senabort..

[Anonym bruker]

Noen som har tatt en senabort her?

Og kan fortelle meg om deres situasjon oppi det?

Har et vanskelig valg forran meg.. !!

[Anonym bruker]

Jeg har lagt hodet mitt på bim-hoggestaben før, og jeg kan gjøre det igjen. Som alltid er det fordi KANSKJE noen kan få hjelp i å høre min historie. Det er ikke noe jeg er stolt av, og hver eneste stygge kommentar kommer til å svi som en skarp kniv i hjertet mitt. Men jeg hater meg selv allerede så mye for det jeg gjorde at dere kan ikke ødelegge meg mer. Så bare kjør på.

 

Jeg var raskt gjennom en nemndavgjørelse, som så problemene og lot meg gjennomføre prosessen. En prosess som egentlig er straff nok. Men mine egne tanker fra mitt eget hode er det som har vært hardest å gå igjennom.

 

På sykeuset ble jeg korrekt tatt vare på med høflig avsky. Jeg fikk noen piller og sprøyter, lå i mange timer og ventet, med jevnllig påfyll av prostaglandiner og smertestillende. Når først vannet gikk var det raskt og smertefullt unnagjort før jeg satt med mitt lille barn i hånda og gråt noen bitre tårer over livet som aldri fikk leve. Så sa stemmene i hodet at jeg kunne da ikke gråte når det var mitt valg. Og da stilnet jeg i lang tid.

 

Men til slutt gjør følelsene akkurat som en verkebyll; de finner veien ut samme hvor godt de blir stengt inne. Og det har tatt laaang tid å komme i gjenge. Ofte tenker jeg på hvordan livet ville vært med en liten en som ville ha unnagjort sin første bursdag for ikke lenge siden. Jeg er fortsatt glad for at jeg ikke bar fram dette barnet. Jeg vet at jeg tok rette beslutning. Men allikevel tenker jeg på det ganske ofte.

 

Selve utdrivelsen ("fødselen") skjer Hardt og brutalt. Ferdig med det. Du må regne med smerter, gørr og blod. Og synet av et foster i utvikling er noe av det vakreste og vondeste på samme tid.

 

Det som skjer i din egen psyke underveis og etterpå har du ingen kontroll over og det kommer til å bli en lang prosess hvor du bare må prøve så godt du kan å holde hodet over vannet og tenke framover. Det er viktig å ha god støtte. Jeg vil også anbefale deg å skrive ned alle de beste grunnene til å gjennomføre aborten. Så har du noe konkret å søke til når følelsene tar overhånd.

 

Jeg ønsker deg lykke til i valget ditt med hele mitt hjerte og håper du gjør det som er best for barnet og deg.

[Anonym bruker]

Hvorfor valgte du abort?

[Anonym bruker]

Jeg har sett dette litt fra "andre siden", som ansatt på en gynekologisk avdeling en kort periode. Men jeg hadde ikke med noen aborter å gjøre. Jeg vet bare hva som foregikk. Og jeg så "resultatet" av to senaborter, på skyllerommet.

 

De aller fleste var unge jenter, som bare var litt trege med å gjennomføre en abort. Derfor ble det senabort. Legene ville helst holde litt på jentene etterpå, til de kunne vurdere litt rekasjonene deres i etterkant. En reagerer nok veldig forskjellig på en slik erfaring. Jeg vet at noen først kan få reaksjon etter abort opp til et år etter. Men jeg vil tro reaksjoner ved en senabort kommer ganske så med en gang, da det er en slags fødsel de er gjennom.

 

Vil tro dette ikke er et lett valg, og en bør tenke seg godt om. Og om en blir alene og derfor ønsker aborten, så bør en tenke over at en alltid vil klare seg, også økonomisk.

[Gjest]

Legalisert barndrap...grusomt...

[Anonym bruker]

Synes det er helt greit. Flere burde tatt abort, verden er full av mennesker fra før.

[V.A.B]

Ikke noe sjokk for noen sikkert at jeg er enig.

[Anonym bruker]

Så flott at dere MÅ svare sånt dritt.

 

HI, kanskje Beholde barnet? debatten er et bedre sted å starte? Sjeldnere at de trådene ender i grums. Eller lese gamle innlegg om senabort der.

 

Lykke til med det vanskelige valget!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en sen abort for 5 år siden.

 

Jeg ble pressa av barnevernet,var 15 år.

 

Jeg ANGRER MEG IHEL fordi jeg lot meg presse! Gråter hver dag over lille barnet. Nå også,i skrivende øyeblikk.

 

Anbefaler deg ikke til å gjøre det,det kommer til å sette så dype spor i deg etterpå at du kommer ikke til å klare å tilgi deg selv. Slik føler iallefall jeg det!