft og gått på sterk cellegift?
klovnebukse Skrevet 28. juli 2009 #11 Skrevet 28. juli 2009 Nå etterspør vel HI andre som har vurdert det samme, og ikke noen som sier at det er stygt gjort og høres helt teit ut. Kan ikke dere som ikke har noe med HIs spørsmål å gjøre bare holde kjeft? Du Cherrypie kunne jo ha svart saklig med at selv om du også hadde ekstrem kvalme så vurderte du ikke abort, og at det var verdt det selv om du spøy galle?
klovnebukse Skrevet 28. juli 2009 #12 Skrevet 28. juli 2009 Man kan jo dø av underernæring, så hvis det er slik at hun spyr opp alt, og ikke en gang sykehuset kan hjelpe så er det vel potensiell livsfare for henne.
tresøtesmå-torødogenblå Skrevet 28. juli 2009 #13 Skrevet 28. juli 2009 Hjelpe meg som dere svarer! Det er faktisk ikke spesielt merkelig å vurdere dette i den tilstanden. Jeg tror ikke mange av dere har observert en ekstremt kvalm gravid på nært hold. Det har jeg, og hun ble faktisk så dårlig og deprimert av det at hun også var på nippet. Men hun holdt ut, og nå har hun snart tre barn. Med alle tre har hun spydd flere ganger om dagen hele svangerskapet, kommet ut i størrelse 34 (ca 170 cm høy....) rett etter fødsel. Da hun ble gravid med tredjemann fikk hun rett og slett råd om å ta abort av legen. Hun ble jo kjempesint, men tok ikke imot rådet. En hun lå sammen med, valgte å følge legens råd... Man er ikke ved sine fulle fem i denne tilstanden. Frekke svar hjelper ikke!
Linchen Skrevet 28. juli 2009 #14 Skrevet 28. juli 2009 Mulig jeg er hårsår fordi jeg har et prøverørsbarn og har mistet en bror i kreft(da han var 17 år) + mistet flere andre familiemedlemmer i kreft . MEN - liker ikke tanken på at man velger bort barn.
Daisy :) Skrevet 28. juli 2009 #15 Skrevet 28. juli 2009 Jo er jo endel her som har vært syke selv....jeg også, som du ser om du leser innlegg :0 Nei man er ikke sine fulle fem i en syk tilstand, men ingen grunn til abort!! Om det er fare for liv pga lite veske ol blir man lagt inn å får flytende næring.
Honningmelon Skrevet 28. juli 2009 #16 Skrevet 28. juli 2009 Du får ingen sympati fra meg. Min bestevenninne var kjempedårlig i 5 mnd (tvillinger). Var inn og ut av sykehus, ble deprimert av at hun var så dårlig, spydde dagen lang. Tanken på abort slo henne ALDRI!
CB-BabyBoy Skrevet 28. juli 2009 #17 Skrevet 28. juli 2009 Jeg merker jeg også blir provosert, men pga svarene her. Jeg har tatt den bestemmelsen at min sønn får ikke søsken ene og alene fordi jeg nekter å gå gravid igjen pga ekstrem kvalme og oppkast. Derfor skulle jeg mot all formodning ende opp som gravid (tar alle mulige forhåndsregler), så ville jeg faktisk vurdert det. Vet ikke om jeg ville klart det, men det måtte jeg tatt der og da. Jeg har kun 3 positive minner fra de mest grusomme 9 mnd i mitt liv; de 2 ultralydene vi tok og når lillegutt kom ut. Alt annet for meg fortoner seg som et sammenhengende mareritt hvor jeg ikke klarte annet enn å enten ligge på sofaen eller badegulvet. Det å hele tiden måtte være forberedt på at du vil spy; du kan ikke gjøre noen ting delvis fordi du ikke orker og fordi du ikke vil spy i offentlighet. Du spiser kun for å ha noe å kaste opp og du må velge ut hvilken mat som er "best" å kaste opp. Det er TULL å si at man glemmer, akkurat som man glemmer fødselssmerter.. Da er man god til å fortrenge ting for dette her vil jeg aldri glemme. Greit nok det hender man ikke blir dårlig med nr 2, men den sjansen vil jeg faktisk ikke ta.
Bettybu Skrevet 28. juli 2009 #18 Skrevet 28. juli 2009 Hehe, 14-15 mnd... ramlet vekk et ETT tall....
Nemlig Skrevet 28. juli 2009 #19 Skrevet 28. juli 2009 Husker jeg tenkte tanken, men vurderte det aldri seriøst. Synes også det er forkastelig å sammenligne med kref.
Gjest Skrevet 28. juli 2009 #20 Skrevet 28. juli 2009 Herregud for noen svar hun får!!! Svar på det hun spør om, ikke høgg! makan!
lÅktiHaUDe Skrevet 28. juli 2009 #21 Skrevet 28. juli 2009 Dette er ikke snakk om vanlig svangerskapskvalme dere. Jeg har hatt det selv og må si at jeg ba jordmoren bestille time til meg for abort enda jeg er mot det. Hun sa til meg at det var ikke jeg som ville ta abort. Heldigvis så beholdt jeg og vi har ei nydelig jente. Jeg krøp inn på kontoret hennes for jeg klarte ikke gå, ikke klarte jeg å spy heller. Heldigvis sa jordmor for ellers hadde jeg vært totalt dehydrert. Hun sa at det var ekstremt sjelden at noen ble så kvalm. Nå snakker jeg om en streng og myndig jordmor som mente vi måtte tåle det meste og at man ikke fikk sutre pga litt kvalme. Men hun såg at dette ikke var vanlig svangerskapskvalme og trøstet meg og støttet meg. Jeg fikk tabletter men ingenting hjalp. Hun ville legge meg inn på sykehus men jeg slapp siden jeg ikke kastet opp. Ble bare nøye fulgt opp med tlf og oppmøte. Gikk over etter ca 4 uker for meg da heldigvis ) da hadde jeg bare vanlig svangerskapskvalme noen uker. Dette er det værste jeg noengang har opplevd og jeg ber dere om å være forsiktig med å uttale dere om dere ikke har opplevd dette. Husker lite fra denne perioden faktisk tror jeg var helt i min egen verden, men vet jeg hadde problemer med søvn også fordi jeg var så kvalm.
Gjest Mylian&A.V+2til:-)) Skrevet 28. juli 2009 #22 Skrevet 28. juli 2009 Jeg syns ikke cellegiftreferansen er veldig rar i det hele tatt.. Noen gravide er så kvalme at de faktisk får kvalmestillende som også cellegiftpasienter får. Men det vet veldig få, selv om "alle" her inne har hatt hyperremesis så er tilstanden veldig sjelden. Noen er så dårlig at de ikke får næring og ikke klarer noe som helst. Det kan hemme de i 40 uker og gjøre en deprimert og syk pga underenæring. Da ligger ikke grunnlaget for et godt svangerskap,barsel eller permisjonstid til rette. Er HI så kvalm så forstår jeg faktsi kat hun ønsker abort - og jeg tror nok jeg ville gjort det selv. Blir oppgitt når noen av dere skriver "var gravid med tivllinger - men tanken på abort slo henne aLDRI!" - så irrelevant for HI da. Tanken har jo slått henne så hun trenger ikke høre hvor "fæl" hun er. Sjokkerende lite empati å spore her inne.. Selv var jeg uhorvelig kvalm og tenkte flere ganger at jeg nå angret og hadde jeg visst dette ville jeg aldri blitt gravid. Nå er kvalmen tidvis plagsom men jeg overlever. Det er faktisk ikke sikkert HI gjør det, alvorlig svangerskapskvalme kan være dødelig..
Tokatter_USA Skrevet 29. juli 2009 #23 Skrevet 29. juli 2009 Jeg synes heller ikke cellegiftreferansen var usmakelig. Hun mente vel ikke selve sykdommen, men alle vet jo hvor kvalm man kan bli av behandlingen. Hva ellers skulle hun sammenligne med? Ekstrem svangerskapskvalme er jo langt bortenfor vanlig sv. skapskvalme.
Nemlig Skrevet 29. juli 2009 #24 Skrevet 29. juli 2009 Synes det er usmakelig fordi jeg kjenner flere som har dødd av kreft og vet hvor forferdelig en slik behandling er, ikke minst psykisk. Det vil si, jeg kan bare tenke meg hvor grusomt det må være. Å ikke vite om man overlever eller ikke, man er faktisk dødssyk. Jeg har aldri hørt om noen som har dødd av ekstrem svangerskapskvalme! Ja, det er grusomt der og da og kan faktisk vare i 9 måneder, men man vet at man ikke dør av det, man vet grunnen og man vet at som regel kommer det noe veldig godt ut av det. Virker jo ikke så meningsløst da. Selv var jeg veldig plaget av kvalme i mitt andre svangerskap, og som jeg skrev var tanken der - men ikke seriøst. Var sengeliggende i fire måneder, men da ble det heldigvis bedre. Var dessuten ikke sånn at jeg ble lagt inn, så at andre har det verre er nok sant. Så jeg kan skjønne at folk tenker tanken, likevel synes jeg det blir litt på kanten å sammenligne det med dødssyke mennesker.
tresøtesmå-torødogenblå Skrevet 29. juli 2009 #25 Skrevet 29. juli 2009 Nemlig: DU har aldri hørt om noen som har dødd av ekstrem svangerskapskvalme. Det betyr ikke at det ikke har skjedd, skjønner du. Min venninne, som faktisk selv var døden nær, fikk høre om flere som har dødd av ekstrem svangerskapskvalme av legen. Fordi de ikke fikk hjelp, selvsagt, men det er faktisk ikke umulig å dø av det. Selv om du ikke har hørt om det. Og selv om kreft er en verre ÅRSAK til kvalmen enn graviditiet, kan vel selve kvalmen være verre for enn gravid enn for en kreftsyk likevel?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå